Avstandsforhold

[Gjest avstand]

Hva mener der om det?

Hvis man for eksempel bor på hver sin kant av landet, og ikke har råd til å møtes mer enn 1-3 ganger pr 2 mnd. Vi har da vært samboere før avstanden, og det er jobb som førte til at ene måtte flytte, og skole hindrer den andre i å flytte etter. Har vært sammen i mange år.

Hun synes ikke dette fungerer så bra.

Han mener de skal vente på bedre dager, fordi han elsker henne så høyt.

[Gjest lisa b]

avstandsfohold fører ofte med seg mye krangling da...

[Mistera]

Om kjærligheten er sterk nok, så holder det meste

[Babette]

Hvis man vil at det skal gå, så går det. Det gjelder å tenke positivt, og se for seg at dette er en overgangsperiode til det ordner seg med jobb for begge på samme sted.

Personlig ville jeg heller ha valgt avstandsforhold enn arbeidsledighet. Pluss at man kommer veldig nær hverandre på mail, og får utvekslet tanker og drømmer på en spennende måte.

Og så er det veldig koselig å bruke lang tid på å planlegge kosehelgene...

[fuji1365380447]

Ære være dere for å prøve.

Jeg klarte det ikke. Selv om jeg elsket kjæresten min, så klarte jeg ikke å holde gløden oppe når jeg ikke så ham regelmessig.

Litt sånn: "ute av øye, ute av sinn"...

Er ikke særlig stolt av det, men jeg tror nok det er slik jeg funker. Kommer aldri til å ha et avstandsforhold igjen. Er ikke sterk nok til det.

[Gjest girlie22]

jeg synes også det er vanskelig det der... Det er gjerne vanskeligere å snakke på telefon fordi den ene parten kanskje er distrahert med noe annet, og da blir den andre frustrert. I tillegg er følelsene mine rett og slett sterkere når vi sees oftere... Vet ikke hvorfor, men..

[Gjest avstand]

Ære være dere for å prøve.

Jeg klarte det ikke. Selv om jeg elsket kjæresten min, så klarte jeg ikke å holde gløden oppe når jeg ikke så ham regelmessig.

Litt sånn: "ute av øye, ute av sinn"...

Er ikke særlig stolt av det, men jeg tror nok det er slik jeg funker. Kommer aldri til å ha et avstandsforhold igjen. Er ikke sterk nok til det.

Jeg har ikke slike følelser for ham mer, og vil egentli ut av forholdet. Og selvfølgelig er jeg ærlug med ham, og har fortalt hvordan jeg føler det. Men han blir så lei seg. Han spør hele tiden om jeg blir så mye mer lykkelig uten ham. Jeg vil ikke såre ham, men det er jo det jeg må.

Hver gang vi treffes så er det som om vi er nyforelsket. Men bare to dager etter så er det samme gamle igen. Merker at jeg i mye større grad har begynt å fatte interesse i andre menn også(bare i hodet da, er ikke utro).

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.