Slutt og selvmord

[Gjest er livredd]

Jeg og kjæresten har etter mange år avslutta forholdet vårt. På mitt initiativ. Han var veldig imot det, men for meg føles det feil å fortsette.

Han er veldig langt nede. Bare noen dager etter, så får han avslag på jobben som han var sikker på å få. Han har aldri før vært så langt nede som nå. Og jeg er så redd for ham. Han sier at livet ikke er verdt noen ting mer, og at uten meg vil han ikke leve.

Jeg er så redd for at han gjør noe dumt. Han har ikke nære venner som kan støtte han. Vi har vært hverandres alt i så mange år.

Selv om jeg ikke har følelser for han mer, annet enn vennskapelige, så vurderer jeg å ta han tilbake. Jeg vil aldri kunne tilgi meg selv om han gjør noe dumt fordi at jeg har sviktet han.

[Gjest skjønner hva du går gjennom.]

Jeg skjønner at du er bekymret - har vært i nesten samme situasjon. Men å ta han tilbake som kjæreste, er ikke svaret, tror jeg. Men vær vennen hans. Gi han beskjed om at du bryr deg om han, og er glad i han, men vil ikke være kjæresten hans lenger.

Dersom han truer med selvmord (det skjedde i mitt tilfelle), så forsøk å forklar han at han legger en byrde på deg, som du ikke fortjener. Og at et forhold basert på følelsesmessig utpressing, umulig kan være sundt.

mvh

[Gjest Har skjedd meg]

Det skjedde med meg, ex'en prøvde å begå selvmord. Selv med barn i bildet.

Jeg fikk da masse gode råd her på DOL, og alle var at uansett hva han velger så er det ikke DIN feil! Han har evne til å tenke selv, og er han så egoistisk at han prøver å begå selvmord så får han heller gjøre det.

Du kan selvsagt være vennen hans, men han har ingen rett til å legge dette ansvaret på deg! Dessuten er det de som snakker mest om å begå selvmord som ender opp med å ikke gjøre det. De som alvorlig tenker på selvmord pleier som regel ikke å si noe før de plutselig er borte...

Det første ex'en min spurte meg om etter denne episoden var følgende: Hva føler du NÅ da? Han hadde gjort det BARE for å få meg til å si at jeg tok han tilbake.

Det gjorde meg rasende. Tenk å utsette oss alle for noe slikt bare for å få medfølelse og for at jeg skulle ta han tilbake?? Da skjønte jeg hva slags menneske han var.

Nei, du må løsrive deg fra han, du kan ikke ta ansvar for han!! Du har ditt liv, la han få ta ansvar for sitt!

[Bård]

Les svaret til "Har skjedd med meg", så skjønner du hvorfor du IKKE skal ta ham tilbake. En tilleggsgrunn er at dette jo vil være å føre ham bak lyset. Du later som om du egentlig elsker ham, men vil du klare å spille det skuespillet? Hvor leng`? Og hvordan vil han oppleve dette? Og hva den dagen du på nytt gjør det slutt?

Tror heller ikke det er særlig lurt å holde seg i nærheten av ham å være "en god venn". Du vil neppe oppnå noe annet enn å vedlikeholde savnet og håpet hans. Tror det er mye bedre å få mobilisert de andre vennene hans (både kamerater og venninner) og få DEM til å ta seg mye av ham. I mellomtiden ligger du lavt.

Tror nå jeg....