Sukk. Ja, hva nå.

[Gjest broken]

Hvordan går det an for en person å gå fra "Jeg elsker deg, du er den rette for meg, vi passer kjempebra egentlig og jeg vil bruke resten av livet mitt til å bevise det og gjøre godt igjen det slemme jeg har gjort" til "Ha deg vekk, du er ondskapsfull og destruktiv og vi passer ikke sammen" på et par måneder!!!

Jeg måtte bort, jeg var deperimert og usikker, han har sagt det så mange ganger før, og han har vært veldig ustabil. Jeg har på sett og vis sett dette som et maktbehov fra hans side (selv om han ikke vil ha makt), og skjønner at han med den bakgrunnen han har, men kunne ikke dermed gi etter og la han dominere, så det ble mye krangling.

Det var vanskelig å alltid måtte kjempe i mot for ikke å bli overkjørt, og jeg er ingen psykiater, og jeg gjorde mange feil underveis. Men alt jeg vil er å holde rundt han og at vi er forsiktige med hverandre og viser at vi er lei oss for de feil vi har gjort.

Jeg har null matlyst, gråter meg i søvn, kommer meg ut blant folk og gjør det man skal gjøre for å komme over noen, men det er vondt, og det blir ikke bedre. Det har nå gått mange mnd. "So what" sier han hatsk og likegyldig,"Gå til en psykolog". Det er jo ikke hans sak. Det er jo ikke hans sak at han ga meg en drøm, og tok den vekk. Behandlet meg som dritt, jobbet som faen for å få meg tilbake flere ganger. Fikk meg tilbake, og ødela alt, og la skylda på meg. Vel, psykologen min sier ting som "bedre lykke neste gang og mange fisker i havet, fokuser på hvor dårlig han har behandlet deg". Hva er vitsen? Jeg vil tilbake til den gode delen av livet vårt sammen.

Vi hadde så mange planer (og jeg vet at jeg også var med på å kjøre det inn på et destruktivt spor fordi jeg ikke kunne stole på han fordi han hadde løyet om noe. Men det kunne jeg greid den dag i dag, for nå virker han så mye mer voksen, ihvertfall er han det i følge han selv.) Alt minner meg om oss. Ta vekk de personlige problemene, og vi passet perfekt. Jeg bryr meg ikke om hva andre sier eller hva som har skjedd tidligere, jeg kan tilgi og det bør han og kunne hvis han elsket meg sånn (det går vel ikke over!). Det er for enkelt å si at man tok feil og at man trodde man elsket den andre, etter bare en måned. Vi hadde flere år sammen og dette går ikke an. Godt mulig det er moren hans som manipulerer han sånn som hun pleier å gjøre, og hun har sikkert hele familien med seg. De er ganske arrogante og brautende og har en mening om alt, spesielt om han og forholdene hans. Vi to flyktet fra dette, og det var deilig. Han følte seg som ny sammen med meg. Jeg skjønner ikke at jeg kan byttes ut så lett. Det er bare han for meg. Jeg blir så sint og trist for at dette kan skje.

[wilja]

Leste ditt innlegg og kjenner meg igjen i mye. Bortsett det med familieforholdet. Han sa også at jeg var det beste som hadde skjedd ham. Han hadde flere ganger i begynnelsen tvil om han var forelsket. Sa det kunne ta en stund før han ble forelsket i en person. Og jeg ga han sjanse etter sjanse for jeg var jo blitt glad i ham. Kunne ikke tenke meg en annen i livet mitt og kan det fortsatt ikke. Det er han jeg vil ha, men han vil ikke ha meg mer. Og det gjør så vondt.

Vi var bare sammen 8 måneder men jeg vil også ha tilbake den gode tiden med ham, da han var så søt og snill, skjemte meg bort, vartet opp med middag etter en slitsom jobbdag, alle de søte tingene han gjorde for meg.

Vi hadde våre problemer, men han unngikk å prate om dem og det var nok desverre det som førte til bruddet. Men jeg mener og tror fortsatt at han lot de praktiske "hindringene" overstyre utviklingen av følelsene sine for meg. Når han var sliten, tenkte han mye, gjorde opp status som han sa.

Jeg har også mistet matlysten, bare gråter og tenker, prøver å komme meg ut bland folk, men det er et tiltak det også. Orker ikke se par som går lykkelige nedover gaten hånd i hånd. Det skulle jo vært meg. det er så lett for andre å si det finnes flere fisk i havet. det er ikke de som sitter her, såret, med liten selvtillit, ingen tro på at det finnes noen som vil ha meg osv. Har vel ikke så mye råd å gi deg heller, men det er godt å vite at det finnes flere der ute som tenker som meg.

[Gjest broken]

Leste ditt innlegg og kjenner meg igjen i mye. Bortsett det med familieforholdet. Han sa også at jeg var det beste som hadde skjedd ham. Han hadde flere ganger i begynnelsen tvil om han var forelsket. Sa det kunne ta en stund før han ble forelsket i en person. Og jeg ga han sjanse etter sjanse for jeg var jo blitt glad i ham. Kunne ikke tenke meg en annen i livet mitt og kan det fortsatt ikke. Det er han jeg vil ha, men han vil ikke ha meg mer. Og det gjør så vondt.

Vi var bare sammen 8 måneder men jeg vil også ha tilbake den gode tiden med ham, da han var så søt og snill, skjemte meg bort, vartet opp med middag etter en slitsom jobbdag, alle de søte tingene han gjorde for meg.

Vi hadde våre problemer, men han unngikk å prate om dem og det var nok desverre det som førte til bruddet. Men jeg mener og tror fortsatt at han lot de praktiske "hindringene" overstyre utviklingen av følelsene sine for meg. Når han var sliten, tenkte han mye, gjorde opp status som han sa.

Jeg har også mistet matlysten, bare gråter og tenker, prøver å komme meg ut bland folk, men det er et tiltak det også. Orker ikke se par som går lykkelige nedover gaten hånd i hånd. Det skulle jo vært meg. det er så lett for andre å si det finnes flere fisk i havet. det er ikke de som sitter her, såret, med liten selvtillit, ingen tro på at det finnes noen som vil ha meg osv. Har vel ikke så mye råd å gi deg heller, men det er godt å vite at det finnes flere der ute som tenker som meg.

Min var forelska nesten fra starten, han. Nå kommer alle de lettvinte unnskyldningene og belæringen om hvordan forelskelser går over, at han TRODDE han elsket meg, at dette er normalt, at han er ung, og det er så urettferdig, for dette har vi snakket om tidligere og han avkreftet at det var sånn.

JA forholdet vårt gikk utover andre! Men det gikk utover andre på en enormt positiv måte også når vi hadde det bra! Jeg blir så kvalm ved tanken på at det skal en ny en inn i livet hans, som skal få høre det samme som meg, bare i en "ny og forbedret versjon". Jeg vet enda ikke om det bare var et spill, jeg føler det var ekte, men hvordan kan det ha vært ekte hvis han er som han er nå!!

[wilja]

Min var forelska nesten fra starten, han. Nå kommer alle de lettvinte unnskyldningene og belæringen om hvordan forelskelser går over, at han TRODDE han elsket meg, at dette er normalt, at han er ung, og det er så urettferdig, for dette har vi snakket om tidligere og han avkreftet at det var sånn.

JA forholdet vårt gikk utover andre! Men det gikk utover andre på en enormt positiv måte også når vi hadde det bra! Jeg blir så kvalm ved tanken på at det skal en ny en inn i livet hans, som skal få høre det samme som meg, bare i en "ny og forbedret versjon". Jeg vet enda ikke om det bare var et spill, jeg føler det var ekte, men hvordan kan det ha vært ekte hvis han er som han er nå!!

Jeg føler med deg. Tenker på de samme tingene. At han er mer hensynsfull overfor henne. At han er flinkere til å vise følelser, snakker mer om problemer, gir mer positiv respsons på initiativ, er mer kjærlig mot henne, får høre "glad i deg" oftere osv de tingene han sjelden gjorde for meg og som jeg har snakket med ham om i etterkant. Kanskje det har fått ham til å tenke og prøver å forandre seg men det vil jo ikke komme meg til gode.

Det med mannfolk og følelser er ingen lett ting å forstå. men jeg sitter igjen med en tanke om at menn har mye lettere for å distansere seg fra sine følelser. Lettere for å "glemme" og letter for å gå videre med en annen.

Håper i mitt stille sinn at han virkelig får seg en på "tryne" denne gangen, at han får smake sin egen medisin. Vet det er veldig egoistisk tenkt. Men kanskje det vil få ham til å innse hva han har mistet ved å gi avkall på meg.

[Gjest broken]

Jeg føler med deg. Tenker på de samme tingene. At han er mer hensynsfull overfor henne. At han er flinkere til å vise følelser, snakker mer om problemer, gir mer positiv respsons på initiativ, er mer kjærlig mot henne, får høre "glad i deg" oftere osv de tingene han sjelden gjorde for meg og som jeg har snakket med ham om i etterkant. Kanskje det har fått ham til å tenke og prøver å forandre seg men det vil jo ikke komme meg til gode.

Det med mannfolk og følelser er ingen lett ting å forstå. men jeg sitter igjen med en tanke om at menn har mye lettere for å distansere seg fra sine følelser. Lettere for å "glemme" og letter for å gå videre med en annen.

Håper i mitt stille sinn at han virkelig får seg en på "tryne" denne gangen, at han får smake sin egen medisin. Vet det er veldig egoistisk tenkt. Men kanskje det vil få ham til å innse hva han har mistet ved å gi avkall på meg.

Når de oppfører seg sånn, tror de skal finne noen bedre, så handler det kun om dem, ikke om oss! De er noen store egoister som ikke vet hva ekte kjærlighet er.

[wilja]

Når de oppfører seg sånn, tror de skal finne noen bedre, så handler det kun om dem, ikke om oss! De er noen store egoister som ikke vet hva ekte kjærlighet er.

Det er helt sant.

Men samtidig har min fortalt at han en gang har opplevd den store kjærligheten. Og jeg tror han fortsatt går og sammenligner den følelsen med følelser han har i andre forhold. Jeg tror mer og mer på at forelskelsen føles forskjellig fra gang til gang. Noen ganger er den intens og lidenskapelig, andre ganger starter den som vennskap og utvikler seg gradvis. Han sa flere ganger til meg at det hendte det to ham lang tid å bli forelsket. Men jeg tror at som oftest vet man ganske tidlig i et forhold om man er forelsket eller ikke.

Det jeg lurer på er om han bare brukte dette som en unnskyldning for å holde på meg. var han bare lei av å være alene tro?

[Gjest broken]

Det er helt sant.

Men samtidig har min fortalt at han en gang har opplevd den store kjærligheten. Og jeg tror han fortsatt går og sammenligner den følelsen med følelser han har i andre forhold. Jeg tror mer og mer på at forelskelsen føles forskjellig fra gang til gang. Noen ganger er den intens og lidenskapelig, andre ganger starter den som vennskap og utvikler seg gradvis. Han sa flere ganger til meg at det hendte det to ham lang tid å bli forelsket. Men jeg tror at som oftest vet man ganske tidlig i et forhold om man er forelsket eller ikke.

Det jeg lurer på er om han bare brukte dette som en unnskyldning for å holde på meg. var han bare lei av å være alene tro?

Ikke vet jeg...

jeg vet bare at min var så sikker på at det var jeg som var den rette, og nå kommer bortforklaringene på rad og rekke.

[wilja]

Ikke vet jeg...

jeg vet bare at min var så sikker på at det var jeg som var den rette, og nå kommer bortforklaringene på rad og rekke.

Kan man egentlig stole på hva mannfolk sier?

Min sa jeg måtte ha tillit til ham, måtte stole på ham, det var meg han ville være sammen med, det var meg han ville ha.

Og ved første hindring er han vekk. Ville ikke engang diskutere og finne løsninger.

Og nå føler jeg meg så tom. Telefonen er så stille. Jeg vil jo bare kjenne armene hans rundt meg igjen. Få hvile ut i armkroken hans. Og høre han si en gang til "Jeg er glad i deg, vennen"

[Gjest broken]

Kan man egentlig stole på hva mannfolk sier?

Min sa jeg måtte ha tillit til ham, måtte stole på ham, det var meg han ville være sammen med, det var meg han ville ha.

Og ved første hindring er han vekk. Ville ikke engang diskutere og finne løsninger.

Og nå føler jeg meg så tom. Telefonen er så stille. Jeg vil jo bare kjenne armene hans rundt meg igjen. Få hvile ut i armkroken hans. Og høre han si en gang til "Jeg er glad i deg, vennen"

AKKURAt det samme sa min :\

"Du kan for det selv" sier han nå. Kan for hva? At jeg hadde menneskelige reaksjoner til det han gjorde? At jeg ikke er perfekt? At jeg ikke gjorde alt som han ville? HVA egentlig?!?!?!??!

[wilja]

AKKURAt det samme sa min :\

"Du kan for det selv" sier han nå. Kan for hva? At jeg hadde menneskelige reaksjoner til det han gjorde? At jeg ikke er perfekt? At jeg ikke gjorde alt som han ville? HVA egentlig?!?!?!??!

Det er ikke godt å si, nei.

Jeg er så lei, så lei at det er jeg som sitter her med dårlig samvittighet for hvordan ting ble, lei av å ha det vondt, lei av å sitte her med alle tanker og gode minner og savn mens han flyr rundt og lever livets glade dager, med en annen.

[Gjest broken]

Det er ikke godt å si, nei.

Jeg er så lei, så lei at det er jeg som sitter her med dårlig samvittighet for hvordan ting ble, lei av å ha det vondt, lei av å sitte her med alle tanker og gode minner og savn mens han flyr rundt og lever livets glade dager, med en annen.

Samme her.

Vet sånn ca hvem han er begeistret for nå, og det er ei jente med tilnærmet perfekt bakgrunn, som har minimalt med såre punkter og svakheter. "Bare det beste er godt nok for han".

Jeg kan vel ikke noe for at jeg har en vond bakgrunn og såre punkter. Jeg kan aldri bli perfekt, jeg vil alltid være en som har motvilje mot, og reagerer sterkt på, tvang og press og forventninger, jeg kommer alltid til å være litt sjalu. Det er ikke bare å ta en pille og så går det over.

[wilja]

Samme her.

Vet sånn ca hvem han er begeistret for nå, og det er ei jente med tilnærmet perfekt bakgrunn, som har minimalt med såre punkter og svakheter. "Bare det beste er godt nok for han".

Jeg kan vel ikke noe for at jeg har en vond bakgrunn og såre punkter. Jeg kan aldri bli perfekt, jeg vil alltid være en som har motvilje mot, og reagerer sterkt på, tvang og press og forventninger, jeg kommer alltid til å være litt sjalu. Det er ikke bare å ta en pille og så går det over.

Ingen er perfekt.

Selv ikke disse to gutta. Ikke sikkert at de nye finner seg i like mye som oss.

Det håper jeg. At noen kan fortelle dem hvor landet ligger!!

Man skal absolutt reagere på tvang og press og forventninger. Det er ikke det et forhold skal baseres på. Man kan ikke gå inn og forvente at et menneske skal forandre seg bare for å passe inn i den andres tilværelse. Gjennom et forhold tilpasser man seg automatisk og det er noe helt annet. Da er det to mennesker som gir og får like mye.

[ikke gå fra meg!!]

sitter her og måper... skulle skrive et innlegg som jeg trudde var unikt for meg, så hae du skrevet "min historie" om du skjønner... Det er helt likt... Hvordan går det med deg? Her har det gått mange mnd, og har det fortsatt helt for j... Føler med deg..

[Gjest broken]

sitter her og måper... skulle skrive et innlegg som jeg trudde var unikt for meg, så hae du skrevet "min historie" om du skjønner... Det er helt likt... Hvordan går det med deg? Her har det gått mange mnd, og har det fortsatt helt for j... Føler med deg..

Det er minst like jævlig.

Jeg smiler og ler, men det er bare skuespill.Jeg orker rett og slett ikke å bry folk med dette lenger, det ble mye i de periodene han var svært så pågående og dominerende.

Jeg vil ha svar på det jeg lurer på, men det får jeg ikke. Jeg vet ikke engang om det er han jeg savner eller om det er en illusjon jeg savner, for jeg vet ikke hvem han egentlig er! Kanskje skyltes det bare umodenhet, tenker jeg.. og da må vi jo egentlig passe kjempebra sammen.

Så kommer jeg over innlegg på internett, om eldre damer og "ny kjæreste" og sex og det som er, og det ligner på hans måte å skrive på. Veldig morsomt. Han vet hvor jeg pleier å poste, og det kan nesten virke som om at han skriver det for at jeg skal kjenne det igjen og bli såret sånn at han kan gni det i trynet på meg at han nå har noe som er så mye bedre. Helt latterlig, man går bare ikke så lett inn i noe nytt ,da har man ikke de rette intensjonene. Jeg vet ikke hva jeg føler lenger jeg. Skulle ønske han kunne gi meg svar, men det får jeg ikke. Jeg vil bare tilbake til den gode delen av livet vårt sammen.

Hvordan går det med deg da?