Et stort spørsmål....

[Mann i 40åra]

Hva skal vi egentlig kunne forvente av et samliv ? Stiller vi for høye forventninger til hva livet skal gi oss ? Er det noe i det gamle ordtaket om at gresset ikke er grønnere på den andre siden ? Min bakgrunn for å stille disse spørsmålene er at jeg i lang, lang tid har levt i et platonisk ekteskap. Fruen har rett og slett ingen lyst lenger. Faktuem er at vi i praksis lever sammen som gode venner og ikke som et ektepar. Jeg må også gjøre oppmerksom på at vi er i en situasjon hvor "tidsklemma" (som det er så mye skriving om for tiden) ikke er årsaken til den manglende lysten. Den er bare borte, og hun har heller ikke behov for å prøve å finne tilbaketil lysten.. Min egen lyst er fortsatt meget stor og irritasjonen over å føle at en av de viktige byggesteinene i et ekteskap er smuldret bort, blir større og større. Så kommer det store spørsmålet : Er det feil av meg å tenke at et godt seksualliv er så viktig at jeg bør tre ut av forholdet, eller skal jeg bite tennene sammen og fortsette å være en "munk" resten av livet ? tankene mine går i retning av at et samliv uten sex ikke kan fungere i lengden sålenge begge parter ikke er enig i at det er OK ....

[Pella]

Hei du.

Et nokså vanlig problem.

Jeg tror at dette er noe du må "innfinne" deg med. Å gå fra en person du er glad fordi man ikke får stilt de seksuelle behovene som man ønsker, syns jeg er "over the top".

Det er klart at man har behov for nærhet i et samliv, men setter du virkelig sexen høyere enn alt det andre du har sammen med henne?

Du som er i miden av livet, vet vel at alt går i bølgedaler. Dette elementet er vel også en av de utfordringene livet stiller oss, som vi bare må takle.

Sett opp en pluss kolonne og en minus kolonne...

Lykke til.

[fuji1365380447]

Mennesker er forskjellige, og har ulike behov for nærhet, fysisk kontakt og sex.

Men jeg tror ikke at noen, selv ikke din kone, kan være tilfreds med å leve i et ekteskap helt uten seksuell nærhet.

Jeg (er kvinne) ville ikke kunne leve med vissheten om at jeg ikke skulle ha sex resten av livet, og det syntes jeg ikke at du skulle slå deg til ro med heller.

Jeg syntes at man kan kreve en viss respekt for at man som menneske har behov for å bli sett - også på det seksuelle planet.

Jeg syntes at din kone svikter deg ved å ikke engang ønske å jobbe med problematikken. Jeg syntes at du burde ta dette opp for alvor - fortelle henne hva det gjør med deg som menneske å leve i et ekteskap uten sex.

Lykke til!

[Lady 2004]

Hva en kan forvente i et ekteskap? Det er veldig individuelt og opptil hver enkelt.

Ekteskapet/forholdet er mye av det dere gjør det til selv.

Men det viktigste for deg nå er jo å finne ut om du virkelig er villig til å ha det sånn fremover.

Sex er så mye mer enn samleie,og noen ganger kan det være godt å bare kose på andre måter også. Viktig at hun er innstilt også,noe du forteller at hun ikke er.

Å mase gjør det bare verre,men hvorfor ikke prøve å gå til sexolog?

Syntes du skal snakke med henne om dine behov, meninger og mål fremmover, samt hva du forventer av henne osv.

Det kan jo også være mangen grunner til at hun ikke vil,desto viktigere er det at dere er 100% åpen og ærlig med hverandre.

Syntes hun det er kjedelig?

Hva med å prøve noe nytt,massere hvarandre fra topp til tå med en olje, munn sex,oralsex,se pornofilmer,levende lys o.l bare å slippe fantasien løs. kun den som setter grenser.

Jeg mener at sex generelt har veldig mye å si i et forholdt,men det må pleies og og ha næring. Slik med forholdet generelt for at man skal få det godt.

Sex er jo noe av det mest fantastiske som finnes, så jeg forstår ikke helt det med å ikke orke/ville.

Det skal være hengivenhet mellom to mennesker, og ingenting er finere måte å vise sin kjærlighet til hverandre på. Men det kreves to da.

viktig at du ser på eller tar hensyn til de verdier DU setter høyset i et forhold.

Etter min oppfatning,så tar dere hvarandre som en selvfølge om dere lever som venner. Og det blir jo feil.

Man kan selvsagt ikke være forelsket hele livet,for forelskelsen går over til kjærlighet.Men jeg syntes man bør lære å sette større pris på hverandre. Gi hverandre oppmuntring og masse kjærlighet. Viktig å sette av tid til det.

Prøv å ikke planlegge de gangene dere eventuelt skal ha sex.Så langt det er mulig da.Da blir det vellykket.

Nei, huff ble laaaaangt innlegg dette her,håpe du fikk med deg noe ihvertfall.

Lykke til!

[Mann i 40åra]

Mennesker er forskjellige, og har ulike behov for nærhet, fysisk kontakt og sex.

Men jeg tror ikke at noen, selv ikke din kone, kan være tilfreds med å leve i et ekteskap helt uten seksuell nærhet.

Jeg (er kvinne) ville ikke kunne leve med vissheten om at jeg ikke skulle ha sex resten av livet, og det syntes jeg ikke at du skulle slå deg til ro med heller.

Jeg syntes at man kan kreve en viss respekt for at man som menneske har behov for å bli sett - også på det seksuelle planet.

Jeg syntes at din kone svikter deg ved å ikke engang ønske å jobbe med problematikken. Jeg syntes at du burde ta dette opp for alvor - fortelle henne hva det gjør med deg som menneske å leve i et ekteskap uten sex.

Lykke til!

Takk for fornufige svar :-)

Vel.. min kone og jeg har snakket mye og lenge (flere år..) om dette, og jeg tror faktisk hun godt kan leve resten av livet uten nærhet og sex. For meg fremstår et videre liv på den måten helt meningsløst. Nærhet må jo være DEN byggesteinen i et forhold som alt annet hviler på. jeg funderer dessuten på hva et kjølig forhold egentlig gjør med meg som menneske ...

Spørsmålet er jo om jeg skal se på det som et nederlag å gå ut av et forhold hvor bitterhet utvikler sed til den dominerende følelsen.

[Gjest mye vil ha mer]

I et ekteskap skal man jo ta vare på hverandres behov,men du kan jo ikke tvinge henne til å få tilbake lysten.

Samtidig er det rart om hun ikke viser forståelse for at dette er vanskelig for deg. Hadde jeg vært henne ville jeg for din skyld ha oppsøkt lege, sexolog. Noen som kanskje kunne hjelpe.

Jeg mener at sex er et viktig "lim" i forholdet. Skal man leve uten så må begge parter føle at det er greit.

Vet at jeg ikke hadde klart å leve i et slikt forhold i lengden.

Men samtidig er det ikke lett å oppløse et ekteskap når man elsker vedkommende.

Dette må du føle på selv, hva som i lengden blir riktig for deg.

Din kone må, om hun ikke vet det allerede, få vite hvor mye dette betyr for deg.

Kanskje dere kan finne ut av det sammen....

lykke til.

[Lady 2004]

Jeg ville ikke hatt det slik i et ekteskap. Hun frarøver jo deg det beste i livet og mye av meningen med forholdet deres også. Hadde JEG hatt det sånn, vil jeg sterkt vurdert å gå ut av forholdet, ja.

[Lady 2004]

Takk for fornufige svar :-)

Vel.. min kone og jeg har snakket mye og lenge (flere år..) om dette, og jeg tror faktisk hun godt kan leve resten av livet uten nærhet og sex. For meg fremstår et videre liv på den måten helt meningsløst. Nærhet må jo være DEN byggesteinen i et forhold som alt annet hviler på. jeg funderer dessuten på hva et kjølig forhold egentlig gjør med meg som menneske ...

Spørsmålet er jo om jeg skal se på det som et nederlag å gå ut av et forhold hvor bitterhet utvikler sed til den dominerende følelsen.

Vet hva du opplever, og dette er med på å bygge opp en bitterhet som igjen vil utvikle seg.

Gjør det du føler er best.

Mener ikke noe vondt mot henne, men syntes du burde ta hensyn til dine behov og gå ut av forholdet.

[fuji1365380447]

Takk for fornufige svar :-)

Vel.. min kone og jeg har snakket mye og lenge (flere år..) om dette, og jeg tror faktisk hun godt kan leve resten av livet uten nærhet og sex. For meg fremstår et videre liv på den måten helt meningsløst. Nærhet må jo være DEN byggesteinen i et forhold som alt annet hviler på. jeg funderer dessuten på hva et kjølig forhold egentlig gjør med meg som menneske ...

Spørsmålet er jo om jeg skal se på det som et nederlag å gå ut av et forhold hvor bitterhet utvikler sed til den dominerende følelsen.

Jeg tror ikke at du skal være så opptatt av å fordele skyld - om hvem som har mest ansvaret for nederlaget osv..

Jeg kan ikke vite dynamikken i deres forhold, men jeg kan fortelle deg at jeg kjenner den bitterheten du snakker om. Bitterheten som kommer ved å ikke bli sett, ikke blir satt pris på.

Lyst skal være glede og ikke skam.

Jeg syntes ikke at du skal se på det som ditt nederlag, hvis du velger et liv der du får mulighet til nærhet og erotikk. Jeg syntes at det må være en menneskerett å søke etter nettopp det!

[Mann i 40åra]

Jeg ville ikke hatt det slik i et ekteskap. Hun frarøver jo deg det beste i livet og mye av meningen med forholdet deres også. Hadde JEG hatt det sånn, vil jeg sterkt vurdert å gå ut av forholdet, ja.

Jo,jeg føler at nærhet er det som skal være limet i et forhold og at det er uholdbart å leve slik i lengden, men så er jeg tilbake til det jeg startet med ... Hvor mye skal man egentlig forlange av livet ? Vi har det rimelig bra g fungerer bra sammen sånn rent praktisk i det daglige, så skal man si seg fornøyd med det og ikke forvent et perfekt liv på alle områder i livet ? Hvor mye vekt skal man legge på nærhet ?

Nå må jeg dessuten legge til at jeg i dette forholdet i øyeblikket stiller små krav. Sex er helt utelukket, og selv det å "bare" ta på føles som avskylelig for min kone.

[fuji1365380447]

Jo,jeg føler at nærhet er det som skal være limet i et forhold og at det er uholdbart å leve slik i lengden, men så er jeg tilbake til det jeg startet med ... Hvor mye skal man egentlig forlange av livet ? Vi har det rimelig bra g fungerer bra sammen sånn rent praktisk i det daglige, så skal man si seg fornøyd med det og ikke forvent et perfekt liv på alle områder i livet ? Hvor mye vekt skal man legge på nærhet ?

Nå må jeg dessuten legge til at jeg i dette forholdet i øyeblikket stiller små krav. Sex er helt utelukket, og selv det å "bare" ta på føles som avskylelig for min kone.

Det er klart at man ikke kan forvente seg et glansbilde-liv som er perfekt på alle fronter.

Men det må være lov til å ønske seg en form for seksualliv i et ekteskap.

Hvis ikke er det jo bare en praktisk konstellasjon som gjør hverdagen lettere.

JEG syntes at man kan kreve et seksualliv.

[Clue1365380406]

Hei!

Det virker som du er en reflektert mann som har tenkt mye over dette.

Jeg vet at det ikke er lett å bryte ut av et ekteskap hvor en fortsatt har varme følelser for den andre. Kanskje fungerer også ekteskapet på alle andre nivå enn det seksuelle, og da er det lett å føle seg som en egoist hvis en bryter ut kun pga et dårlig/ikke-eksisterende sex-liv.

Likevel er jeg enig med en av de andre som sier at din kone svikter deg når hun ikke er villig til å gjøre noe med problemet. Det at hun ikke har lyst skal ikke samtidig frata deg et liv med sex. Sex er en såpass viktig og stor del av livet, og har stor betydning for trivsel og velvære. Følelsen av å bli avvist kan også føre til en følelse av at en er lite verd for den andre.

Selv gikk jeg ut av et 14-årig ekteskap pga et dårlig sex-liv. Følte at jeg ikke ville ha det slik resten av livet. Jeg har ikke angret på det. Gresset var faktisk grønnere på den andre siden! Jeg er nå gift med en mann som jeg elsker, og vi har et sex-liv som mange kan misunne oss.

Likevel har det ikke vært lett. En går fra noe som er trygt og kjent, og inn i noe ukjent. Du har jo levd mange år sammen med din kone. Hvis du går fra henne, vil du kanskje oppleve at du savner henne som person, og mye av livet deres sammen, til tross for et platonisk liv de siste årene.

Personlig synes jeg ikke at du skal godta et liv uten sex når du helt klart har behov for det. Synes også din kone har et ansvar for å gjøre sitt. Når også bitterheten begynner å komme hos deg, er det et klart tegn på at du må gjøre noe!

Enten få henne til å våkne opp, hvis hun vil beholde deg, eller gå fra henne. Du er ingen egoist hvis du gjør det!

Men lett følelsesmessig blir det ikke.

Lykke til!

[Clue1365380406]

Jo,jeg føler at nærhet er det som skal være limet i et forhold og at det er uholdbart å leve slik i lengden, men så er jeg tilbake til det jeg startet med ... Hvor mye skal man egentlig forlange av livet ? Vi har det rimelig bra g fungerer bra sammen sånn rent praktisk i det daglige, så skal man si seg fornøyd med det og ikke forvent et perfekt liv på alle områder i livet ? Hvor mye vekt skal man legge på nærhet ?

Nå må jeg dessuten legge til at jeg i dette forholdet i øyeblikket stiller små krav. Sex er helt utelukket, og selv det å "bare" ta på føles som avskylelig for min kone.

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver om her. Den tanken med hvor mye en skal forlange av livet når en egentlig har det rimelig bra og fungerer ok sammen. Det tenkte jeg også mye på. Der kom egoist-følelsen inn hos meg. Skrev litt om det lenger oppe i et svar til deg.

En har et ansvar overfor seg selv, synes jeg, til å gjøre mest mulig ut av livet, og få det best mulig. Selvfølgelig, helst uten at det går utover andre....så her er det en balansegang.

Jeg mener også at nærhet er en viktig del av et forhold. Uten nærhet fungerer du i parforholdet, men du lever ikke i det. Jeg opplevde ikke mye nærhet i det forrige ekteskapet mitt, men i dette ekteskapet er nærhet en av grunnsteinene. Jeg ville ikke vært det foruten!

Å oppleve den kontakten, den fysiske og psykiske nærheten til den en elsker, er det lite annet som kan overgå!

Nei, en kan ikke forvente og forlange et perfekt liv på alle måter. Det har ikke jeg heller. Men jeg synes ikke en skal nøye seg med lite heller. Ettersom nærhet er viktig for deg, bør du ikke velge bort det til fordel for et praktisk fungerende hverdagsliv.

[Mann i 40åra]

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver om her. Den tanken med hvor mye en skal forlange av livet når en egentlig har det rimelig bra og fungerer ok sammen. Det tenkte jeg også mye på. Der kom egoist-følelsen inn hos meg. Skrev litt om det lenger oppe i et svar til deg.

En har et ansvar overfor seg selv, synes jeg, til å gjøre mest mulig ut av livet, og få det best mulig. Selvfølgelig, helst uten at det går utover andre....så her er det en balansegang.

Jeg mener også at nærhet er en viktig del av et forhold. Uten nærhet fungerer du i parforholdet, men du lever ikke i det. Jeg opplevde ikke mye nærhet i det forrige ekteskapet mitt, men i dette ekteskapet er nærhet en av grunnsteinene. Jeg ville ikke vært det foruten!

Å oppleve den kontakten, den fysiske og psykiske nærheten til den en elsker, er det lite annet som kan overgå!

Nei, en kan ikke forvente og forlange et perfekt liv på alle måter. Det har ikke jeg heller. Men jeg synes ikke en skal nøye seg med lite heller. Ettersom nærhet er viktig for deg, bør du ikke velge bort det til fordel for et praktisk fungerende hverdagsliv.

Takker som mye til Lady, Clue, fuji og alle andre som har engasjert seg i dette spørsmålet mitt :-) Livet skal visst ikke være enkelt og at noe fasitsvar ikke finnes, visste jeg, Det kjennes bra å få bekreftet de fleste av mine egne tanker om dette, da ...

Takk igjen til alle !

[fuji1365380447]

Takker som mye til Lady, Clue, fuji og alle andre som har engasjert seg i dette spørsmålet mitt :-) Livet skal visst ikke være enkelt og at noe fasitsvar ikke finnes, visste jeg, Det kjennes bra å få bekreftet de fleste av mine egne tanker om dette, da ...

Takk igjen til alle !

Problemene våre må vi jo løse selv, men det hjelper litt å få andres synspunkter - så man ikke føler seg så alene..

Lykke til med debatten om samlivet!

[Gjest Kvinne i 40åra]

Som jeg kjenner meg igjen her!

Har det akkurat som deg nå.

Jeg tenker på om jeg er for "storforlangende" når jeg ønsker å ha noe annet i mitt forhold til mannen min.

Jeg ønsker å ha en god,trygg "kosebamse" som jeg kan få stilt nærhetsbehovet til.

Jeg ønsker å få erte litt,-sånn at vi kan ha deilig sex etterpå.

Jeg ønsker at mannen min kan erte litt,-sånn at jeg får en god følelse inni meg med at jeg vil elske med han.

Jeg ønsker at han vil ta på hele meg.

Jeg ønsker at jeg får ta på han,-uten at han avviser meg.

Jeg ønsker god og trygg nærhet som ikke bestandig trenger å føre til sex,men som kan gjøre det hvis begge føler behov for det.

Jeg ønsker ikke å bli avvist bestandig,for det gjør noe med meg selv.

Dette var endel ønsketenkninger,men sånn er det ikke og sånn blir det ikke hos oss.Det har jeg innsett.

Jeg går også rundt med noen tanker om jeg skal forlate han.

Men hvordan blir livet da?

Da må jeg begynne å lete etter den riktige.Å begynne å lete etter noen andre kan være frustrende nok.

Blir det så mye bedre da,-når jeg endelig har funnet en annen?

Må jeg sette ned kravet som jeg har,-og være glad for den jeg har?

Jeg satte dine problemer i mine egne tanker,håper det ikke gjorde noe?

Føler bare sånn med deg,for jeg har det sånn selv!Det er ikke enkelt å finne ut hva en skal gjøre for å få det bra.

Det var kanskje ikke noen råd dette,men felles trøst i felles

"sjebne".

[Lady 2004]

Jo,jeg føler at nærhet er det som skal være limet i et forhold og at det er uholdbart å leve slik i lengden, men så er jeg tilbake til det jeg startet med ... Hvor mye skal man egentlig forlange av livet ? Vi har det rimelig bra g fungerer bra sammen sånn rent praktisk i det daglige, så skal man si seg fornøyd med det og ikke forvent et perfekt liv på alle områder i livet ? Hvor mye vekt skal man legge på nærhet ?

Nå må jeg dessuten legge til at jeg i dette forholdet i øyeblikket stiller små krav. Sex er helt utelukket, og selv det å "bare" ta på føles som avskylelig for min kone.

Har hun vært utsatt for misbruk siden hun regerer slik? Å bli tatt på og kost med er jo bare godt det. Å føle varmen og nærheten av hverandre.Klarer ikke helt å forstå henne ellers.

Hvor mye man skal forlange? Det må bli opp til deg selv, du må bare ta hensyn til dine behov og verdier i et forhold.

Ingen er perfekt,og det vil alltid være noe.

Men likevel syntes jeg at hun fratar deg et viktig behov alle har i større eller mindre grad krav på. Å vise kjærlighet er en verdifull gave vi mennesker har som burde verdsettes og brukes på en positiv måte.

Ja,vist du stiller de verdiene høyset,syntes jeg at du heller kan finne deg noe bedre. Be om forståelse, og dere kan jo fint være venner fordi.

Jeg syntes DU har vist din forståelse, men på bekostning av din egen trivsel og livskvalitet. Er det egentlig verdt det?

Etter min mening er det mye som bør klaffe i et forholdt for at man skal få det bra. Og vi alle er forskjellig. Men som sagt må vi ta hensyn til ta vare på de verdiene og behovet vi har for at livet skal bli meningsfullt og godt å leve.

Finner du en ny en, vil hun nok ha sine ulemper hun også, men nærhet og kroppskontakt er utrolig viktig. Det gjør noe med oss. For selvbilde, krefter og mot til å fortsette med det vi gjør. Alt slit i hverdagen, alle bekymringene ellers så er det så utrolig viktig at vi vet eller har mulighet å kunne kose oss, bli tilfredstilt og få dekket våre behov.

Håper dere klarer å finne ut av det.

Mvh

[Mann i 40åra]

Som jeg kjenner meg igjen her!

Har det akkurat som deg nå.

Jeg tenker på om jeg er for "storforlangende" når jeg ønsker å ha noe annet i mitt forhold til mannen min.

Jeg ønsker å ha en god,trygg "kosebamse" som jeg kan få stilt nærhetsbehovet til.

Jeg ønsker å få erte litt,-sånn at vi kan ha deilig sex etterpå.

Jeg ønsker at mannen min kan erte litt,-sånn at jeg får en god følelse inni meg med at jeg vil elske med han.

Jeg ønsker at han vil ta på hele meg.

Jeg ønsker at jeg får ta på han,-uten at han avviser meg.

Jeg ønsker god og trygg nærhet som ikke bestandig trenger å føre til sex,men som kan gjøre det hvis begge føler behov for det.

Jeg ønsker ikke å bli avvist bestandig,for det gjør noe med meg selv.

Dette var endel ønsketenkninger,men sånn er det ikke og sånn blir det ikke hos oss.Det har jeg innsett.

Jeg går også rundt med noen tanker om jeg skal forlate han.

Men hvordan blir livet da?

Da må jeg begynne å lete etter den riktige.Å begynne å lete etter noen andre kan være frustrende nok.

Blir det så mye bedre da,-når jeg endelig har funnet en annen?

Må jeg sette ned kravet som jeg har,-og være glad for den jeg har?

Jeg satte dine problemer i mine egne tanker,håper det ikke gjorde noe?

Føler bare sånn med deg,for jeg har det sånn selv!Det er ikke enkelt å finne ut hva en skal gjøre for å få det bra.

Det var kanskje ikke noen råd dette,men felles trøst i felles

"sjebne".

takk til deg også kvinne i 40-åra :-)

felles skjebne ER litt felles trøst, ja ...

Det er alltid bra å få tilbakemelding på egne tanker, og også andres varianter på egne problemer er nyttige.

Dine tanker er mine tanker, kvinne-40

)

[Gjest Enda en kvinne i 40 åra]

Jeg har samme problem som deg. Jeg har levd med en mann som har ereksjonssvikt og liten sexlyst i de siste 15 årene. De siste 3-4 årene kan jeg nesten ikke huske at vi har hatt et gjennomført samleie. Tidligere så koste vi mye allikevel selv om han ikke klart å gjennomføre et samleie, men etterhvert som nederlagene ble mer plagsomme for ham så har han trukket seg unna og valgt å være avholdende i stedet for å gjøre noe for å bedre vår situasjon. I tillegg så har småbarnstiden (som vi fikk i voksen alder da vi hadde problemer med at jeg ikke ble gravid - forståelig nok...) tappet meg for mye krefter, så etterhvert har jeg sluttet å ta initiativ. Det er en vond sirkel å komme inn i og nå vet jeg nesten ikke hvordan vi skal finne tilbake til hverandre på det seksuelle plan. Til å begynne med ble jeg fortvilet, så bitter og nå til slutt likegyldig. Jeg savner sex og kan ikke se meg selv leve på denne måten resten av livet. Det har vart lenge nok som det har!!! Min mann og jeg snakket mye og åpent om det til å begynne med, men nå er det et IKKE-tema. Det tærer på forholdet vårt og gjør i hvertfall meg utilfreds. Men, mange ting holder meg igjen. Jeg er tross alt glad i min mann, jeg ønsker at vi skal være sammen som en familie og føler at det er egoistisk av meg å gå fra ham "bare" på grunn av dette.

Håper du og din kone finner tilbake til hverandre eller at du finner lykken og en aktiv partner et annet sted.

[Mann i 40åra]

Jeg har samme problem som deg. Jeg har levd med en mann som har ereksjonssvikt og liten sexlyst i de siste 15 årene. De siste 3-4 årene kan jeg nesten ikke huske at vi har hatt et gjennomført samleie. Tidligere så koste vi mye allikevel selv om han ikke klart å gjennomføre et samleie, men etterhvert som nederlagene ble mer plagsomme for ham så har han trukket seg unna og valgt å være avholdende i stedet for å gjøre noe for å bedre vår situasjon. I tillegg så har småbarnstiden (som vi fikk i voksen alder da vi hadde problemer med at jeg ikke ble gravid - forståelig nok...) tappet meg for mye krefter, så etterhvert har jeg sluttet å ta initiativ. Det er en vond sirkel å komme inn i og nå vet jeg nesten ikke hvordan vi skal finne tilbake til hverandre på det seksuelle plan. Til å begynne med ble jeg fortvilet, så bitter og nå til slutt likegyldig. Jeg savner sex og kan ikke se meg selv leve på denne måten resten av livet. Det har vart lenge nok som det har!!! Min mann og jeg snakket mye og åpent om det til å begynne med, men nå er det et IKKE-tema. Det tærer på forholdet vårt og gjør i hvertfall meg utilfreds. Men, mange ting holder meg igjen. Jeg er tross alt glad i min mann, jeg ønsker at vi skal være sammen som en familie og føler at det er egoistisk av meg å gå fra ham "bare" på grunn av dette.

Håper du og din kone finner tilbake til hverandre eller at du finner lykken og en aktiv partner et annet sted.

Du har åpenbart samme problem, ja - "ennå en kvinne i 40åra" .. jeg kjenner igjen utviklingen : frustrasjon - bitterhet - likegyldighet.

Forskjellen mellom mitt og ditt problem er kanskje at det virker som din mann har lyst "inni seg" så og si, men at han bare ikke greier å sette det ut i praksis ? Min kone VIL jo overhodet ikke.

Som andre her har sagt, er sex uendelig mye mer enn samleie, så kanskje er det allikevel håp for deg ?

Lykke til videre i hvertfall !