Venninnen min er blitt voldtatt :(

[Staind]

Jeg har en venninne som ble voldtatt av onkelen sin i sommer. Har nesten nettopp fått vite det. Jeg prøver å støtte henne så godt jeg kan, men vet ofte ikke helt hva jeg skal si for å få henne til å føle seg bedre. Jeg har anbefalt psykolog, men hun er litt usikker der. Hun har følt seg bedre helt til nå - Nå er hun veldig stille i timene og friminuttene, og hun har sagt at hun er i den verste fasen nå. Hva skal jeg gjøre? Foreldrene hennes vet det heldigvis, men de er så langt vekke, hun trenger støtten min...

[Bente831365380491]

Gjør alt du kan for henne. Sånne ting er ikke bra. Er onkelen anmeldt? Tror egentlig at det kunne hjelpe henne å få snakket med noen. Omså bare med en lege, eller rådgiver på skolen. En eller annen med taushetsplikt!

[Gjest siljemaria]

Gjør alt du kan for henne. Sånne ting er ikke bra. Er onkelen anmeldt? Tror egentlig at det kunne hjelpe henne å få snakket med noen. Omså bare med en lege, eller rådgiver på skolen. En eller annen med taushetsplikt!

Det hjelper henne sikkert masse at du bare er der for henne og at du lytter og støtter henne. Det er ikke alltid ord er det viktigste.. Jeg tror også at hun burde snakke med noen slik som Bente83 never. Rådgiver på skolen, en lege/helsesøster, eller en lærer. Alle disse har taushetsplikt. Er det på en høgskole/universitet dere går, er det også studentprest tilgjengelig mange steder. Det går an ¨å snakke med disse også selvom det ikke har noe med Gud å gjøre. Studentprester er til for å ha noen å prate med, uansett om hva.. Er nok veldig fint for henne at hun har deg iallefall!

[damedame]

Dette spørsmålet måtte jeg dessverre også stille for noen uker siden...

Fikk til råd å si at jeg var skulle være der for henne, si at hun kan ta kontakt med meg, slå på tråden, whenever hun ønsker det. Min venninne ønsker ikke å prate om det, så nå vet hun at hun har muligheten om hun blir klar.

Du kan også gi henne tips om støtteforeninger og hjelpetelefoner hun benytte seg av.

[Gjest for mange år siden]

Jeg ble voldtatt for mange år siden. Venninna mi var den eneste som fikk vite det. Hun var alltid der når jeg trengte henne. Jeg kunne snakke om episoden om jeg ville, men det skjedde bare en gang. Det viktigste for meg var å vite at jeg ikke er alene. Hun kom på besøk ofte og vi hadde det fint ilag, da slapp jeg å tenke så mye på dette.

Jeg savner henne mye!

[Staind]

Gjør alt du kan for henne. Sånne ting er ikke bra. Er onkelen anmeldt? Tror egentlig at det kunne hjelpe henne å få snakket med noen. Omså bare med en lege, eller rådgiver på skolen. En eller annen med taushetsplikt!

Onkelen hennes er ikke anmeldt, for hun ville helst ikke ødelegge for tanten og barna de har sammen. Hun hater han over alt på jord, og det gjør jeg også. Desverre så bor vi et stykke fra hverandre, så jeg har ikke muligheten til å komme bort når hun trenger det. Men jeg kom på en løsning som hun og jeg benytter oss av nå. Vi skriver brev til hverandre og hun forteller meg det som er skjedd og hvordan hun føler det. Er så utrolig glad for at hun fortalte meg det, for da har hun støtte her hun er. Hun skal snakke med foreldrene om å gå til psykolog, men jeg tror ikke hun er klar for det...

[Staind]

Det hjelper henne sikkert masse at du bare er der for henne og at du lytter og støtter henne. Det er ikke alltid ord er det viktigste.. Jeg tror også at hun burde snakke med noen slik som Bente83 never. Rådgiver på skolen, en lege/helsesøster, eller en lærer. Alle disse har taushetsplikt. Er det på en høgskole/universitet dere går, er det også studentprest tilgjengelig mange steder. Det går an ¨å snakke med disse også selvom det ikke har noe med Gud å gjøre. Studentprester er til for å ha noen å prate med, uansett om hva.. Er nok veldig fint for henne at hun har deg iallefall!

Vi går på videregående i samme klasse. Hun sier hun er glad for at jeg er der for henne, og at idag føler hun seg litt bedre. Jeg er så glad i henne, noe sånt fortjente ikke hun. Ingen fortjener det!

[mariaflyfly]

Post dette innlegget på overgreps-forumet! Der vil du sikkert få en del fornuftige svar.

[serendipity]

Onkelen hennes er ikke anmeldt, for hun ville helst ikke ødelegge for tanten og barna de har sammen. Hun hater han over alt på jord, og det gjør jeg også. Desverre så bor vi et stykke fra hverandre, så jeg har ikke muligheten til å komme bort når hun trenger det. Men jeg kom på en løsning som hun og jeg benytter oss av nå. Vi skriver brev til hverandre og hun forteller meg det som er skjedd og hvordan hun føler det. Er så utrolig glad for at hun fortalte meg det, for da har hun støtte her hun er. Hun skal snakke med foreldrene om å gå til psykolog, men jeg tror ikke hun er klar for det...

Noe så grusomt. Heldig for henne at hun har en god venninne som deg. Skjønner at hun ønsker å skåne sin tante og søskenbarn, men dette kan jo skje igjen, men henne eller andre. Han må stå til ansvar for det han har gjort. Og når også foreldrene hennes vet det så burde hun anmelde han. Men jeg skjønner svært godt at det "sitter langt inne".

[Bente831365380491]

Onkelen hennes er ikke anmeldt, for hun ville helst ikke ødelegge for tanten og barna de har sammen. Hun hater han over alt på jord, og det gjør jeg også. Desverre så bor vi et stykke fra hverandre, så jeg har ikke muligheten til å komme bort når hun trenger det. Men jeg kom på en løsning som hun og jeg benytter oss av nå. Vi skriver brev til hverandre og hun forteller meg det som er skjedd og hvordan hun føler det. Er så utrolig glad for at hun fortalte meg det, for da har hun støtte her hun er. Hun skal snakke med foreldrene om å gå til psykolog, men jeg tror ikke hun er klar for det...

Jeg ville anmeldt onkelen uansett!!! Tenk om han gjør det samme mot andre? Eller mot sine egne barn???

[Hope]

Kjære deg,

Først av alt vil jeg si at du opptrer som en skikkelig god venninne, en slik venninne hun kommer til å være gla for i mange år fremover.

Jeg forstår din bekymring og dine spørsmål om hvordan du kan hjelpe. Jeg skal prøve å si litt om hva jeg mener om det. Jeg er selv voldtatt, det skjedde da jeg var 21, og det er nok det verste jeg har opplevd i livet.

Nå er det gått noen år, og jeg har fått bearbeidet det.

Må si jeg er imponert over denne venninnein din som forteller det til deg. Mange overgrepsofre klarer ikke snakke, men holder det for seg selv i lange tider. Selv fortrengte jeg det i hele tre år før noen fikk hull på byllen. Så fortsett med å vis henne at du vil lytte. Og selvom det er grusomt å høre om, så la henne snakke. Å snakke er det legedom i.

Oppfordre henne fortsatt til å komme i kontakt med en psykolog. Hun får henvisning av legen, og det finnes psykologer som tar inn voldtektsofre svært raskt. Det er akutt vet du.

Hun trenger hjelp, uansett hva hun måtte mene, så er det viktig å få satt ord på alt. Og helt ærlig, selvom jeg mener du skal være der og lytte, så syns jeg nok det er viktig at hun får snakket med noen som er faglig utdannet på dette (også). Skjønner?

Hun kan også ta kontakt med Dixi, som er landsforeningen for voldtatte. De kan hjelpe med det hun måtte lure på hvis hun f-eks likevel skulle ønske å anmelde onkelen sin (noe hun hadde godt av å gjøre).

Det er viktig at du som venn vet at et voldtektsoffer har lett for å skylde seg selv. Dette kan igjen gi seg utslag i depresjoner, selvskading, masse tankenkjør. Hun kan begynne å slite på skolen (selv strøk jeg til hver eneste eksamen etter voldtekten), hun kan begynne å nedvurdere seg selv, hun kan finne på å dusje hele tiden,hun kan bli irrasjonell i mange tanker, hun kan bli seksualet utagerende, hun kan få store problemer i fnt seg selv, sin kropp og seksualitet, hun kan begynne kle seg annerledes, bli fryktelig innadvendt, bli suicidal, hun kan i verste fall vurdere å bli prostituert...

Dette trenger du ikke fortelle henne at du vet, men bare vit det. La det ligge der inni deg og vær klar over hva som _kan_ skje med henne, og vær litt på vakt.

Men ta ikke ansvar alene. Prøv så godt du kan å få henne til psykolog eller noen andre som er utdannet på området. Å skulle bære dette på dine skuldre alene, blir for tøft.

Flott at foreldrene hennes vet.

Og jeg må si at du imponerer meg også. Du bryr deg virkelig og det er bare så bra! det skulle vært flere venner der ute som deg! :-)

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si i skrivende stund, men spør om du lurer. Jeg har nokså mye erfaring fra feltet etterhvert..Nå som jeg har bearbeidet mine egne ting, er jeg med i arbeidet for å hjelpe andre ofre... :-)

minn henne på at selvom livet nå er svart og vanskelig, så VIL det kunne gå oppover igjen.

Mest av alt...bare vær der, lytt og hold rundt henne om hun trenger det. La henne gråte. Det er viktig. Og du? Skal dere ha en tv-kveld eller slikt, og det kommer noe på nyhetene eller i en film som dreier seg om overgrep, så bytt kanal umiddelbart. Det kan være traumatisk å gjenoppleve det hele ved å måtte se det på tv og slikt. hun er ikke der enda at det er tiden for å bearbeide på den måten...

Ønsker deg/dere alt godt.

og husk, det er alltid HÅP!

Mvh

[damedame]

Kjære deg,

Først av alt vil jeg si at du opptrer som en skikkelig god venninne, en slik venninne hun kommer til å være gla for i mange år fremover.

Jeg forstår din bekymring og dine spørsmål om hvordan du kan hjelpe. Jeg skal prøve å si litt om hva jeg mener om det. Jeg er selv voldtatt, det skjedde da jeg var 21, og det er nok det verste jeg har opplevd i livet.

Nå er det gått noen år, og jeg har fått bearbeidet det.

Må si jeg er imponert over denne venninnein din som forteller det til deg. Mange overgrepsofre klarer ikke snakke, men holder det for seg selv i lange tider. Selv fortrengte jeg det i hele tre år før noen fikk hull på byllen. Så fortsett med å vis henne at du vil lytte. Og selvom det er grusomt å høre om, så la henne snakke. Å snakke er det legedom i.

Oppfordre henne fortsatt til å komme i kontakt med en psykolog. Hun får henvisning av legen, og det finnes psykologer som tar inn voldtektsofre svært raskt. Det er akutt vet du.

Hun trenger hjelp, uansett hva hun måtte mene, så er det viktig å få satt ord på alt. Og helt ærlig, selvom jeg mener du skal være der og lytte, så syns jeg nok det er viktig at hun får snakket med noen som er faglig utdannet på dette (også). Skjønner?

Hun kan også ta kontakt med Dixi, som er landsforeningen for voldtatte. De kan hjelpe med det hun måtte lure på hvis hun f-eks likevel skulle ønske å anmelde onkelen sin (noe hun hadde godt av å gjøre).

Det er viktig at du som venn vet at et voldtektsoffer har lett for å skylde seg selv. Dette kan igjen gi seg utslag i depresjoner, selvskading, masse tankenkjør. Hun kan begynne å slite på skolen (selv strøk jeg til hver eneste eksamen etter voldtekten), hun kan begynne å nedvurdere seg selv, hun kan finne på å dusje hele tiden,hun kan bli irrasjonell i mange tanker, hun kan bli seksualet utagerende, hun kan få store problemer i fnt seg selv, sin kropp og seksualitet, hun kan begynne kle seg annerledes, bli fryktelig innadvendt, bli suicidal, hun kan i verste fall vurdere å bli prostituert...

Dette trenger du ikke fortelle henne at du vet, men bare vit det. La det ligge der inni deg og vær klar over hva som _kan_ skje med henne, og vær litt på vakt.

Men ta ikke ansvar alene. Prøv så godt du kan å få henne til psykolog eller noen andre som er utdannet på området. Å skulle bære dette på dine skuldre alene, blir for tøft.

Flott at foreldrene hennes vet.

Og jeg må si at du imponerer meg også. Du bryr deg virkelig og det er bare så bra! det skulle vært flere venner der ute som deg! :-)

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si i skrivende stund, men spør om du lurer. Jeg har nokså mye erfaring fra feltet etterhvert..Nå som jeg har bearbeidet mine egne ting, er jeg med i arbeidet for å hjelpe andre ofre... :-)

minn henne på at selvom livet nå er svart og vanskelig, så VIL det kunne gå oppover igjen.

Mest av alt...bare vær der, lytt og hold rundt henne om hun trenger det. La henne gråte. Det er viktig. Og du? Skal dere ha en tv-kveld eller slikt, og det kommer noe på nyhetene eller i en film som dreier seg om overgrep, så bytt kanal umiddelbart. Det kan være traumatisk å gjenoppleve det hele ved å måtte se det på tv og slikt. hun er ikke der enda at det er tiden for å bearbeide på den måten...

Ønsker deg/dere alt godt.

og husk, det er alltid HÅP!

Mvh

Hei, kan jeg spørre om noe?

Hvordan kan man fortsette med å anbefale psykolog - og si at "jeg er her fortsatt for deg" uten å ikke virke påtrengende? Min venninne (venninne-venninne, ikke kjæreste) har sagt at hun ikke vil prate om det. Jeg vil helst ikke bryte noen av hennes grenser.

Mvh

[Staind]

Kjære deg,

Først av alt vil jeg si at du opptrer som en skikkelig god venninne, en slik venninne hun kommer til å være gla for i mange år fremover.

Jeg forstår din bekymring og dine spørsmål om hvordan du kan hjelpe. Jeg skal prøve å si litt om hva jeg mener om det. Jeg er selv voldtatt, det skjedde da jeg var 21, og det er nok det verste jeg har opplevd i livet.

Nå er det gått noen år, og jeg har fått bearbeidet det.

Må si jeg er imponert over denne venninnein din som forteller det til deg. Mange overgrepsofre klarer ikke snakke, men holder det for seg selv i lange tider. Selv fortrengte jeg det i hele tre år før noen fikk hull på byllen. Så fortsett med å vis henne at du vil lytte. Og selvom det er grusomt å høre om, så la henne snakke. Å snakke er det legedom i.

Oppfordre henne fortsatt til å komme i kontakt med en psykolog. Hun får henvisning av legen, og det finnes psykologer som tar inn voldtektsofre svært raskt. Det er akutt vet du.

Hun trenger hjelp, uansett hva hun måtte mene, så er det viktig å få satt ord på alt. Og helt ærlig, selvom jeg mener du skal være der og lytte, så syns jeg nok det er viktig at hun får snakket med noen som er faglig utdannet på dette (også). Skjønner?

Hun kan også ta kontakt med Dixi, som er landsforeningen for voldtatte. De kan hjelpe med det hun måtte lure på hvis hun f-eks likevel skulle ønske å anmelde onkelen sin (noe hun hadde godt av å gjøre).

Det er viktig at du som venn vet at et voldtektsoffer har lett for å skylde seg selv. Dette kan igjen gi seg utslag i depresjoner, selvskading, masse tankenkjør. Hun kan begynne å slite på skolen (selv strøk jeg til hver eneste eksamen etter voldtekten), hun kan begynne å nedvurdere seg selv, hun kan finne på å dusje hele tiden,hun kan bli irrasjonell i mange tanker, hun kan bli seksualet utagerende, hun kan få store problemer i fnt seg selv, sin kropp og seksualitet, hun kan begynne kle seg annerledes, bli fryktelig innadvendt, bli suicidal, hun kan i verste fall vurdere å bli prostituert...

Dette trenger du ikke fortelle henne at du vet, men bare vit det. La det ligge der inni deg og vær klar over hva som _kan_ skje med henne, og vær litt på vakt.

Men ta ikke ansvar alene. Prøv så godt du kan å få henne til psykolog eller noen andre som er utdannet på området. Å skulle bære dette på dine skuldre alene, blir for tøft.

Flott at foreldrene hennes vet.

Og jeg må si at du imponerer meg også. Du bryr deg virkelig og det er bare så bra! det skulle vært flere venner der ute som deg! :-)

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si i skrivende stund, men spør om du lurer. Jeg har nokså mye erfaring fra feltet etterhvert..Nå som jeg har bearbeidet mine egne ting, er jeg med i arbeidet for å hjelpe andre ofre... :-)

minn henne på at selvom livet nå er svart og vanskelig, så VIL det kunne gå oppover igjen.

Mest av alt...bare vær der, lytt og hold rundt henne om hun trenger det. La henne gråte. Det er viktig. Og du? Skal dere ha en tv-kveld eller slikt, og det kommer noe på nyhetene eller i en film som dreier seg om overgrep, så bytt kanal umiddelbart. Det kan være traumatisk å gjenoppleve det hele ved å måtte se det på tv og slikt. hun er ikke der enda at det er tiden for å bearbeide på den måten...

Ønsker deg/dere alt godt.

og husk, det er alltid HÅP!

Mvh

Kjære Hope.

Tusen takk for mange gode forslag.

Hun fortalte det ikke til meg rett ut. Eg skjønte det på en måte, for i fjord leste jeg noen urovekkende meldinger fra onkelen hennes der det sto at han ville alene på hytten med henne... Hun sier nå at hun ikke forsto alvoret i meldingene før det var for sent... Så jeg kunne ha advart henne før det ble for sent... Før hun fortalte det til meg snakket om at hun ville han skulle dø, så løp hun på do og grein. Så da skjønte jeg at nå hadde han gjort det. Hjertet mitt verker for henne, deg og alle voldtektsofte. Ingen fortjener å bli trakasert på den måten,...

Syns det er veldig sterkt av henne å i hele tatt kunne skrive til meg hva som skjedde, og hvordan hun føler det. Hun har prøvd å ta livet sitt noen ganger, men heldigvis fant moren og faren henne i tide. Hun sier nå at det skal hun aldri prøve på igjen, og jeg tror henne. Jeg har oppfordret henne å prate med psykolog, men vil ikke mase. Hun får snakke med foreldrene sine og så får de finne ut om hun skal reise til psykolog. Håper så inderlig mye at hun får profesjonell hjelp, for jeg vet jeg ikke kan så mye om det selv om jeg har lest mye om det,,,...

[Hope]

Hei, kan jeg spørre om noe?

Hvordan kan man fortsette med å anbefale psykolog - og si at "jeg er her fortsatt for deg" uten å ikke virke påtrengende? Min venninne (venninne-venninne, ikke kjæreste) har sagt at hun ikke vil prate om det. Jeg vil helst ikke bryte noen av hennes grenser.

Mvh

Hei damedame,

Først må jeg si at jeg forstår veldig godt at din venninne ikke vil snakke om det. For å skulle snakke om det, vil gjøre henne sårbar og liten, og muligheten for å gjenoppleve det hele mantalt ligger jo der.

Men samtidig er det å ikke snakke, en form for beskyttelse. "Dette er bare mitt", "ingen skal få vite", etc.

Mange ofre tror at DE har skyld i det som skjedde, og ved å skulle fortelle noen, er de redde for å bli stemplet som "den skyldige".

Kanskje du kunne prøve å fortelle henne at du vet litt om at det er vanskelig å snakke om dette, og at du har hørt av andre ofre at dette er en form for å beskytte seg selv?

Før eller siden MÅ hun snakke, og det vet hun, for livet blir ødelagt av å fortrenge og innbille seg selv at det ikke har skjedd.

Jeg gjorde jo det, jeg nektet snakke med noen, ville ikke fortelle. For min del falt verden i grus over å ha blitt voldtatt, jeg hadde ikke engang debutert seksuelt - og så ble jeg voldtatt?! Det var grusomt.

Jeg fikk også tanker om hva andre jenter ville tro om meg dersom jeg sa jeg var voldtatt. Jeg følte meg underlegen dem, og følte meg bokstavelig talt skitten hele tiden.

Det ER svært vanskelig å skulle prate om det til noen, men dersom en ikke prater, gnages det et større og større sår der inni en...

Jeg ville prøvd, hvis jeg var deg, å si at du ØNSKER å lytte til henne. Si at du mener det er VIKTIG for henne å snakke, og om hun ikke velger å snakke med DEg, så si noe om at uansett hvem hun snakker med, så snakk iallefall! Snakk med NOEN der ute....

Si derimot ikke at du forstår hva hun har gått igjennom. Det er provoserende for et offer som føler seg så alene, og som føler at INGEN forstår. Og dem som ikke selv er voldtatt kan IKKE forstå, det mener jeg virkelig. Mange kan nok forstå smerten ved å bli ydmyket, krenket, kanskje slått og herjet med....dersom man har opplevd det, men det å bli frarøvet valget for hvem man ønsker dele det mest intime med, det kan ikke en som ikke er voldtatt forstå. Og volden, den kan være grusom.

Har hun sagt noe om mareritt? Hvordan fungerer hun på skole eller jobb? Har hun andre venner du kan diskutere dette med?

Uansett er det viktig at hun kommer seg til lege for en sjekk. Det kan igjen være åpning for en å snakke med. Selv fikk jeg alt av kjønnssykdommer og er nå i ettertid gla jeg gikk dit...selvom det å ligge i en slik GU-stol, var forferdelig for meg. Følte meg matkesløs.

Jeg forstår ditt ønske om å ikke være påtrengende siden hun så bastant sier hun ikke vil snakke. Saken er bare den at innerst inne, så vil hun egentlig snakke...det tror jeg...men hun våger ikke.

Si det igjen og igjen at du er der. Det er ikke påtrengdende. Hun trenger å vite og være trygg før hun tør si noe. Men respekter henne dersom hun IKKE vil si noe...da kommer det med tiden.

Å tipse om psykolog syns jeg du også skal fortsette med...Finn gjerne ut for henne hvilke psykolger i byen der dere bor som er spesialister på overgrep, skriv ned navnet og nr på psykolgen og stikk til henne den lille lappen....si noe sånnt som at "hvis du en dag blir klar..."....

Jeg syns du virker sensitiv og vàr ooverfor henne og det er bra. Vet ikke hvor nære venner dere er, men trygghet er et nøkkelord her. Er hun ikke trygg på deg, vil hun heller ikke snakke. Er du til å stole på? eller tror hun du vil fortelle det til andre? Da vil hun ikke snakke...

Jeg håper dette går seg til. Vær varsom og forsiktig i måten du opptrer mot henne, men si samtidig klart at det skader henne å IKKE snakke. Det VET du....og lurer hun på hvordan, så kan du si du har kommet i kontakt med et annet offer..Vis henne f.eks dette innlegget...og kanskje kan hun ha nytte av å skrive på overgreps-forumet..?

Uansett - nå ble det mye her.

Ønsker deg lykke til som venninne, og med å evt få hennes historie. Det kan være tøft ...

klem,

Hope

[damedame]

Hei damedame,

Først må jeg si at jeg forstår veldig godt at din venninne ikke vil snakke om det. For å skulle snakke om det, vil gjøre henne sårbar og liten, og muligheten for å gjenoppleve det hele mantalt ligger jo der.

Men samtidig er det å ikke snakke, en form for beskyttelse. "Dette er bare mitt", "ingen skal få vite", etc.

Mange ofre tror at DE har skyld i det som skjedde, og ved å skulle fortelle noen, er de redde for å bli stemplet som "den skyldige".

Kanskje du kunne prøve å fortelle henne at du vet litt om at det er vanskelig å snakke om dette, og at du har hørt av andre ofre at dette er en form for å beskytte seg selv?

Før eller siden MÅ hun snakke, og det vet hun, for livet blir ødelagt av å fortrenge og innbille seg selv at det ikke har skjedd.

Jeg gjorde jo det, jeg nektet snakke med noen, ville ikke fortelle. For min del falt verden i grus over å ha blitt voldtatt, jeg hadde ikke engang debutert seksuelt - og så ble jeg voldtatt?! Det var grusomt.

Jeg fikk også tanker om hva andre jenter ville tro om meg dersom jeg sa jeg var voldtatt. Jeg følte meg underlegen dem, og følte meg bokstavelig talt skitten hele tiden.

Det ER svært vanskelig å skulle prate om det til noen, men dersom en ikke prater, gnages det et større og større sår der inni en...

Jeg ville prøvd, hvis jeg var deg, å si at du ØNSKER å lytte til henne. Si at du mener det er VIKTIG for henne å snakke, og om hun ikke velger å snakke med DEg, så si noe om at uansett hvem hun snakker med, så snakk iallefall! Snakk med NOEN der ute....

Si derimot ikke at du forstår hva hun har gått igjennom. Det er provoserende for et offer som føler seg så alene, og som føler at INGEN forstår. Og dem som ikke selv er voldtatt kan IKKE forstå, det mener jeg virkelig. Mange kan nok forstå smerten ved å bli ydmyket, krenket, kanskje slått og herjet med....dersom man har opplevd det, men det å bli frarøvet valget for hvem man ønsker dele det mest intime med, det kan ikke en som ikke er voldtatt forstå. Og volden, den kan være grusom.

Har hun sagt noe om mareritt? Hvordan fungerer hun på skole eller jobb? Har hun andre venner du kan diskutere dette med?

Uansett er det viktig at hun kommer seg til lege for en sjekk. Det kan igjen være åpning for en å snakke med. Selv fikk jeg alt av kjønnssykdommer og er nå i ettertid gla jeg gikk dit...selvom det å ligge i en slik GU-stol, var forferdelig for meg. Følte meg matkesløs.

Jeg forstår ditt ønske om å ikke være påtrengende siden hun så bastant sier hun ikke vil snakke. Saken er bare den at innerst inne, så vil hun egentlig snakke...det tror jeg...men hun våger ikke.

Si det igjen og igjen at du er der. Det er ikke påtrengdende. Hun trenger å vite og være trygg før hun tør si noe. Men respekter henne dersom hun IKKE vil si noe...da kommer det med tiden.

Å tipse om psykolog syns jeg du også skal fortsette med...Finn gjerne ut for henne hvilke psykolger i byen der dere bor som er spesialister på overgrep, skriv ned navnet og nr på psykolgen og stikk til henne den lille lappen....si noe sånnt som at "hvis du en dag blir klar..."....

Jeg syns du virker sensitiv og vàr ooverfor henne og det er bra. Vet ikke hvor nære venner dere er, men trygghet er et nøkkelord her. Er hun ikke trygg på deg, vil hun heller ikke snakke. Er du til å stole på? eller tror hun du vil fortelle det til andre? Da vil hun ikke snakke...

Jeg håper dette går seg til. Vær varsom og forsiktig i måten du opptrer mot henne, men si samtidig klart at det skader henne å IKKE snakke. Det VET du....og lurer hun på hvordan, så kan du si du har kommet i kontakt med et annet offer..Vis henne f.eks dette innlegget...og kanskje kan hun ha nytte av å skrive på overgreps-forumet..?

Uansett - nå ble det mye her.

Ønsker deg lykke til som venninne, og med å evt få hennes historie. Det kan være tøft ...

klem,

Hope

Hei igjen,

og tusen hjertelig takk for godt og utfyllende svar. Det har jeg fått uvurderlig mye ut av. Jeg hadde nesten slått meg til ro med tanken om å bare innimellom gi uttrykk for at jeg fortsatt er der for henne (hun fungerer veldig godt i det daglige), men jeg ser nå at hun fortalte det til meg må ha vært en forsøk på åpning fra min side. Jeg tror absolutt at hun stoler på meg (og vet at det like sikkert at det kan hun). Tipset om å smart måte å tipse om psykolog var også godt, så takk igjen. Skal også tipse henne om å bruke nettet.

Tusen takk!

Vennlig hilsen og klem fra

[damedame]

Hei igjen,

og tusen hjertelig takk for godt og utfyllende svar. Det har jeg fått uvurderlig mye ut av. Jeg hadde nesten slått meg til ro med tanken om å bare innimellom gi uttrykk for at jeg fortsatt er der for henne (hun fungerer veldig godt i det daglige), men jeg ser nå at hun fortalte det til meg må ha vært en forsøk på åpning fra min side. Jeg tror absolutt at hun stoler på meg (og vet at det like sikkert at det kan hun). Tipset om å smart måte å tipse om psykolog var også godt, så takk igjen. Skal også tipse henne om å bruke nettet.

Tusen takk!

Vennlig hilsen og klem fra

forsøk på å åpne for senere samtale, mente jeg

[Hope]

Hei igjen,

og tusen hjertelig takk for godt og utfyllende svar. Det har jeg fått uvurderlig mye ut av. Jeg hadde nesten slått meg til ro med tanken om å bare innimellom gi uttrykk for at jeg fortsatt er der for henne (hun fungerer veldig godt i det daglige), men jeg ser nå at hun fortalte det til meg må ha vært en forsøk på åpning fra min side. Jeg tror absolutt at hun stoler på meg (og vet at det like sikkert at det kan hun). Tipset om å smart måte å tipse om psykolog var også godt, så takk igjen. Skal også tipse henne om å bruke nettet.

Tusen takk!

Vennlig hilsen og klem fra

Godt å høre jeg kunne være litt til hjelp! Ønsker deg bare lykke til! :-)

Du er tydlig en god venninne. Flott!

Alt godt. klem fra Hope