Jobb eller samboer?

[skorpionfisken]

Jeg har fått et "once in a lifetime" tilbud om jobb. En toppjobb i utlandet som passer midt inn i den utdannelsen jeg i årevis har strevd for å oppnå.

Jeg har allerede en bra jobb i et firma. En jobb som ikke krever min høye utdannelse, men en helt grei jobb. Jeg har trivelige kolleger og stortrives på arbeidsplassen. Selv om jobben ikke er drømmejobben akkurat nå, kan den gi karriere innen mitt fagfelt på sikt.

Jobben i utlandet gir meg høy lønn, anseelse og muligheter for toppjobber her hjemme etterpå. Regner ikke med å være ute mer enn et par år.

Min eksmann sier dette er en strålende mulighet for meg og akkurat hva jeg har jobbet for i årevis. Han lar meg gladelig ta våre to barn med meg, for å la dem gå på en nordisk skole i landet. Han vil komme for å besøke dem, og vil ha dem i ferier/langhelger her hjemme. Min ex er også en karrieremann og forstår min drøm om denne jobben.

Mitt eldste barn er i fyr og flamme, tar gjerne denne utfordringen, jeg tror h blir dødelig fornærmet om jeg sier nei til dette. Mitt yngste barn er litt mer usikker. Hva med pappa så langt borte? Hva med venner og skolekamerater? Hva med bestemor og bestefar?

Bestemor og bestefar er skeptisk og liker det ikke, men sier at jeg må vurdere det selv.

Så er det samboeren min da. Jeg elsker ham og vil gjerne beholde ham. Vi har det fint sammen på mange områder. Det eneste området vi er fundamentalt forskjellig på er dette med utdannelse og karriere. Han er fagmann, og jobber i et firma der han tjener godt og trives uten at han har store ambisjoner om karriere. Han flytter ikke på seg og dermed basta!

Jeg har fått valget. Ham eller jobben!

Jeg må si at selv om jeg elsker ham og gjerne ser oss gamle sammen, og vet at om jeg flytter så blir det slutt, så vurderer jeg det likevel....

Enn om jeg ikke tar jobben, og det senere om noen år blir slutt mellom oss? Kanskje jeg angrer mer på at jeg ikke tar jobben enn på at jeg tar den?

Jeg har vært igjennom et godt ekteskap som endte i en skilsmisse, noe som har lært meg at selv de lykkeligste forhold kan en dag ta slutt.

Hva ville dere valgt? Jobb og singel med barna i utlandet, eller samboer, jobb, familieliv og trygghet her i Norge?

[kakki1365380609]

Helt umulig å sette seg inn i ditt dilemma, MEN jeg ville nok valgt utlandet. Det høres ut som om du vil det veldig gjerne. Dersom samboeren din virkelig hadde villet, kunne forholdet ha overlevd dette også. Dersom han tjener godt er det vel ingenting i veien for at han ikke kan dra på besøk jevnlig, dersom det er for en tidsbegrenset periode.

Kanskje han vil ombestemme seg når han får tenkt seg litt om?

[oslogutt]

Ta jobben i utlandet. Satt på spissen kan man si at dersom din samboer er den rette for deg vil han nok klare de årene....

Tar du ikke jobben (som det skinner igjennom at du virkelig ønsker) så vil du angre såå mye senere i livet, og det vil stå i mellom dere.

[Mistera]

Sorry, men å unngå å ta en slik mulighet, en mulighet som du har jobbet lenge for, siden studiene...

Hadde hoppa på jeg!

Samme hva sambo sa...

skjønner jo at dette er et dilemma, men han stogger drømmene dine, og dette kan faktisk være hemmende... at han stogget drømmen din, og hva om det blir slutt slik du sier, hva sitter du igjen med?

Hadde ikke nubbet engang jeg!

Lykke til håper valget ditt blir til det beste for deg OG dine;)

[BAE1365380668]

Merker at denne jobben i utlandet virkelig er noke du VIL. Derfor MÅ du ta den!

Du kommer til å angre i all tid seiner om du ikkje gjer det. Det vil derfor bli et "irritasjonsmoment" i kvardagen, der du heile tida vil tenke på at det var HAN som nekta deg å reise. Forholdet vil ikkje bli noko bra! Uansett er det forståeleg men egoistisk av han å nekte deg. Han bør elske deg og tenke på det som er bra for deg! Han har ikkje rett til å sette noko ultimatum i ditt liv!

Lev ditt eige liv!

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg ville tatt jobben i utlandet. Ingen tvil om det.

Men det er jo ditt valg.

[bravura]

Ta jobben!

Om samboeren din er den rette for deg, så vil han støtte deg på alle områder i livet. Jeg hadde gjort hva som helst for at min samboer kunne oppfylle sine drømmer innen jobben, neste gang hadde det kanskje vært hans tur til å ofre litt for min karriere.

[jubalong70]

Jeg skjønner at du sliter. MEn som de andre sier, jeg tror du kommer til å angre veldig om du ikke tar denne utfordringen. Og din samboer bør også tenke på hva som er best for deg på lang sikt. Han kan antagelig få permisjon fra jobben sin og ny jobb i det andre landet. Fagarbeidere er det da ofte bruk for.

[petter smart]

Hadde jeg vært det hadde jeg tatt jobben. Hadde jeg vært din samboer hadde jeg gjort det slutt dersom du tok jobben.

Jeg skjønner dere begge to.

Du har en jobb som er grei nok, men du ønsker noe mer, du har utdannet deg til noe mer. Det er ikke bare snakk om penger, men om utfordringer, om å realisere seg selv. Skjønner godt du vil det.

Men han mener vel at siden du har en grei jobb, grei lønn osv så bør du prioritere forholdet. Et par år i utlandet, når det strengt tatt ikke er nødvendig, er en stor påkjennin på et forhold. Hadde det vært din eneste sjanse til å få en jobb hadde det vært noe annet.

Tror dessverre dette dilemmaet allerede har ødelagt forholdet deres, uansett hva du velger.

[Raola]

Jobb...tror de andre har sagt det meste....Lykke til:)

[Dorthe]

Jeg tenker slik at hvis du ikke bryr deg mer om samboeren enn at du orker å reise fra ham, er det ikke meningen at du skal bo med ham.

Men jeg er sær da.