å si "jeg elsker deg" første gang

[Gjest TIGA]

Noen har lett for å si det andre bruker lang tid eller har store problemer med å si det. Jeg om min samboer sa det ganske tidlig til hverandre, og hvorfor ikke, jeg følte kjærlighet ved første blikk og vi så at dette var riktig. Har vært sammen i over 6 år nå.

[snilen]

Det å gifte seg har ikke noe med om man elsker den andre eller ikke da.

Man kan jo elske noen for om man ikke vil gifte seg.

Sier den ene jeg elsker deg, ville jeg tro det blir mye lettere for den andre å si det også. Da har jo liksom noen tatt det store steget for en.

Hvis den ene burker elsker deg og den andre ikke svarer dette selv etter lang tid må en vel kunne tolke det dithen som at følelsene faktisk ikke er gjengjeldt..

eller et man ikke helt vet hva annet det skulle bety... om ikke det å elske noen betyr at man vil bo sammen med dem resten av livet...

tror dessuten at det lett blir et press, når den ene har sagt det...

[snilen]

"Hva er det som plutselig forandrer seg etter fire år som gjør at man innser at man elsker noen liksom? Når den andre har elsket deg i over to år alledere?

Tror det er derfor kjæresten min setter det å si han elsker meg, i sammenheng med å be meg om å gifte meg med ham. At den dagen han vet han elsker meg, er den dagen han frir... "

Du sier det jo rett ut selv.. grunnen til at han ikke har sagt jeg elsker deg til deg er at han ikke elsker deg! Hadde han elsket deg hadde han sgat det siden du gjør det. Det er jo lettere når du har sagt det først..

At du mener han plutselig vil elske deg om noen år høres jo helt absurd ut. Hvordan orker du å gå å vente på at han skal begynne å elske deg etter fire år? Du vet vel at all statistikk taler for at akkurat det motsatte vil skje? Når man har passert fire år blir man neppe mer glad i, bare mer og mer lei...

fordi jeg som sagt vet at han elsker meg, i alt han sier og gjør. utifra min definisjon av begrepet

han har en helt annen definisjon...

[snilen]

Jeg skjønner hva du spør om, og egentlig burde mitt svar være "tja, si det!?!" eller "veit ikke!". Jeg trøster meg til at alt jeg har sagt må ha overbevist, ..som f.eks. da det brast for meg, vi var for oss selv og satt og snakket sammen, og da brukte jeg ord som "forferdelig, grusomt glad i deg". Hadde vi flyttet sammen eller kommet så tett at det hadde blitt snakk om sex, ville de ordene det her er snakk om være ytterst på tungespissen. Selvfølgelig. Jeg for min del sparer aldri på ord i en sånn forbindelse..

så dere har ikke vært sammen så lenge altså... da kan du kanskje ikke sammenlignes med min kjære likevel, selv om jeg VET han elsker meg, han viser det jo, han sier det jo med alle andre ord...

[Gjest lars andreas larsen olsen]

fordi jeg som sagt vet at han elsker meg, i alt han sier og gjør. utifra min definisjon av begrepet

han har en helt annen definisjon...

Definisjonen på å elske er å elske. Det er følelsen man har for en person, ikke om man vil gifte seg.

Elsker man noen så elsker man denne uansett gift-ikke gift.

Det at han ikke sier det er jo fordi han ikke elsker deg, tydeligvis etter begge deres "definisjoner" på det å elske.

Hva gjør at du tror at det plutselig vil endres?

[damedame]

Forelskelse ved første blikk for min del. Forelskelse ved første samtale for hennes del.

Hun sa det etter 2 mndr, jeg sa det etter ½ år - hadde da gått i 2 mndr og følt at det var rett og si, men ville vente til jeg følte meg helt sikker.

[snilen]

Definisjonen på å elske er å elske. Det er følelsen man har for en person, ikke om man vil gifte seg.

Elsker man noen så elsker man denne uansett gift-ikke gift.

Det at han ikke sier det er jo fordi han ikke elsker deg, tydeligvis etter begge deres "definisjoner" på det å elske.

Hva gjør at du tror at det plutselig vil endres?

Han vet jo at jeg "går og venter på det", og dermed føler han seg presset. Han er også enig i at utifra min definisjon, så gjør han kanskje det. Men slik han selv hadde sett det for seg, så var det å elske noen, det man innså den dagen man også innså at man ville gifte seg... dermed blir jo det å si dette til meg, som å fri. Og noe ekteskap har ingen av oss noe behov for enda...

Litt dum sirkel rett og slett... mulig jeg ved ett tilfelle har snakket det litt ihjel...

Så han sier isteden at han er enormt glad i meg, og at han ikke hadde visst hva han skulle gjort uten meg, og at jeg betyr alt for ham... og så har vi det fantastisk på alle måter da. Han er drømmemannen rett og slett. Bare at han ikke sier disse tre ordene.

Spørsmålet er jo bare hva som betyr mest. Disse tre ordene, eller alt det andre. Om jeg måtte velge ville jeg selvsagt mye heller føle meg elsket, enn å høre de tre ordene "jeg elsker deg". Ordene i seg selv betyr jo ingenting...

[Gjest kattarinna]

eller et man ikke helt vet hva annet det skulle bety... om ikke det å elske noen betyr at man vil bo sammen med dem resten av livet...

tror dessuten at det lett blir et press, når den ene har sagt det...

Skjønte ikke helt hva du mente med det der? At man ikke vet hva annet det skulle bety enn atman vil bo sammen resten av livet?

Man føler vel om man elsker den andre vel? Og etter 4 år burde vel man ha funnet ut om man elsker den man er sammen med eller ikke?

Tror faktisk du tar helt feil når du sier det med press. Hvorfor skulle det bli mer press når den ene har sagt det?

Da er det jo mye lettere å si det om man føler det siden den ene har "begynt". Og om man ikke føler det samme der og da, kan man jo bare si det når en faktisk gjør det. Det er liksom åpnet for det.

Tror kanskje du bruker det med at det liksom skal bli press som "unnskyldning" ovenfor det at kjæresten din ikke sier det?

[Gjest lars andreas larsen olsen]

Han vet jo at jeg "går og venter på det", og dermed føler han seg presset. Han er også enig i at utifra min definisjon, så gjør han kanskje det. Men slik han selv hadde sett det for seg, så var det å elske noen, det man innså den dagen man også innså at man ville gifte seg... dermed blir jo det å si dette til meg, som å fri. Og noe ekteskap har ingen av oss noe behov for enda...

Litt dum sirkel rett og slett... mulig jeg ved ett tilfelle har snakket det litt ihjel...

Så han sier isteden at han er enormt glad i meg, og at han ikke hadde visst hva han skulle gjort uten meg, og at jeg betyr alt for ham... og så har vi det fantastisk på alle måter da. Han er drømmemannen rett og slett. Bare at han ikke sier disse tre ordene.

Spørsmålet er jo bare hva som betyr mest. Disse tre ordene, eller alt det andre. Om jeg måtte velge ville jeg selvsagt mye heller føle meg elsket, enn å høre de tre ordene "jeg elsker deg". Ordene i seg selv betyr jo ingenting...

Hvordan kan han føle seg presset til å si det? Når han vet at du blir kjempeglad om han sier det, og han elsker deg, hva skulle da stoppe ham?

Jeg aner på det du sier at du kanskje har vært typisk kjærring og mast og mast på det der. Kan jo hende han har fått en sperre for det eller at han har innsett at slikt mas vil han ikke leve resten av livet med, ergo at han ikke elsker deg? Det siste var på kanten, men kjærringer kan mase mannen fra vettet!

Selv om han ikke har tenkt å gifte seg enda må han da vite OM han vil gifte seg med deg engang?

[snilen]

Hvordan kan han føle seg presset til å si det? Når han vet at du blir kjempeglad om han sier det, og han elsker deg, hva skulle da stoppe ham?

Jeg aner på det du sier at du kanskje har vært typisk kjærring og mast og mast på det der. Kan jo hende han har fått en sperre for det eller at han har innsett at slikt mas vil han ikke leve resten av livet med, ergo at han ikke elsker deg? Det siste var på kanten, men kjærringer kan mase mannen fra vettet!

Selv om han ikke har tenkt å gifte seg enda må han da vite OM han vil gifte seg med deg engang?

Jeg er absolutt ikke noen kjerring nei, vi krangler ikke og jeg har aldri mast. Men vi har snakket ut om det engang, det har vi.

Og han vil selvsagt ikke si det bare for å glede meg. Han vil jo si det fordi han sprekker etter å få det ut.

Og ja, han har nok en sperre for å si det. Litt uvisst hvorfor. Han har aldri sagt det til noen før, og er usikker på hvilken betydning han skal legge i det. Og har dermed definert det som den følelsen man har den dagen man ønsker å fri... kanskje er det derfor han ikke sier det, fordi han en gang fortalte meg denne definisjonen, og dermed er redd jeg vil ta det som et frieri?

Joda, han vil gifte seg med meg, i fremtiden. Og vi ser for oss barn sammen og alt sånt. Han har tilogmed sagt at han ser det for seg om maks fem år...

Så jeg prøver å la det ligge, jeg vet jo at han elsker meg, selv om det er litt rart at han ikke sier det. Blir ikke så mye bedre når du kommer og sier at eneste grunn for at han ikke sier det, er fordi han umulig kan elske meg.

Er det rart jeg da begynner å brenne etter å ta opp dette på nytt? Noe som selvsagt ikke vil føre noe godt med seg, da jeg ikke ønsker at han skal si det fordi jeg ber ham om det...

[snilen]

Skjønte ikke helt hva du mente med det der? At man ikke vet hva annet det skulle bety enn atman vil bo sammen resten av livet?

Man føler vel om man elsker den andre vel? Og etter 4 år burde vel man ha funnet ut om man elsker den man er sammen med eller ikke?

Tror faktisk du tar helt feil når du sier det med press. Hvorfor skulle det bli mer press når den ene har sagt det?

Da er det jo mye lettere å si det om man føler det siden den ene har "begynt". Og om man ikke føler det samme der og da, kan man jo bare si det når en faktisk gjør det. Det er liksom åpnet for det.

Tror kanskje du bruker det med at det liksom skal bli press som "unnskyldning" ovenfor det at kjæresten din ikke sier det?

Er det en innebygget definisjon i alle mennesker? En spesiell følelse som er lik for alle, som gjør at de er nødt å si disse tre ordene?

Amerikanerene eksempel har jo ikke dette begrepet. I love you er ikke like sterkt som "Jeg elsker deg". For noen kanskje, men langt nær alle...

Det kan jo hende noen tillegger disse tre ordene så høy betydning, at det tilslutt blir umulig å si dem? Men som sagt, det er jo ingenting som tilsier at han ikke elsker meg...

Burde jeg gi opp et forhold basert på mangelen på disse tre ordene? Kan jo ikke stille ham ultimatumet heller, da blir han jo nødt å si det...

[Gjest lars andreas larsen olsen]

Jeg er absolutt ikke noen kjerring nei, vi krangler ikke og jeg har aldri mast. Men vi har snakket ut om det engang, det har vi.

Og han vil selvsagt ikke si det bare for å glede meg. Han vil jo si det fordi han sprekker etter å få det ut.

Og ja, han har nok en sperre for å si det. Litt uvisst hvorfor. Han har aldri sagt det til noen før, og er usikker på hvilken betydning han skal legge i det. Og har dermed definert det som den følelsen man har den dagen man ønsker å fri... kanskje er det derfor han ikke sier det, fordi han en gang fortalte meg denne definisjonen, og dermed er redd jeg vil ta det som et frieri?

Joda, han vil gifte seg med meg, i fremtiden. Og vi ser for oss barn sammen og alt sånt. Han har tilogmed sagt at han ser det for seg om maks fem år...

Så jeg prøver å la det ligge, jeg vet jo at han elsker meg, selv om det er litt rart at han ikke sier det. Blir ikke så mye bedre når du kommer og sier at eneste grunn for at han ikke sier det, er fordi han umulig kan elske meg.

Er det rart jeg da begynner å brenne etter å ta opp dette på nytt? Noe som selvsagt ikke vil føre noe godt med seg, da jeg ikke ønsker at han skal si det fordi jeg ber ham om det...

"Og han vil selvsagt ikke si det bare for å glede meg. Han vil jo si det fordi han sprekker etter å få det ut."

Jepp, og da er det tydeligvis ikke noe han har behov for å få ut da.. Det jeg mente var at han umulig kan føle seg presset til å si det slik at han ikke tør. For han vet jo at det blir godt mottatt når han er klar til det.

"kanskje er det derfor han ikke sier det, fordi han en gang fortalte meg denne definisjonen, og dermed er redd jeg vil ta det som et frieri?"

Er jo en mulighet det om det ble terpet innmari på, og han dengang brukte det med å ville gifte seg som unnskyldning for å ikke si det.

"Joda, han vil gifte seg med meg, i fremtiden. Og vi ser for oss barn sammen og alt sånt. Han har tilogmed sagt at han ser det for seg om maks fem år..."

Men da kunne han jo sagt at du.. jeg kjenner at jeg elsker deg, og vil dele resten av livet mitt med deg, gifte meg med deg, men vil ikke gjøre det akkurat nå.. eller noe liknende?

Det er jo uansett sant at han ikke elsker deg da, siden han ikke har fridd, etter de definisjoner som du gir. Spørsmålet er bare om han kommer til å gjøre det noengang? Og vil du vente på det?

[Gjest kattarinna]

Er det en innebygget definisjon i alle mennesker? En spesiell følelse som er lik for alle, som gjør at de er nødt å si disse tre ordene?

Amerikanerene eksempel har jo ikke dette begrepet. I love you er ikke like sterkt som "Jeg elsker deg". For noen kanskje, men langt nær alle...

Det kan jo hende noen tillegger disse tre ordene så høy betydning, at det tilslutt blir umulig å si dem? Men som sagt, det er jo ingenting som tilsier at han ikke elsker meg...

Burde jeg gi opp et forhold basert på mangelen på disse tre ordene? Kan jo ikke stille ham ultimatumet heller, da blir han jo nødt å si det...

Han blir jo ikke nødt til å si dem, han kan jo velge å ikke leve med deg da siden han ikke elsker deg?

Tror de fleste mennesker gjenkjenner følelsen av å elske en annen person, det er nok på et vis litt innebygget ja.

Men klart sitter man og vrir og vrenger på det kan det vel hande man tl slutt mister taket på hva det innebærer og roter det sammen med noe annet..

[snilen]

"Og han vil selvsagt ikke si det bare for å glede meg. Han vil jo si det fordi han sprekker etter å få det ut."

Jepp, og da er det tydeligvis ikke noe han har behov for å få ut da.. Det jeg mente var at han umulig kan føle seg presset til å si det slik at han ikke tør. For han vet jo at det blir godt mottatt når han er klar til det.

"kanskje er det derfor han ikke sier det, fordi han en gang fortalte meg denne definisjonen, og dermed er redd jeg vil ta det som et frieri?"

Er jo en mulighet det om det ble terpet innmari på, og han dengang brukte det med å ville gifte seg som unnskyldning for å ikke si det.

"Joda, han vil gifte seg med meg, i fremtiden. Og vi ser for oss barn sammen og alt sånt. Han har tilogmed sagt at han ser det for seg om maks fem år..."

Men da kunne han jo sagt at du.. jeg kjenner at jeg elsker deg, og vil dele resten av livet mitt med deg, gifte meg med deg, men vil ikke gjøre det akkurat nå.. eller noe liknende?

Det er jo uansett sant at han ikke elsker deg da, siden han ikke har fridd, etter de definisjoner som du gir. Spørsmålet er bare om han kommer til å gjøre det noengang? Og vil du vente på det?

så du mener jeg bør dumpe ham, siden han har problemer med å si at han elsker meg, men viser det i alt annet han sier og gjør?

[Gjest lars andreas larsen olsen]

så du mener jeg bør dumpe ham, siden han har problemer med å si at han elsker meg, men viser det i alt annet han sier og gjør?

Jeg mener at om du er sikker på at han elsker deg til tross for at han ikke vil si det, så er det vel ikke noe problem.

Men det kan jo være en grunn til at han ikke sier det...

[snilen]

Jeg mener at om du er sikker på at han elsker deg til tross for at han ikke vil si det, så er det vel ikke noe problem.

Men det kan jo være en grunn til at han ikke sier det...

Og det er vel her de klassiske: "hva er det?" "ingenting"-samtalene bruker å komme inn i et forhold da? Man kan ikke si at an venter på at noen skal si noe, for da har de ikke sagt det av seg selv. Og om de ikke sier det av seg selv, så aner man ikke om de mener det eller ikke. Dermed kan man heller ikke bryte forholdet, for man har jo egentlig ikke noe problem...

Så da kan jeg jo bare gå og vente på at han skal slå opp da, og så lenge han ikke gjør det, så kan jeg være lykkelig imens... men sånn er vel livet uansett.

[Gjest lars andreas larsen olsen]

Og det er vel her de klassiske: "hva er det?" "ingenting"-samtalene bruker å komme inn i et forhold da? Man kan ikke si at an venter på at noen skal si noe, for da har de ikke sagt det av seg selv. Og om de ikke sier det av seg selv, så aner man ikke om de mener det eller ikke. Dermed kan man heller ikke bryte forholdet, for man har jo egentlig ikke noe problem...

Så da kan jeg jo bare gå og vente på at han skal slå opp da, og så lenge han ikke gjør det, så kan jeg være lykkelig imens... men sånn er vel livet uansett.

"Og om de ikke sier det av seg selv, så aner man ikke om de mener det eller ikke. Dermed kan man heller ikke bryte forholdet, for man har jo egentlig ikke noe problem..."

Er jo ganske klart i dette tilfellet da at han ikke mener det når han ikke har sagt det, siden dette har vært oppe til debatt.

Gå til det steget å bryte er jo drøyt da, mange par har det jo fint uten å elske hverandre. For mange er det nok å være glad i..

[snilen]

"Og om de ikke sier det av seg selv, så aner man ikke om de mener det eller ikke. Dermed kan man heller ikke bryte forholdet, for man har jo egentlig ikke noe problem..."

Er jo ganske klart i dette tilfellet da at han ikke mener det når han ikke har sagt det, siden dette har vært oppe til debatt.

Gå til det steget å bryte er jo drøyt da, mange par har det jo fint uten å elske hverandre. For mange er det nok å være glad i..

Vet ikke helt hva du prøver på jeg, men du får meg deprimert iallfall.

Man hører jo om menn som forteller kona si at de elsker dem også, men egentlig bare har dårlig samvittighet fordi de har en elskerinne på si. De tre ordene "jeg elsker deg" er jo ingen garanti for at man virkelig elsker hverandre...

Så er det da ordene som er det viktigste, eller det at man faktisk elsker hverandre?

[snilen]

Han blir jo ikke nødt til å si dem, han kan jo velge å ikke leve med deg da siden han ikke elsker deg?

Tror de fleste mennesker gjenkjenner følelsen av å elske en annen person, det er nok på et vis litt innebygget ja.

Men klart sitter man og vrir og vrenger på det kan det vel hande man tl slutt mister taket på hva det innebærer og roter det sammen med noe annet..

Så jeg må bare si det rett ut. "jeg sliter med at du ikke elsker meg".

Om han da sier det, så er det jo fordi jeg på en måte har bedt ham om det... man ønsker jo det skal komme fra hjertet...

[Gjest lars andreas larsen olsen]

Vet ikke helt hva du prøver på jeg, men du får meg deprimert iallfall.

Man hører jo om menn som forteller kona si at de elsker dem også, men egentlig bare har dårlig samvittighet fordi de har en elskerinne på si. De tre ordene "jeg elsker deg" er jo ingen garanti for at man virkelig elsker hverandre...

Så er det da ordene som er det viktigste, eller det at man faktisk elsker hverandre?

"Man hører jo om menn som forteller kona si at de elsker dem også, men egentlig bare har dårlig samvittighet fordi de har en elskerinne på si. De tre ordene "jeg elsker deg" er jo ingen garanti for at man virkelig elsker hverandre... "

Joda, det er så, men de elsket vel kona en gang kanskje? Og man kan vel merke det om det menes eller ikke?

"Så er det da ordene som er det viktigste, eller det at man faktisk elsker hverandre?"

Ordene i seg selv er ikke viktige, men de er en måte å faktisk kunne få bekreftet at man er elsket da. Blir det aldri sagt kan man heller aldri vite, sant?

De aller fleste synes det er viktig å høre det av og til, og ikke minst å kunne si det til den de elsker. Det er minst like deilig som å høre det!