Stor aldersforskjell

[fresja]

I utgangspunktet mener jeg at ektefeller bør ha noenlunde samme alder. Men har man først forelsket seg i en med "feil" alder, er det vanskelig å bryte...

Jeg synes det er tull når jeg ser i kontaktannonser at noen søker etter personer som er 10-20 år eldre eller yngre.

I dag i moden alder er jeg glad for at jeg ikke fant en som var 20 år eldre. Kunne ikke tenkt meg en mann i 70-åra.

[Gjest jentejente23]

Kjærligheten har ingen alder.

Du er nok "bare et offer" for fordommer og uvitenhet.

Dere vil nærme dere hverandre, etter som årene går.

Så fremt du ikke føler at du har for mye "ulevd" liv, så vær i kjærligheten.

Ei med erfaring.

Klem.

Takk for fint svar!

[Icora Panter]

Jeg er 23. Han er 43. Har dere barn? Hvordan har dere det i dagliglivet? Seksuelt? Hvor gamle er dere?

Jeg er 19, og han er 35. Så det er ikke noe barn inne i bildet..

Vi har det utrolig bra i hverdagen! Ikke noe i veien med sexen heller

For å si det sån så har jeg lært kjempe masse av han. Og han har kanskje lært litt av meg når det gjelder yngre generasjon..

Ikke bry dere om hva andre sier i vertfall.. De vet ikke hva de snakker om bestandig.

Gjett hvor mange som mente jeg var en skrue rar.. Men nå etter et halvt år elsker de ham og håper vi holder sammen lenge!!

[Gjest bebba]

Det er vanskelig å mene noe om ditt forhold uten å vite noen ting. Personlig kan jeg si at jeg som ikke er i et forhold synes det ville være rart å bli sammen med en som er pensjonist. Hvis jeg møtte en pensjonist og ble glad i han var det sikkert helt greit. Jeg ville også bli betenkt hvis døtrene mine kom hjem med noen som nærmet seg min alder, jeg ville begynne å lure på forskjellig livserfaring. Du må først og fremst finne ut av dette selv. Er du i tvil, så finn ut hvorfor.

[Bård]

Det er da ikke _så_ voldsomt. Er gift med en som er 14 år eldre,- og det var det som var riktig for meg - tror ikke det hadde betydd så mye om han hadde vært 6 år eldre enn det heller...

Dette må vel være et nokså ufarlig innlegg å skrive under fullt navn, snarere enn under "Ikke nick just nu"?

[Bård]

Tenk deg at du får en datter i år, og at en av dine jevnaldrende kamerater blir sammen med henne om 20 år.

Dette handler om livserfaring. Hvis du tror at du og kjæresten din jevnbyrdige i dag: Mener du virkelig også at din datter om 20 år, som 23-åring, vil være på jevnbyrdig med en av vennene dine, da som 43-åring? Det må vel i så fall være en temmelig evneveik venn, eller hva?

Jeg håper i hvert fall at JEG (som snart nærmer meg 43) har LITT mer livserfaing enn de 20-åringene jeg har rundt meg i det daglige (jobber ved et universitet).

Skjønt: Jeg ser jo at hvert eneste russekull insisterer på at de i og med opptak ved universitetet og vel gjennomført ex.phil. + første samleie mener å ha kommet over en del visdom som ingen andre før dem har oppdaget...

Og NB: Jeg (og vi andre som er her) kan selvsagt ikke uttale meg/oss om DITT konkrete forhold til dette spesielle mennesket. Vi må svare ut fra en GENERELL kunnskap om hva som NORMALT er lurt når det gjelder aldersforskjeller.

Når det gjelder DITT forhold ror jeg fortsatt det lureste spørsmålet å stille seg selv er "Hvorfor følte jeg egentlig behov for å spørre om dette? Burde jeg ikke bare sett det som en helt naturlig selvfølge at vi kunne bli et helt fint par?".