jeg vil at kjæresten skal trene

[Gjest er jeg sær eller...?]

Den nye kjæresten min, som er utrolig fin (Mr. Right?) har et problem. Som han ikke ser selv. Men jeg tenker på det veldig mye, og føler det "forstyrrer" å tenke på noe jeg ikke kan snakke om.

Han spiser ikke verken mye eller usunt. Men han må ha dårlig sirkulasjon eller noe sånt, for han er virkelig for feit!

Det jeg lurer på: Bør jeg ikke kunne sankke med ham om at jeg er opptatt av dette, og faktisk er litt bekymret for helsa hans. Hvordan kan jeg snakke om det uten å såre ham?? Jeg skal jo ikke komme og endre på ham. Men jeg tenker så mye på det, synes han burde gå og høre med legen sin kanskje - det kan jo være en stoffskiftesak også?? Iallfall er det underlig, og jeg tror ikke han har noen andre som bryr seg.

[Gjest BodyCount]

Hvis du trener regelmessig, så kan du jo invitere ham med på en sånn "prøvetime" og da får du jo også en anledning til å hinte ham om at det hadde vært kult om han også trenet sammen med deg eller i det hele tatt....

[Juneau]

Jeg synes ikke du burde si til ham at du synes han er for feit! La han finne ut selv når og om han i det hele tatt ønsker å gjøre forandringer.

Dersom du ikke greier å akseptere ham som han er, synes jeg du bør forkorte pinen for dere begge. Med andre ord: Finn deg en annen mann, og la han finne seg ei jente som liker kroppen hans.

[Gjest er jeg sær eller...?]

Jeg synes ikke du burde si til ham at du synes han er for feit! La han finne ut selv når og om han i det hele tatt ønsker å gjøre forandringer.

Dersom du ikke greier å akseptere ham som han er, synes jeg du bør forkorte pinen for dere begge. Med andre ord: Finn deg en annen mann, og la han finne seg ei jente som liker kroppen hans.

du skriver: "Dersom du ikke greier å akseptere ham som han er, synes jeg du bør forkorte pinen for dere begge. "

Det er ingen PINE, vi er begge kjempeglad for hverandre!!

Men det ER vanskelig å akseptere noe som ser ut som er usunt for ham. Og det er også vanskelig for meg å akseptere den delen av utseende... Det er jo ikke lett å ommøblere hjernen min, heller!! Har du en oppskrift på det, vil jeg gjerne lytte....

[Juneau]

du skriver: "Dersom du ikke greier å akseptere ham som han er, synes jeg du bør forkorte pinen for dere begge. "

Det er ingen PINE, vi er begge kjempeglad for hverandre!!

Men det ER vanskelig å akseptere noe som ser ut som er usunt for ham. Og det er også vanskelig for meg å akseptere den delen av utseende... Det er jo ikke lett å ommøblere hjernen min, heller!! Har du en oppskrift på det, vil jeg gjerne lytte....

Det er nok ingen pine for dere nå, men det kan fort BLI det dersom du allerede i starten på et forhold finner visse deler av ham så problematiske som du beskriver.

Derfor burde du ta et oppgjør med deg selv allerede nå:

Er du klar for å ha et langvarig kjærlighetsforhold til denne mannen til tross for hvordan kroppen hans ser ut, eller vil dette irritere deg så mye at det er bedre å bakke ut nå, enn å "dra ut pinen".

[Gjest er jeg sær eller...?]

Det er nok ingen pine for dere nå, men det kan fort BLI det dersom du allerede i starten på et forhold finner visse deler av ham så problematiske som du beskriver.

Derfor burde du ta et oppgjør med deg selv allerede nå:

Er du klar for å ha et langvarig kjærlighetsforhold til denne mannen til tross for hvordan kroppen hans ser ut, eller vil dette irritere deg så mye at det er bedre å bakke ut nå, enn å "dra ut pinen".

Ja, jeg er klar for å ha et forhold med ham.. Nå vet jo ikke jeg om du er noe orakel, men jeg vil ha et forhold til ham uansett dette 'problemet'. Spørsmålet blir om det er best å holde det helt for meg selv, og håpe at jeg gradvis slutter å henge meg opp idet. Eller om det hadde vært best for _forholdet_ at jeg snakker litt om det.

Siden sist, har jeg funnet ut at han KANSKJE ønsker å gjøre noe med det, er blitt inspirert av hva jeg gjør osv.

Så det gjenstår kanskje for ham å ha nok lyst, få med noen (motvillige) venner, sette av tid, prioritere det, og gjennomføre det. Uansett, det ser litt lysere ut allerede. Kanskje denne lille diskusjonen vår idag har hatt telepatisk effekt ;-))

[Gjest Kurt Kubein]

Jeg synes overskriften i innlegget ditt er litt misvisende. Du trekker flere linjer i selve innlegget som jeg i utgangspunktet ikke ville assosiert med hans mangel på fysisk aktivitet.

Jeg synes også (ikke om deg) at det blir litt for enkelt at du bør vurdere om han er noe for deg, blabla.. Det gis mange slike, sikkert velmenende råd, her inne.

Er han FEIT, som du skriver, eller lettere overvektig?? Om det første er tilfelle, kan det være et helseproblem. Om det andre er gjeldende, så er jeg enig med Juneau.

[Juneau]

Ja, jeg er klar for å ha et forhold med ham.. Nå vet jo ikke jeg om du er noe orakel, men jeg vil ha et forhold til ham uansett dette 'problemet'. Spørsmålet blir om det er best å holde det helt for meg selv, og håpe at jeg gradvis slutter å henge meg opp idet. Eller om det hadde vært best for _forholdet_ at jeg snakker litt om det.

Siden sist, har jeg funnet ut at han KANSKJE ønsker å gjøre noe med det, er blitt inspirert av hva jeg gjør osv.

Så det gjenstår kanskje for ham å ha nok lyst, få med noen (motvillige) venner, sette av tid, prioritere det, og gjennomføre det. Uansett, det ser litt lysere ut allerede. Kanskje denne lille diskusjonen vår idag har hatt telepatisk effekt ;-))

Noe orakel er jeg vel ikke, men stol på at jeg har mange års erfaring! :-) (Gjennom gjennomlevd og brutt samboerskap, div. kjærester og pågående ekteskap! Voksen kvinne skjønner du...!)

[Gjest er jeg sær eller...?]

Noe orakel er jeg vel ikke, men stol på at jeg har mange års erfaring! :-) (Gjennom gjennomlevd og brutt samboerskap, div. kjærester og pågående ekteskap! Voksen kvinne skjønner du...!)

er jeg også, det

[Gjest espen_gutten]

du kan hinte litt.. har han dårlig selvtillit, få ham til å trene for å få en bedre selvtillit, for å heve livskvaliteten generelt.. jeg ba jenta mi om det og hun gjorde det tilslutt.. da hun skjønte hvor mye det hjalp å trene...

[snilen]

Du blir sammen med en gutt du synes er for feit? Jeg regner med du mener du synes det er utiltrekkende, at det er det som er problemet, utifra måten du fremstiller det på her.

Skulle du forandret ham burde du i det minste gjort det før du ble kjæresten hans, nå er det for sent.

[snilen]

Ja, jeg er klar for å ha et forhold med ham.. Nå vet jo ikke jeg om du er noe orakel, men jeg vil ha et forhold til ham uansett dette 'problemet'. Spørsmålet blir om det er best å holde det helt for meg selv, og håpe at jeg gradvis slutter å henge meg opp idet. Eller om det hadde vært best for _forholdet_ at jeg snakker litt om det.

Siden sist, har jeg funnet ut at han KANSKJE ønsker å gjøre noe med det, er blitt inspirert av hva jeg gjør osv.

Så det gjenstår kanskje for ham å ha nok lyst, få med noen (motvillige) venner, sette av tid, prioritere det, og gjennomføre det. Uansett, det ser litt lysere ut allerede. Kanskje denne lille diskusjonen vår idag har hatt telepatisk effekt ;-))

Uansett om han skulle klare å slanke seg tynn og fin for deg nå, så er det jo en stor sjanse for at han etterhvert vil legge på seg igjen... ergo, om det ikke kun er for hans helses skyld at du ønsker han skal slanke seg, så bør du nok ikke la dette forholdet bli mer alvorlig enn det allerede er.

Man slanker seg dessuten ikke for andre, men for seg selv. Og det kan godt hende han er klar over dette, men prøver å leve med det, og kanskje har han også prøvd å slanke seg og vært deprimert i mange år, før han klarte å godta seg selv for den han er. Og nå har han fått en kjæreste som han tror godtar og elsker ham for den han er også.

Stakkars gutt!

[laguna1365380434]

Jeg fatter ikke kritikken du får nedover her.

Klart det går an å ønske seg at partneren kan trene og bli sunnere og dessuten slankere.

Skal vedde på at pipa på mange her hadde lått annerledes om du ville ha typen din til å slutte å røyke. Å være så feit du vil er tydeligvis en rettighet man kan tviholde på uansett, mens f.eks å røyking er skilsmisse og gapestokkgrunn.. Jeg finner dette en smule paradoksalt.

Prøv å ta det opp med ham på en hyggelig måte, kanskje du kan trene litt sammen med ham som motivasjon?

[Gjest er jeg sær eller...?]

Uansett om han skulle klare å slanke seg tynn og fin for deg nå, så er det jo en stor sjanse for at han etterhvert vil legge på seg igjen... ergo, om det ikke kun er for hans helses skyld at du ønsker han skal slanke seg, så bør du nok ikke la dette forholdet bli mer alvorlig enn det allerede er.

Man slanker seg dessuten ikke for andre, men for seg selv. Og det kan godt hende han er klar over dette, men prøver å leve med det, og kanskje har han også prøvd å slanke seg og vært deprimert i mange år, før han klarte å godta seg selv for den han er. Og nå har han fått en kjæreste som han tror godtar og elsker ham for den han er også.

Stakkars gutt!

du vet ikke hva du snakker om. Det er ikke synd på ham. Dessuten er det ikke snakk om slanking. Jeg har sett hvor lite han spiser. Det må være noe annet, som sagt, noe med stoffskiftet/sirkulasjonen el.l.

Det er faktisk ikke synd på ham. Vi har det bra.

[Gjest er jeg sær eller...?]

du kan hinte litt.. har han dårlig selvtillit, få ham til å trene for å få en bedre selvtillit, for å heve livskvaliteten generelt.. jeg ba jenta mi om det og hun gjorde det tilslutt.. da hun skjønte hvor mye det hjalp å trene...

takk sakl du ha espengutten. Er enig i at mosjon hever livskvaliteten en hel masse! Tror ikke han unner seg å bruke tid på det, dessuten trenger han støtte/kamerater som blir med.

[Gjest er jeg sær eller...?]

Du blir sammen med en gutt du synes er for feit? Jeg regner med du mener du synes det er utiltrekkende, at det er det som er problemet, utifra måten du fremstiller det på her.

Skulle du forandret ham burde du i det minste gjort det før du ble kjæresten hans, nå er det for sent.

snilen: ref. ditt andre innlegg også: Jeg trykker visst på en øm tå hos deg? Det virker som du går inn for å sverte mine motiver her, og du ser ikke hva jeg faktisk skriver. Men så er du vel en mye edlere sjel enn meg selv (unnskyld sarkasmen)

[Gjest halina]

Jeg syns du er sær, ja.

Hvis dette er som du skriver en "ny" kjæreste, så syns jeg du skal være veldig forsiktig med å ta det opp.

For uansett hvordan du snur og vender på det så ER det sårende at kjæresten syns en er for tjukk. De færreste overvektige lider av stoffskiftesykdommer. Det er litt økt risiko for helseproblemer ved overvekt, men det kommer jo an på hvor stor overvekten er også, da.

Hvis det er snakk om "noen kilo ekstra" er ikke helserisikoen særlig stor. Kanskje er det du som må akseptere ham som han er?

[Gjest er jeg sær eller...?]

Jeg fatter ikke kritikken du får nedover her.

Klart det går an å ønske seg at partneren kan trene og bli sunnere og dessuten slankere.

Skal vedde på at pipa på mange her hadde lått annerledes om du ville ha typen din til å slutte å røyke. Å være så feit du vil er tydeligvis en rettighet man kan tviholde på uansett, mens f.eks å røyking er skilsmisse og gapestokkgrunn.. Jeg finner dette en smule paradoksalt.

Prøv å ta det opp med ham på en hyggelig måte, kanskje du kan trene litt sammen med ham som motivasjon?

Takk, Laguna! Godt å få litt støtte, etter andre innlegg her.. Jeg synes jeg er en god kjæreste for gutten min, og sppør du ham, er han kjempeglad. Jeg føler vi har veldig gode fremtidsutsikter sammen. Så jeg tror ikke jeg har grunn til å føle meg som en dårlig kjæreste

[Gjest er jeg sær eller...? NEIIII..!!]

Jeg syns du er sær, ja.

Hvis dette er som du skriver en "ny" kjæreste, så syns jeg du skal være veldig forsiktig med å ta det opp.

For uansett hvordan du snur og vender på det så ER det sårende at kjæresten syns en er for tjukk. De færreste overvektige lider av stoffskiftesykdommer. Det er litt økt risiko for helseproblemer ved overvekt, men det kommer jo an på hvor stor overvekten er også, da.

Hvis det er snakk om "noen kilo ekstra" er ikke helserisikoen særlig stor. Kanskje er det du som må akseptere ham som han er?

hvorfor er han for tykk når han spiser lite, da? Han spiser unormalt lite!

[Gjest halina]

hvorfor er han for tykk når han spiser lite, da? Han spiser unormalt lite!

Når du selv spør om du er sær, så må du da tåle at folk svarer?

Du sier han spiser unormalt lite.

I starten på et nytt forhold er det mange som "tar seg sammen" med ting. F.eks. kan det hende han spiser ekstra lite for å prøve å gå ned i vekt, eller kanskje fordi han ser at du spiser lite og ikke vil føle seg som en hest.

Overvekten har helt sikkert bygget seg opp over tid, og om han har spist lite siden du ble kjent med ham, så er det ikke sikkert han alltid har gjort det.

Det er heller ikke sikkert at du faktisk ser ALT han spiser. Kanskje spiser han mye når han er på jobben, eller gumler hamburger på vei hjem.

Hvis man lever et stillesittende liv, og i tillegg spiser lite, så synker forbrenningen. Man lever på sparebluss, og går ikke ned i vekt. Skal han ned i vekt må han sannsynligvis øke den fysiske aktiviteten, ja.

Men - det må da være hans valg? Hvis han vil trene så gjør han sikkert det. Hvis han er fornøyd med seg selv (som jeg oppfatter at han er ut i fra ditt første innlegg), gjør det da noe om han har noen kilo ekstra?