å si "jeg elsker deg" første gang

[Gjest kattarinna]

Så jeg må bare si det rett ut. "jeg sliter med at du ikke elsker meg".

Om han da sier det, så er det jo fordi jeg på en måte har bedt ham om det... man ønsker jo det skal komme fra hjertet...

Du kan jo si det, men da kan du jo risikere at du presser fram et svar.

Poenget er vel nettopp at det skal komme frivillig og fra hjertet.. Og det har det ikke gjort i hans tilfelle. Det er jo litt besynderlig da, men kanske han er veldig sær?

[snilen]

"Man hører jo om menn som forteller kona si at de elsker dem også, men egentlig bare har dårlig samvittighet fordi de har en elskerinne på si. De tre ordene "jeg elsker deg" er jo ingen garanti for at man virkelig elsker hverandre... "

Joda, det er så, men de elsket vel kona en gang kanskje? Og man kan vel merke det om det menes eller ikke?

"Så er det da ordene som er det viktigste, eller det at man faktisk elsker hverandre?"

Ordene i seg selv er ikke viktige, men de er en måte å faktisk kunne få bekreftet at man er elsket da. Blir det aldri sagt kan man heller aldri vite, sant?

De aller fleste synes det er viktig å høre det av og til, og ikke minst å kunne si det til den de elsker. Det er minst like deilig som å høre det!

Så jeg bør si til kjæresten min: "Jeg sliter med at du ikke elsker meg, siden du aldri har sagt det"...

og så da, om han sier det så mener han det, og hvis ikke så må jeg spørre hvorfor?

Bør man ikke si det første gangen litt spontant? Rett fra hjertet?

[snilen]

Du kan jo si det, men da kan du jo risikere at du presser fram et svar.

Poenget er vel nettopp at det skal komme frivillig og fra hjertet.. Og det har det ikke gjort i hans tilfelle. Det er jo litt besynderlig da, men kanske han er veldig sær?

Han er jo verdens mest romantiske, så en form for særhet er det garantert.

Mulig det beste er at jeg bare lever med det liksom. Men det har som sagt gått fire år...

[Gjest lars andreas larsen olsen]

Så jeg bør si til kjæresten min: "Jeg sliter med at du ikke elsker meg, siden du aldri har sagt det"...

og så da, om han sier det så mener han det, og hvis ikke så må jeg spørre hvorfor?

Bør man ikke si det første gangen litt spontant? Rett fra hjertet?

"Så jeg bør si til kjæresten min: "Jeg sliter med at du ikke elsker meg, siden du aldri har sagt det"... "

Tja.. du sa det har vært oppe før, må ikke gjenta ting til det kjedsommelige heller da. Men plager det deg så burde du vel snakke om det.

"og så da, om han sier det så mener han det, og hvis ikke så må jeg spørre hvorfor?"

Noe sånt ja. Jeg kan ikke gi deg noen fasit på ditt forhold da, det vet du best selv.

"Bør man ikke si det første gangen litt spontant? Rett fra hjertet?"

Jo, man bør jo det, så da er spørsmålet hvorfor han ikke har gjort det. Så veldig vanskelig og tøft kan det da ikke være å si det til noen en har vært sammen med lenge og som man elsker? Har han problemer med å vise følelser generelt, eller sette ord på dem?

[damedame]

Så jeg bør si til kjæresten min: "Jeg sliter med at du ikke elsker meg, siden du aldri har sagt det"...

og så da, om han sier det så mener han det, og hvis ikke så må jeg spørre hvorfor?

Bør man ikke si det første gangen litt spontant? Rett fra hjertet?

Huff, jeg får så vondt når jeg ser at du må forsvare deg hele tiden. Vil tipse deg til å la være å svare. Selv om du sier at du blir deprimert av det vedkommende skriver til deg, så fortsetter h*n.

Slutt å svare dem er mitt råd, snilen.

[Gjest kattarinna]

Han er jo verdens mest romantiske, så en form for særhet er det garantert.

Mulig det beste er at jeg bare lever med det liksom. Men det har som sagt gått fire år...

Har du noen form for indikasjoner på at han ikke er sikker på deg og forholdet da? At han stille ser seg om etter noe "bedre", selv om han har det fint sånn han har det?

Vi vet jo at forhold har en begrenset levetid rent statistisk så dess lenger det går dess mindre sannsynlig er det vel at hans følelser faktisk skal bli sterkere? Mulig jeg tar helt feil, men snakker etter egen eraring.

[Gjest lars andreas larsen olsen]

Huff, jeg får så vondt når jeg ser at du må forsvare deg hele tiden. Vil tipse deg til å la være å svare. Selv om du sier at du blir deprimert av det vedkommende skriver til deg, så fortsetter h*n.

Slutt å svare dem er mitt råd, snilen.

Virker jo som hun VIL diskutere da siden hun svarer. Jeg gjør ikke dette for å sværte snilen jeg, kanskje bare åpne øynene hennes litt?

[snilen]

"Så jeg bør si til kjæresten min: "Jeg sliter med at du ikke elsker meg, siden du aldri har sagt det"... "

Tja.. du sa det har vært oppe før, må ikke gjenta ting til det kjedsommelige heller da. Men plager det deg så burde du vel snakke om det.

"og så da, om han sier det så mener han det, og hvis ikke så må jeg spørre hvorfor?"

Noe sånt ja. Jeg kan ikke gi deg noen fasit på ditt forhold da, det vet du best selv.

"Bør man ikke si det første gangen litt spontant? Rett fra hjertet?"

Jo, man bør jo det, så da er spørsmålet hvorfor han ikke har gjort det. Så veldig vanskelig og tøft kan det da ikke være å si det til noen en har vært sammen med lenge og som man elsker? Har han problemer med å vise følelser generelt, eller sette ord på dem?

Nei, han har ikke det. Og han har jo som sagt sagt det med alle andre ord... men etter fire år så har det jo blitt en veldig "big deal" plutselig da... mulig han venter på at jeg skal ha "glemt" at jeg ønsker han skal si det, slik at han kan overraske meg. Eller at han rett og slett venter på "den rette anledningen"...

Og slike anledninger finnes jo ikke... Er flere måneder siden jeg tok det opp sist. Og sist gang før der var vel ett års tid...

[snilen]

Har du noen form for indikasjoner på at han ikke er sikker på deg og forholdet da? At han stille ser seg om etter noe "bedre", selv om han har det fint sånn han har det?

Vi vet jo at forhold har en begrenset levetid rent statistisk så dess lenger det går dess mindre sannsynlig er det vel at hans følelser faktisk skal bli sterkere? Mulig jeg tar helt feil, men snakker etter egen eraring.

nei

[snilen]

Huff, jeg får så vondt når jeg ser at du må forsvare deg hele tiden. Vil tipse deg til å la være å svare. Selv om du sier at du blir deprimert av det vedkommende skriver til deg, så fortsetter h*n.

Slutt å svare dem er mitt råd, snilen.

jeg vet, og jeg vet det er min egen skyld når jeg svarer. men dette er kanskje et sårere område for meg enn jeg hadde trodd. og det er jo ganske teit, for jeg vet jo at han elsker meg, bare at han er litt sær når det gjelder akkurat dette. og jeg vil jo ikke presse ham heller.

[damedame]

Virker jo som hun VIL diskutere da siden hun svarer. Jeg gjør ikke dette for å sværte snilen jeg, kanskje bare åpne øynene hennes litt?

Hva ville du gjort om noen gjentatte ganger nærmest påstod at kjæresten din ikke elsket deg? Ville du ikke svart igjen?

Jeg har ikke lest alt, men har fått med meg at snilens kjærste viser i handling at han elsker henne. Snilen selv er ikke i tvil om at han elsker selv om han ikke har brukt de ordene ennå.

Greit nok at du gjennom dol vil åpne øynene hennes, men når hun skriver at hun blir deprimert av det du skriver, så bør du være voksen nok til å slutte.

Jeg tar ikke en videre diskusjon om hva som er rett og galt i et forhold. Det er forskjell på folk - også når det kommer til kjærlighetserklæringer - og det skal man akseptere.

Over og ut herfra.

[Gjest lars andreas larsen olsen]

jeg vet, og jeg vet det er min egen skyld når jeg svarer. men dette er kanskje et sårere område for meg enn jeg hadde trodd. og det er jo ganske teit, for jeg vet jo at han elsker meg, bare at han er litt sær når det gjelder akkurat dette. og jeg vil jo ikke presse ham heller.

Hadde du VISST det innerst inne hadde ikke det jeg eller noen andre sier såret deg...

[snilen]

Virker jo som hun VIL diskutere da siden hun svarer. Jeg gjør ikke dette for å sværte snilen jeg, kanskje bare åpne øynene hennes litt?

jeg har jo det perfekte forhold. ingenting å sette fingeren på. bortsett fra denne ene lille bagatellen... ingenting jeg vil forandre hverken med ham eller forholdet vårt. vet det er vanskelig å vite noe om noen i et forum som dette, men sånn er det faktisk.

vi leter ofte etter intriger vi jenter, noe må jo være galt, vi kan jo umulig være lykkelige. og her får jeg jo da "bekreftelsen" på at noe er galt som jeg fryktet... selv om jeg innerst inne vet at det ikke er det.

skummelt med slike forum gitt.

[snilen]

Hva ville du gjort om noen gjentatte ganger nærmest påstod at kjæresten din ikke elsket deg? Ville du ikke svart igjen?

Jeg har ikke lest alt, men har fått med meg at snilens kjærste viser i handling at han elsker henne. Snilen selv er ikke i tvil om at han elsker selv om han ikke har brukt de ordene ennå.

Greit nok at du gjennom dol vil åpne øynene hennes, men når hun skriver at hun blir deprimert av det du skriver, så bør du være voksen nok til å slutte.

Jeg tar ikke en videre diskusjon om hva som er rett og galt i et forhold. Det er forskjell på folk - også når det kommer til kjærlighetserklæringer - og det skal man akseptere.

Over og ut herfra.

Ok, takk, du har rett. Jeg burde stole på magefølelsen og slutte med dette. Blæh. Dumme dumme meg... noen ganger er det slitsomt å være jente...

Hva skjedde med nye nicket ditt?

[Gjest lars andreas larsen olsen]

Hva ville du gjort om noen gjentatte ganger nærmest påstod at kjæresten din ikke elsket deg? Ville du ikke svart igjen?

Jeg har ikke lest alt, men har fått med meg at snilens kjærste viser i handling at han elsker henne. Snilen selv er ikke i tvil om at han elsker selv om han ikke har brukt de ordene ennå.

Greit nok at du gjennom dol vil åpne øynene hennes, men når hun skriver at hun blir deprimert av det du skriver, så bør du være voksen nok til å slutte.

Jeg tar ikke en videre diskusjon om hva som er rett og galt i et forhold. Det er forskjell på folk - også når det kommer til kjærlighetserklæringer - og det skal man akseptere.

Over og ut herfra.

Poenget er vel at snilen tviler, ellers ville hun vel ikke hatt noen interesse av å diskutere det?

[damedame]

jeg vet, og jeg vet det er min egen skyld når jeg svarer. men dette er kanskje et sårere område for meg enn jeg hadde trodd. og det er jo ganske teit, for jeg vet jo at han elsker meg, bare at han er litt sær når det gjelder akkurat dette. og jeg vil jo ikke presse ham heller.

Han viser tydelig i handling (jfr dine innlegg) at han elsker deg, og dét betyr mer enn all verdens ord.

Vær glad det ikke er den andre vegen. Der har jeg vært og det er ikke noe å trakte etter Heller handling enn ord.

Det blir bare mer sårt for deg om du forstetter disse diskusjonene, tror jeg.

Ha en flott dag!

[Gjest lars andreas larsen olsen]

Nei, han har ikke det. Og han har jo som sagt sagt det med alle andre ord... men etter fire år så har det jo blitt en veldig "big deal" plutselig da... mulig han venter på at jeg skal ha "glemt" at jeg ønsker han skal si det, slik at han kan overraske meg. Eller at han rett og slett venter på "den rette anledningen"...

Og slike anledninger finnes jo ikke... Er flere måneder siden jeg tok det opp sist. Og sist gang før der var vel ett års tid...

Han sier det vel sikkert om han begynner å føle det. Er alt annet rett så ikke tenk på det. Men bekymrer du deg over det og tenker på det, så snakke med ham da vel? Blir litt kunstig om han hver gang ikke svarer når du sier at du elsker ham.. synes jeg..

[damedame]

Ok, takk, du har rett. Jeg burde stole på magefølelsen og slutte med dette. Blæh. Dumme dumme meg... noen ganger er det slitsomt å være jente...

Hva skjedde med nye nicket ditt?

Det fikk bare leve i et knapt kvarter. Syntes ikke det var så fint på trykk.

...er jo litt forfengelig

Forøvrig er "damedame" liksom blitt meg nå.

[Gjest blynen]

Har dere ikke hatt sex?

Nei, tenk! Var det rart syns du? Jeg kunne ALDRI I LIVET hatt sex med et menneske jeg ikke kunne sagt av hjertet og med hele min sjel "jeg elsker deg". Sånn har jeg alltid hatt det. Selv om jeg, unnskyld at jeg sier det, faktisk bokstavelig talt hadde en sverm av jenter rundt meg, hadde jeg ikke intimkontakt med jenter før jeg gifta meg. Helt ubrukt m.a.o. Er nokså romantisk, og kanskje jeg tør si: nokså skikkelig og gjennomført i det jeg gjør, selv om jeg ikke føler at det har vært så vellykka, jeg er ikke der!!

[Gjest blynen]

så dere har ikke vært sammen så lenge altså... da kan du kanskje ikke sammenlignes med min kjære likevel, selv om jeg VET han elsker meg, han viser det jo, han sier det jo med alle andre ord...

Vi har offesielt ikke vært direkte sammen, men vært kjempegode venner, he he!! Sms-et noen tusen ganger på et par år, mailet ca. 2 tjukke romaner, og møttes ganske ofta, så man kan si: Vi kjenner hevrandre: Ja! Og har kjent hverandre GODT før dette også!