er det på tide å pakke sammen?

[Gjest sliten]

Kall meg masete, grinete, klagete eller akkurat det dere selv vil,- men skal ikke et ekteskap og et hushold behandles av to? Jeg trodde det før, men nå er jeg virkelig i tvil. Jeg er 24, gift med en mann på 34 og vi har to barn sammen på 4år og 8 mnd sammen. Vi venter enda et barn nå i juni og etter forrige svangerskap rakk ikke bekkenet mitt å bli bra før nestemann var på vei. Jeg sliter med bekkenløsning og veldig mye hodepine og tretthet. I husholdet er det jeg som har ansvaret for absolutt ALT untatt å bære ut søpla, det er hans oppgave. (Bare han kunne husket det før det ble to poser i matavfall, søppel og på badet) Det er også jeg som har ansvaret for hva han skal ha på seg når vi skal noe og for at klærne hans blir lagt inn i skapet hans.To ganger i dette svangerskapet har jeg våknet med blødninger, og legen mener det er pga overanstrengelser. Vet dere hva mannen min gjorde da jeg vekte ham og sa jeg blødde? Ja vel, det er ikke noe å gjøre med det. Og så sovnet han igjen! Denne siste gangen var det enda kortere svar å få, for det var bare et javel før han sovnet igjen. I går nyttårsaften ble vi enige om at jeg kunne ta meg et par glass vin, men min mann som har drukket 3 ganger siden vi traff hverandre for 5 år siden fant plutselig ut,- etter at jeg hadde drukket vinen selvfølgelig, at han skulle drikke! Han ble direkte drita og tilbrakte 5 timer i morges på badet før han la seg. I tillegg oppdaget jeg blodspor igjen i går, og det var han også klar over. I dag har han sittet i sofaen og sett på tv og overlatt til meg å reise alene til svigers for å hente barna. Det er et stykke å kjøre alene i snøføyka. Jeg er alltid den slemme og det synes vel de som leser dette også. Ta det med ro,- det er jeg vant med! Fra jeg var 8 år og hele veien frem til i dag, har det alltid vært jeg som har vært den store syndebukken. Er det noen som synes jeg er berettiget å klage innimellom???

[Gjest hawkwind]

Mannen din er en levning fra eb svunnen tid - reiste du tilbake til 1800-tallet eller 1700-tallet for å finne ham?

Fra spøk til alvor; mannen din må skjerpe seg. Husarbeid skal deles 50/50, ved sykdom som du har skal han yte betraktelig mer enn 50% av alt husarbeid.

Det bør være et absolutt og ufravikelig krav fra din side.

MAO - ja, du har grunn til å klage. Og undertegnede er mann.

[Gjest Alberto]

To ord om mannen din : JÆVLA DRITTSEKK !!!

[Gjest starseed]

Mannen din er en levning fra eb svunnen tid - reiste du tilbake til 1800-tallet eller 1700-tallet for å finne ham?

Fra spøk til alvor; mannen din må skjerpe seg. Husarbeid skal deles 50/50, ved sykdom som du har skal han yte betraktelig mer enn 50% av alt husarbeid.

Det bør være et absolutt og ufravikelig krav fra din side.

MAO - ja, du har grunn til å klage. Og undertegnede er mann.

Herregud da jente. Dette er noe av det verste jeg har hørt. Hvilket liv har du? Du kaster jo bort livet ditt på å rydde og stelle for to + alle barna, og kunne ha fått det mye lettere UTEN han. I et samliv skal det deles på arbeid slik at man blant annet får litt tid sammen.

Slik som du har det har du aldri tid for deg selv og knapt nok tid til å tenke på helsen din. Og det er IKKE slik livet skal være.

Nå sier ikke jeg at du SKAL reise fra han,(men jeg fraråder det heller ikke.)Skiv en liste med fordeler og ulemper ved å bo med og uten han, og se hva du kommer frem til.

Uansett bør du gi han en kraftig advarsel om hva som kommer til å skje hvis han ikke skjerper seg!!

[maggen]

Du har din fulle rett til å klage og du er ikke slem.

Jeg har det på samme måte her hjemme, jeg gjør alt, har bekkenløsning, ei lita tulle på 4 uker og en stor gutt på 2,5 + en kjempebaby på 42 år, og siden jeg kom hjem fra sykehuset, skulle en tro at det var han som hadde født slik han ligger å drar seg. Nå skal ikke jeg klage, det var ditt innlegg. Jeg ville bare si at det er flere i din situasjon og du er ikke slem og det er heller ikke jeg. Vi var litt uheldige da vi valgte oss mannfolk.

Lykke til!

Ps: Jeg er på vei ut døra, alt er pakket...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei sliten!

Slik jeg oppfatter din situasjon, må du ta rev i seilene før du stuper. Jeg er redd din mann ikke ser ditt behov. Derfor må du gjøre noe med det selv.

1. Begynn med å fortelle mannen din hvordan du har det (selv om du har gjort det mange ganger før. Planlegg hva du skal si, gjerne i punkter. Skriv det gjerne ned også, så kan han få det hvis han ønsker.

2. Ta kontakt med helsesøster eller legen vedr. helsen din.

3. Ring til Familiekontoret for råd for hvordan du skal planlegge å gå fra han , hvis det er det du vil.

4. Dersom mannen din "våkner", kan du be han følge med deg til Familiekontoret for parsamtale.

[Gjest sliten]

Du har din fulle rett til å klage og du er ikke slem.

Jeg har det på samme måte her hjemme, jeg gjør alt, har bekkenløsning, ei lita tulle på 4 uker og en stor gutt på 2,5 + en kjempebaby på 42 år, og siden jeg kom hjem fra sykehuset, skulle en tro at det var han som hadde født slik han ligger å drar seg. Nå skal ikke jeg klage, det var ditt innlegg. Jeg ville bare si at det er flere i din situasjon og du er ikke slem og det er heller ikke jeg. Vi var litt uheldige da vi valgte oss mannfolk.

Lykke til!

Ps: Jeg er på vei ut døra, alt er pakket...

Er det virkelig noen som skjønner hva jeg mener? Dette var utrolig deilig å lese,- TAKK alle sammen! Vet ikke ennå om jeg er tøff nok til å ta neste steget, men det hjelper veldig å høre at noen er på min side også. Jeg har aldri bodd alene, og tanken på å gjøre det med tre barn er skremmende. Lurer faktisk på om jeg skal vise ham hva dere og jeg har skrevet her, sånn at han kanskje forstår hvordan han oppfører seg. I allefall skal dere ha en stor takk alle dere som har tatt dere tid til å lese om min hverdag og mine følelser. Tusen takk!