Mulig samlivsbrudd og hva sier jeg på jobb ?

[Gjest zoombie]

Jeg har det vedlig vanskelig på hjemmebane nå. Min samboer gjennom tre år skal flytte og det er trist, vondt og vanskelig. Foreløpig har han ikke flyttet, men skal gjøre det i løpet av denne uken. Det er ingen på jobben som vet noe, og jeg har ikke lyst til å fortelle det før han virkelig flytter heller (han har jo sagt det før men ikke flyttet, men denne gangen er det nok endelig). Det er bare det at jeg er i "ustabilt" humør, plutselig kan jeg kjenne tårene komme pressende, jeg er sliten, mutt sikkert og har problemer med å konsentrere meg. Sitter i helt åpent landskap så det er vanskelig å "gjemme" seg også. I tillegg er jeg påmeldt på en skitur fra torsdag til fredag denne uken som jeg ikke orker å være med på allikevel. Hva hadde dere gjort, hadde dere skrevet en mail til den som arrangerte turen og bare sagt at det var litt vanskelig på hjemmebane nå, og at du ikke kunne delta eller finne på en unnskyldning som at jeg må være hjemme med vår datter eller et eller annet som har dukket opp ?

Jeg ønsker minst mulig prat rundt at jeg ikke blir med. I tillegg lurer jeg på om jeg skal fortelle til sjefen min at det er litt vanskelig hjemme nå, men hvor lett er det å si det uten å si mer. Vil det bli oppfattet veldig negativt ? Jeg jobber i et stort konsern og er utleid fra ett selskap til et annet, og ønsker meg ikke tilbake til det selskapet jeg er utleid fra. Alt er så vanskelig, hva gjør jeg.

Trenger gode råd.

[Gjest tips]

Hei, kan du ikke skrive en mail (hvis det er lettere enn å si det personlig) til den som arrangerer turen, og si at dere har problemer hjemme, og at du ikke kan bli med på turen. Si også at du ikke ønsker å snakke med alle kolleagene om det (enda) slik at hun/han forstår at det ikke skal snakkes om.

Synes du at mailen ser ok ut, sen den som kopi til sjefen, så blir hun/han orientert, uten at du trenger å si noe mer akkurat nå.

Det er bedre at sjefen vet hva som er grunnen til at du kanskje er ustabil / presterer litt dårlig akkurat nå.

[Gjest Pricilla]

jeg synes du burde reise. Det blir ikke lettere for deg å sitte hjemme.. har vært i akkurat samme situasjon. Jeg meldte avbud og ble sittende hjemme og grine og orket verken å spise, sove eller gå ut.. tror jeg hadde fått det litt "lettere" hvis ejg hadde dratt på tur med gode kollegaer/venenr og fått tankene over på noe annet og kanskje blitt i bedre humør.

Det beste er vel å være åpen på jobben og si det som det er, da møter du mer forståelse... Lykke til.

[Gjest zoombie]

jeg synes du burde reise. Det blir ikke lettere for deg å sitte hjemme.. har vært i akkurat samme situasjon. Jeg meldte avbud og ble sittende hjemme og grine og orket verken å spise, sove eller gå ut.. tror jeg hadde fått det litt "lettere" hvis ejg hadde dratt på tur med gode kollegaer/venenr og fått tankene over på noe annet og kanskje blitt i bedre humør.

Det beste er vel å være åpen på jobben og si det som det er, da møter du mer forståelse... Lykke til.

Ja, men han har sagt han skal flytte i løpet av uken, og vi har en datter på 2,5 år sammen, og hun skal ikke bli med på flyttelasset.

Jeg har bestemt meg for å skrive en mail til sjefen min og fortelle at ting er vanskelig nå. Jeg vil ikke fortelle alle enda itilfelle det blir til at han ikke flytter. Jeg er så sliten at jeg orker ikke bli med på turen. Skal gå ca 1,5 mil på ski før vi kommer dit vi skal være. Hadde sikkert hatt godt av det men jeg orker rett og slett ikke.

[Sukk-sukk]

Og så da, om det triller noen tårer på jobb? Jeg tror nok kollegaene har forståelse for det.

Jeg har selv vært i den situasjonen, kjenne tårene presse på, gått på toalettet og hulket fordi jeg ikke har klart å holde tårene tilbake, vasket ansiktet og gått tilbake igjen på arbeidsplassen.

Det er selvfølgelig ikke noe kjekt for deg, men det gjør ikke noe.

Uansett lykke til. Det ordner seg alltid til slutt!

Hilsen en som føler med deg.