Misbrukt?

[berbix]

Da jeg var 18 år sjenka bestefaren min meg skikkelig full.Jeg blei dårlig og måtte legge meg på sofaen. Da kom han og la seg ved siden av meg å begynte å ta på meg.Jeg var så dårlig og så sjokkert at jeg greide ikke å bli sint, heldigvis kom min tante etter en stund. Dagen etter syntes jeg bare synd på ham for jeg visste at han angret.Har hatt problemer med sex i mange år,er nå 37. Har hørt om misbruk av barn, men har aldrig trodd at denne episoden har hatt noe med mine problemer å gjøre, jeg var jo tross alt voksen og det skjedde jo ikke noe alvorlig. I det senere har jeg tenkt mye på denne episoden og lurt på om mine problemer kan ha noe med dette å gjøre. Har ellers mange symptoner som misbrukte barn får som voksene.Noen som har erfaringer eller meninger om dette?

[Gjest signe signatur]

Du er misbrukt, ja. Han sjenket deg og utnyttet det. Selv om han viste anger så har det faktisk skjedd og du reagerer naturligvis på det som skjedde.

Har du pratet med noen profesjonelle? Hvis ikke så anbefaler jeg det.

[berbix]

Du er misbrukt, ja. Han sjenket deg og utnyttet det. Selv om han viste anger så har det faktisk skjedd og du reagerer naturligvis på det som skjedde.

Har du pratet med noen profesjonelle? Hvis ikke så anbefaler jeg det.

Takk for svaret. Har gått til psykolo og brukt antidepressiva (hadde ingen virkning)har tilbakevendende depresjon,kommer som kasta på meg,gir snart opp, føler at forholdet til kjæresten begynner å rakne. Er redd for å bli aleine(separasjonsangst).

[Gjest signe signatur]

Takk for svaret. Har gått til psykolo og brukt antidepressiva (hadde ingen virkning)har tilbakevendende depresjon,kommer som kasta på meg,gir snart opp, føler at forholdet til kjæresten begynner å rakne. Er redd for å bli aleine(separasjonsangst).

Hadde du en konfronterende psykolog? Følte du deg tom, sliten eller lei deg etter timene hos h*n? Hvis så, så har du - etter min oppfattelse - en psykolog som får tak i det det handler om.

Om du ikke har fått disse reaksjonene kunne du kanskje vurdert å skifte psykolog.

Ville også vært åpen overfor kjæresten. Si hvordan du har det. Redd for hva dette gjør med forholdet deres, at du er redd for å miste ham ol.

Åpen kommunikasjon er viktig.

[berbix]

Hadde du en konfronterende psykolog? Følte du deg tom, sliten eller lei deg etter timene hos h*n? Hvis så, så har du - etter min oppfattelse - en psykolog som får tak i det det handler om.

Om du ikke har fått disse reaksjonene kunne du kanskje vurdert å skifte psykolog.

Ville også vært åpen overfor kjæresten. Si hvordan du har det. Redd for hva dette gjør med forholdet deres, at du er redd for å miste ham ol.

Åpen kommunikasjon er viktig.

Hennes oppgave var vel og styrke selvtillitten min, så jeg følte at hu "jatta" meg meg hele tiden (stakkars deg). Kansje jeg burde prøve en annen psykolog, er redd jeg kansje har en psykisk lidelse, føler det selv. Prøvde å få henne til å ta en test på meg, men det ville hun ikke.

[Gjest signe signatur]

Hennes oppgave var vel og styrke selvtillitten min, så jeg følte at hu "jatta" meg meg hele tiden (stakkars deg). Kansje jeg burde prøve en annen psykolog, er redd jeg kansje har en psykisk lidelse, føler det selv. Prøvde å få henne til å ta en test på meg, men det ville hun ikke.

Vet ikke hvorfor hun ikke ville la deg ta test.

Det er iallefall verdt det å prøve en annen psykolog.

Du skrev også i et tidligere innlegg at du og typen ikke pratet så godt sammen. Dette vil jeg på det sterkeste råde deg til å prøve å gjøre noe med.

[berbix]

Vet ikke hvorfor hun ikke ville la deg ta test.

Det er iallefall verdt det å prøve en annen psykolog.

Du skrev også i et tidligere innlegg at du og typen ikke pratet så godt sammen. Dette vil jeg på det sterkeste råde deg til å prøve å gjøre noe med.

Prøver så godt jeg kan,men han vil ikke, sier han ikke greier å prate. Har fortalt han alt om meg selv,han sier ingen ting om se selv.Har et innlegg på samlivssiden om han.

[Gjest signe signatur]

Prøver så godt jeg kan,men han vil ikke, sier han ikke greier å prate. Har fortalt han alt om meg selv,han sier ingen ting om se selv.Har et innlegg på samlivssiden om han.

Det vil være vanskelig for ham når han ikke er vant til det, men han kan bli vant til det.

Alt nytt er "skummelt". Ved å prøve ser han at det ikke er så skummelt allikevel.

Leste at han ikke uttrykker irritasjon heller. Kanskje kunne han også ha godt av noen samtaler med psykolog?