Ville du ha reagert?

[Gjest anonym trist jente]

Jeg og mannen min er i 20årene og har to barn. I går natt ringte en norsk kamerat og kona hans som er fra samme land som min mann. De lurte på om mannen min ville være med på danskebåten neste helg. De skulle ta med en haug andre venner også. Både menn og kvinner.

Dette er ikke første gang min mann blir invitert med på noe uten meg. Det skjer hver gang. Jeg blir ikke nevnt med et ord, mens mine venninner inviterer alltid begge to med mindre det er jentekveld.

Han sier at i hans land inviterer man de man kjenner og ikke vennenes menn/koner hvis man ikke kjenner dem.

Han sier at han ikke har bestemt seg for om han vil dra enda. Jeg hadde ikke dratt hvis min venninne og hennes type +mange andre av begge kjønn inviterte meg og ikke mannen min med på fest/tur. Jeg hadde blitt lei meg for at ikke mannen min ble invitert og heller blitt hjemme med ham.

Men mannen min tenker tydeligvis ikke sånn. Jeg ble sur og sa at dersom han dro trengte han ikke å komme tilbake (mente det ikke bokstavlig, men jeg var så utrolig sur!)

Etter at vi hadde krangla en stund sa han at dersom venninna hadde flere gratis-billetter ville han at jeg også skulle bli med. Jeg følte at han sa dette bare for å blidgjøre meg og det sa jeg til han. Da ble han sur fordi jeg ikke stolte på at han mente det han sa og så dro han til en kamerat. Nå sitter jeg her alene og tenker...

Hvordan ville dere andre følt det?

[Kizza1365380506]

Akkurat som deg. Min mann ble spurt om å være forlover av en kamerat. Så sa han at jeg ikke kunne være med fordi det ble så dyrt. Skjønner. Mannen min sa ja den idioten, men har angret det siden.

Jeg synes helt alvorlig at mannen din burde sagt at han ble med dersom du også fikk være med. Og så ikke nevne det for deg at bare han ble spurt. Slike hvite løgner går fint an å ta. Dersom disse andre ikke ville ha deg med burde han holdt seg for god til det også. Så trengte han ikke fortalt det til deg engang.

Du hadde helt rett til å bli sur. Men det er kanskje en av de tingene som kalles kulturkollisjoner, jeg vet ikke.

Mvh

[Rubia]

Hei.

Jeg synes det er tarvelig jeg da.

Er man to så er man to...og venner og bekjente bør selvsakt respektere det og be begge, med mindre det er jente - og gutteturer da.

Det har ikke noe å si at "det er man vant til i det og det landet"...så lenge man er i Norge og iallefall en av partene er norsk er det vel vanlig å følge "norske skikker".

Men jeg har ikke greie på livssynet til hele verdens folk så jeg må bare si hvordan jeg ville følt og ment.

Lykke til.

Hilsen...

[kvakker]

Akkurat som deg. Min mann ble spurt om å være forlover av en kamerat. Så sa han at jeg ikke kunne være med fordi det ble så dyrt. Skjønner. Mannen min sa ja den idioten, men har angret det siden.

Jeg synes helt alvorlig at mannen din burde sagt at han ble med dersom du også fikk være med. Og så ikke nevne det for deg at bare han ble spurt. Slike hvite løgner går fint an å ta. Dersom disse andre ikke ville ha deg med burde han holdt seg for god til det også. Så trengte han ikke fortalt det til deg engang.

Du hadde helt rett til å bli sur. Men det er kanskje en av de tingene som kalles kulturkollisjoner, jeg vet ikke.

Mvh

Triste anonyme jente....

Jeg forstår deg godt på den.

Og jeg tror ikke det har med fler kulturell å gjøre.

Jeg tror det har mer med menns og kvinners måte å se ting på å gjøre.

Min type skal også reise nå,skrev et innlegg om det.

Og jeg var like skuffet som deg over å ikke bli forstått av partneren.

Det sårer rett og slett, ikke sant?

Håper det ordner seg for deg.

[snilen]

Akkurat som deg. Min mann ble spurt om å være forlover av en kamerat. Så sa han at jeg ikke kunne være med fordi det ble så dyrt. Skjønner. Mannen min sa ja den idioten, men har angret det siden.

Jeg synes helt alvorlig at mannen din burde sagt at han ble med dersom du også fikk være med. Og så ikke nevne det for deg at bare han ble spurt. Slike hvite løgner går fint an å ta. Dersom disse andre ikke ville ha deg med burde han holdt seg for god til det også. Så trengte han ikke fortalt det til deg engang.

Du hadde helt rett til å bli sur. Men det er kanskje en av de tingene som kalles kulturkollisjoner, jeg vet ikke.

Mvh

I begge tilfeller kunne man vel ha betalt for den enes billett, og delt på utgiftene. Om dette var noe begge hadde lyst til?

Hender da ofte at jeg blir bedt på ting eller ham, og det blir tatt for gitt at jeg også blir med... trenger ikke spesialinvitasjon av den grunn. Men blir jo litt spesielt når noen skal betale billetten til noen de ikke kjenner, når de har bestevenner de heller vil ha med da. Men på den måten blir de jo heller aldri kjent med partneren til kameraten sin, og det er jo tåpelig.

Og de andre er jo par?

[serendipity]

Ikke invitere kona fordi hun kjenner vi ikke?? Jeg ville bedt min mann finne seg noen andre venner.

[Emmalie1365380668]

Triste anonyme jente....

Jeg forstår deg godt på den.

Og jeg tror ikke det har med fler kulturell å gjøre.

Jeg tror det har mer med menns og kvinners måte å se ting på å gjøre.

Min type skal også reise nå,skrev et innlegg om det.

Og jeg var like skuffet som deg over å ikke bli forstått av partneren.

Det sårer rett og slett, ikke sant?

Håper det ordner seg for deg.

Ja, jeg ville også reagert...Jeg hadde sagt; åh, så flott, da reiser jeg på weekend tur med MINE venner ..og denne gangen er det forresten din tur til å skaffe barnevakt......Hvis ikke får du ta de med deg!

[bravura]

Dette hadde ikke jeg godtatt. En ting er om samboeren min blir invitert ut på byen uten meg, en annen ting er om det er snakk om en helgetur.

Jeg inviterer alltid venners kjærester/samboere, så får de heller avgjøre når de trenger en kveld hver for seg.

Samboer og jeg var litt uenig angående dette en stund, men vi kom til slutt fram til at ingen av oss ønsker venner som ikke får den andre til å føle seg velkommen.

[Bård]

Bare av ren nysgjerrighet: Hvilket land snakker vi om her egentlig? Kunne vært interessant å vite mer om et land og en kultur som skiller såpass klart mellom vennskap og familiebånd.

[Dorthe]

Jeg ville følt meg jævli,

Jeg har selv opplevd at mannen min var forlover i et bryllup og jeg ble ikke invitert. Jeg følte det som et svik. Svigermor var til og med villig til å være barnevakt.

Nei, det er ikke lett å være gift med utlendinger med andre vaner og annen oppdragelse. Jeg kaller det kulturcrash.