Hvis du fikk kreft og hadde kort tid igjen

[Gjest En bekjent av en venn av meg]

Dette gjelder en bekjent av en venn av meg. Hun er i slutten av 20-årene og har fått vite at hun har langt framskreden kreft og at det ikke er noe å gjøre med det. Trolig har hun et halvt til ett år igjen - legene var visstnok forsiktige med å si hvor lang tid hun har igjen.

Men, det denne jenta har fortalt til min venn, er hvordan hun har tenkt å tilbringe den siste tiden sin. Hun ønsker å dø alene, i utlandet hvor hun vil tilbringe den siste tiden, og foreldrene og øvrig familie skal ikke få vite noe før etter at hun er borte.

Dette synes jeg høres så tragisk ut, men ifølge min venn har jenta bestemt seg. Hun har forholdsvis unge foreldre, men ikke søsken, og ingen veldig nære venner.

Argumentene hun la fram er bl.a at hun ikke orker å ligge familien til byrde i denne tiden, være pasienten som alle plutselig skal vise omsorg for.

Hun har gitt inntrykk av å være en sterk ung kvinne, som ønsker å få ta farvel med livet i fred, under solen i Spania.

Hva synes dere om dette?

I utgangspunktet tenkte jeg at hun virker egoistisk som gjør dette mot foreldrene sine, men etterhvert som jeg har tenkt, begynte jeg å føle at det er helt greit. Det er hennes liv, hennes valg.

Hva mener dere?

[Nikki]

Jeg tror sorgen for de etterlatte bare blir større på denne måten. Selvfølgelig er det tungt å vite at en datter/søster/venn skal dø, men samtidig vil man ha den siste tiden sammen. Om en av de jeg er glad i hadde gjort det på måten du beskriver, hadde jeg tatt det tungt.

[Gjest synes jeg, da]

Hun lurer jo seg selv hvis hun sier at det er for å ikke være en byrde for familien. Tror hun at det er noe lettere for foreldrene å vite at hun er alene den siste tiden?

Det er lov å være egoistisk å ta egoistiske valg, særlig i en slik situasjon, men da får man innrømme det. Å late som man hjelper andre, blir dumt.

Hun burde jo heller tatt foreldre og venner med på råd, og hørt om en evt livsforsikringsutbetaling, salg av leilighet osv etter hennes død, kan brukes på forhånd med å ta med seg de nærmeste og kanskje en sykepleier og reise til sol og varme sammen de siste månedene.

[Gjest kjenner et lignende tilfelle]

Som du sier; det er hennes liv og hennes valg. Og det er antagelig ikke lett for henne heller ¨å velge slik hun nå velger. Foreldrene vil nok sitte igjen med en m,asse spørsmål; så jeg ville tipset henne til å skrive masse mens hun er i utlandet. Brev, dagbøker, noe som kan hjelpe dem i tiden etterpå til å bearbeide både sorgen og savnet og muligens også få endel svar på en masse spørsmål som dukker opp.

[Dorthe]

Er ikke det greit da? Ingen vil vel være i veien for noen eller til byrde for noen hvis de kan slippe.

[Gjest mallet]

Er ikke det greit da? Ingen vil vel være i veien for noen eller til byrde for noen hvis de kan slippe.

Tror det ville vært en langt større byrde å ikke få være sammen med min datter det siste året av hennes liv, enn å ha henne nær selv om hun var syk.

[Kizza1365380506]

Jeg er enig i det "kjenner ett likende tilfelle" sier om å skrive dagbok til familien mens hun er borte. Sånn at familien har noe å trøste seg med i ettertid og kanskje slipper den skuffelsen det er å vite at en ikke fikke være der for henne. Mye mulig de blir stolte også ved siden av sorgen.

Mvh

[Dorthe]

Tror det ville vært en langt større byrde å ikke få være sammen med min datter det siste året av hennes liv, enn å ha henne nær selv om hun var syk.

Men det gjelder ikke alle. Mange familier som klart hadde stått over andres vanskeligheter.

[nynne]

Jeg skjønner hva hun mener, og hvor de tankene kommer fra. Og sannsynligvis skal det mye til for å få snudd tankegangen hennes, dersom det i overhodet er mulig. Det er i tillegg hennes liv, hennes død.

Men hadde en av mine venner/ søster valgt denne måten hadde jeg sittet igjen med et savn og en sårhet som ville vært ennå større enn om jeg hadde fått lov til å ta meg av henne. Ingen i min omgangskrets ville jeg ansett som en byrde eller plikt. Jeg hadde satt pris på å få være med i avslutningen av livet og veien mot døden.