Hva nå?

[berbix]

Er samboer med en som er ni år yngre en meg. Da vi møttes var han ensom og jeg hjalp ham en del.Så fikk han seg reisejobb og glemte meg fullstendig, han var helt fiksert på den jobben. Så tok jobben slutt og han flyttet inn hos meg, det gikk bra en stund til han fikk en ny jobb i samme bransje (musikk) Dette gikk ikke helt som han tenkte og vi ble enige om og flytte sammen igjen,men plutselig ombestemte han seg. Så ombestemte han seg igjen, og jeg fikk senere greie på at han da hadde hatt en jobb "på handa" som ikke ble noe av.Siste gang han flytta inn satt jeg som promiss at han skulle få seg en vanlig jobb,noe som ikke er helt enkelt,men jeg føler at han ikke prøver nok, at han venter på å få en reise jobb igjen(han sitter ofte på nettet og leter). Han sier han ikke kan prate med meg, men jeg tror han er redd fp'or at jeg skal ta opp disse tingene med ham og at han er redd for å bli avslørt,for jeg er grei å ha til han finner noe annet. Føler at dette ustabile forholdet går ut over sønnen min også.Utnytter han meg?

[snilen]

Lurer på om du kunne beskrive de gode sidene hans jeg. Ti punkter som forteller hvorfor han er drømmemannen. Hvordan han får frem det beste i deg, hvordan du føler han respekterer deg og at du kan være deg selv sammen med ham. Hvor morsomt dere har det sammen? Alle de små tingene han gjør?

Eller er han mer en god kamerat?

[berbix]

Lurer på om du kunne beskrive de gode sidene hans jeg. Ti punkter som forteller hvorfor han er drømmemannen. Hvordan han får frem det beste i deg, hvordan du føler han respekterer deg og at du kan være deg selv sammen med ham. Hvor morsomt dere har det sammen? Alle de små tingene han gjør?

Eller er han mer en god kamerat?

Han er snill som dagen er lang,men kan ikke ta en diskusjon om noe.Blir han irritert på meg henter han f.eks en kopp kaffe til meg for å være snill.Jeg intresserer meg også for musikk,men for han er det en besettelse. Han ser opp til de "store rockestjernen".V i har surra frem å tilbake i fire år, og har aldrig kranglet eller hatt en heftig diskusjon. Føler meg som mamma`n hans. Det er en trykkende stemning når vi er alene i huset.

[snilen]

Han er snill som dagen er lang,men kan ikke ta en diskusjon om noe.Blir han irritert på meg henter han f.eks en kopp kaffe til meg for å være snill.Jeg intresserer meg også for musikk,men for han er det en besettelse. Han ser opp til de "store rockestjernen".V i har surra frem å tilbake i fire år, og har aldrig kranglet eller hatt en heftig diskusjon. Føler meg som mamma`n hans. Det er en trykkende stemning når vi er alene i huset.

Det er jo helt tydlig at det er noe galt i forholdet deres. Du skal ikke føle deg som mammaen hans. Og det virker heller ikke som du respekterer ham, og støtter ham i hans planer og drømmer om musikken.

Jeg lurer på om du er redd for å gå fra ham, for at det vil bevise for deg selv at du har mislykkes nok en gang. At det vil bevise at du kun klarer å finne menn som ikke er bra for deg. Men det er skummelt å bli i et forhold kun for å bevise for seg selv at en klarer å holde på en mann.

At det å ha en kjæreste blir et symbol for at du har lykkes, at du har kommet videre... men det trenger jo ikke være sånn, tvert imot. Det gjelder bare å klare å se det. Og du er nødt å finne deg selv også utenfor et forhold. Finne ut hvem du er uten ham. Uansett om dere fortsetter å være et par eller ikke, så må du ikke være avhengig av ham. Du må ikke overlate ansvaret for din lykke til ham.

Jeg tror ikke jeg kunne hatt en kjæreste jeg ikke kunne ha en to veis kommunikasjon med. Uansett hvor kjekk og snill han var, så ville det manglet noe essensielt i livet mitt. Men det kan såklart hende at du mangler en bestevenninne i livet ditt, en du kan "tømme" deg hos, og at du forventer at kjæresten skal dekke alle disse behovene.

[Mistera]

Mener du at han ikke skal følge drømmene sine?

Du skjønner, de fleste av mennene jeg har vært sammen med er musikere, de har visjoner og de har drømmer...

Og de gjør alt for å komme seg DIT DE vil... enten så må du bare akseptere det, eller gjøre det slutt!

[berbix]

Mener du at han ikke skal følge drømmene sine?

Du skjønner, de fleste av mennene jeg har vært sammen med er musikere, de har visjoner og de har drømmer...

Og de gjør alt for å komme seg DIT DE vil... enten så må du bare akseptere det, eller gjøre det slutt!

Hadde det vært han selv som drev med musikk hadde jeg skjønt og respektert det.Det han vil er å være med som slave,for en lønn lik null.