Hadde du syns dette var greit?

[Gjest Sykepleier26]

Min samboer gjennom snart 4 år har en kompis som har vært avvisende mot meg fra første gang han så meg. Jeg husker vårt første møte. Da bare hilste han kjapt og sa navnet sitt og overså meg under hele besøket. Ved senere treff har han virket totalt uinteressert i meg og har vist det med kroppsspråk osv. Dette legger jeg godt merke til.

Samboeren min kaller denne kompisen fremdeles for en nær kompis. Til tross for at denne kompisen _aldri_ har gjort noe positivt mot meg. Jeg misliker denne personen veldig sterkt nå. Jeg kan takle akkurat det, men det jeg har vanskeligere for å takle er at min samboer ikke reagerer så mye på oppførselen til kompisen hans. Så lenge de to har et greit forhold er det liksom ikke så farlig med meg?Samboeren min hadde nok reagert om det var direkte muntlige spydigheter kompisen hans kom med, men at han er ekkel på en slu måte og omtrent himler med øynene mot meg er greit? Jeg forstår ikke det. Mulig min kjære ikke legger merke til det like godt som meg.

Hadde jeg hatt en veninne som var slik mot min kjære uten grunn, hadde jeg kuttet henne ut sakte men sikkert. Ivertfall ikke kalt henne for en god veninne.

Når jeg konfronterer min kjære med dette så blir han hissig og sier f.eks "Ingen dame skal få bestemme hvem jeg skal være kompis med". Slik oppfatter han det. Men han sier det er forståelig at jeg ikke gidder å prøve å ta kontakt med kompisen hans lenger. Jeg bruker å overse kompisen hans nå. Det har jo tross alt gått 4 år siden jeg traff han første gang. Og han har vært samme klysa hele tiden.

Hva syns du/dere om dette? Trenger sårt noen råd eller synspunkter.

MIn samboer er forresten 11 år eldre enn meg. Kompisen hans er på samme alder. Kunne kanskje forventet litt mer voksen oppførsel? Sukk...

[ennariam]

Hei!

Jeg hadde samme type problem med min siste samboer. Vi var sammen i nesten 6 år, og fra første stund mislikte jeg en av hans nærmeste kamerater.

Kameraten var ikke overbegeistra for meg heller, og det var ikke en bestemt grunn til at vi ikke likte hverandre - vi bare gjorde ikke det. Jeg fortalte dette til min samboer tidlig i forholdet, og sa at det var vanskelig for meg å være sammen med denne kameraten hans. Samboeren min forsto meg, men sa samtidig at han likte kameraten veldig godt og at han ikke hadde noen grunn til å "dumpe" ham. Og det ville jeg heller ikke at han skulle.

Jeg er nemlig helt enig med kjæresten din at kjærester ikke kan bestemme hvilke venner, interesser el.l. den andre skal ha. Jeg hadde heller ikke "dumpa" ei venninne fordi samboeren min ikke likte henne. Samboeren min var faktisk ikke så veldig begeistra for min beste venninne, men skulle jeg ha droppa henne av den grunn? Neppe!

Jeg mener at man er nødt til å ta "hele pakka" når man er sammen med noen, både gode og dårlige vaner, og gode og dårlige venner... Noen ganger må man bare akseptere at folk er i nærheten, enten det er i jobbsammenheng, familie eller i et kjæresteforhold.

Pass deg - ved å snakke stygt om kameraten til kjæresten din kan du risikere å skyve kjæresten din unna.

Lykke til! )

[Gjest hehehe]

Tror du at du kanskje virker på han som overflatisk, selvopptatt, selvhøytidelig, smiskete eller lignende? Kjenner en del kjempegreie gutter som bare ikke TAKLER dama til kameraten sin, på grunn av slike ting...og vet av et par kvalmsekker som ikke liker dama av mer barnslige grunner.

[Adamson]

Det første jeg må spørre om er vedkommende kamerats sosiale status: hva slags yrkesbakgrunn har han? Jeg ser et mulig poeng i dette siden han var forutinntatt fra føste stund.

Å himle med øya - nesten - er såvidt sterkt at jeg fornemmer at du kan være en trussel for hans integritet, og kanskje hans status. Eller assosierer han deg med mennesker han har møtt som han ikke har taklet? Er han sjalu, så barnslig at han vil ha kameraten for seg sjøl?

Denne fyren lukter det møkk av, unnskyld at jeg sier det!! En ting er kjemi og at enkelte mennesker simpelt hen ikke går sammen, men slik du fremstiller deg selv, er ikke du en som ligger frempå, vil ha igang diskusjon, tråkker på folk osv. Du virker jo positiv, og det gjør jo vennen din også, han ville tålt en hyggelig kamerat! Men.. her er alle pigga ute.

En mulighet er det jo også å se på denne fyrens personlighet. Hvem er han? Har han en gryende personlighetsforstyrrelse, er han selv i et forhold, hvordan takler jenter ham? Hva med hans barndom, hans arv, hans nåværende liv? Er det særlig forskjellig fra deres?

Vil gjerne vite litt mere rundt disse tingene. For det er åpenbart noe galt med denne fyren!

[Icora Panter]

Kanksje han bare egentlig vil ha deg og at han derfor oppfører seg slik for å ikke komme for nær

Uansett er det en barnslig oppførsel. Han burde da kunne respektere kjæresten til "den gode kameraten sin"

Og i vertfall etter fire år...

[snilen]

Husker i begynnelsen av forholdet mitt, da var det ikke alle jeg kom like godt overens med. Noen dårlige førsteinntrykk kanskje.

Etterhvert har jeg likevel behandlet dem som venner. Selv etter en sleivete kommentar i fylla om at "jeg liker ikke deg jeg"...

Jeg er meg selv, jeg skravler, jeg stiller personlige spørsmål. Lærer dem å kjenne, bryr meg, vitser...

Og vet du. Nå har jeg hørt ham si at han bare liker meg bedre og bedre. Vi hadde sikkert en dårlig start, er kanskje litt sta og egne begge to, men nå har vi det kjempegøy.

Kanskje du bare skal prøve? Glemme at dere ikke er venner? Stille ham hyggelige spørsmål om hvordan ferien hans var, hvor synd det var at laget hans tapte sist kamp... slike ting? Så lenge ikke du behandler ham som en du ikke liker, så er det jo ikke sikkert han holder på så lenge han heller...

Du har ingenting å tape iallfall, og kjæresten din vil se at du prøver, og at det er kameraten sin han bør ta en alvorsprat med og ikke deg.

[Gjest jumpa]

ennariam nedi her har helt rett. Du har lite med hvem mannen din velger som bestekompis. Jeg er ikke overbegeistret for flere av min kjæres kompiser, men jeg trenger heller ikke omgåes med dem. Jeg går inn og surfer på nett, syr, drar til venner eller setter meg med ei bok. Stort sett møtes de andre steder enn i hjemmet vårt, og de få gangene de er inne her er ikke noe problem.

[Mistera]

Greit nok at man skal kunne komme over ens på en voksen måte...

Hadde jeg vært deg, hadde jeg spurt kompisen til kjæresten din rett ut, hva han har imot deg, og krevd skikkelig svar!

Når det er sagt, så vokser ikke venner (ordentlige) på trær... og kansje denne kompisen er verdt å ha som venn for kjæresten din, at han tilføyer han noe verdufullt som ikke du ser...

Dessuten har de jo vært venner siden før dere ble sammen...

Noe av det værste som finnes er "venner" som glemmer "venner" så snart de blir sammen med noen, forså å komme gråtende når det er slutt for å få støtte!

[Gjest kan være]

Godt mulig at han var/er sjalu på deg, siden kjæresten din ble mer opptatt med deg etter at du kom i bildet.

[Gjest bjelke]

Enig med ennariam helt nederst her, han må selv bestemme sine venner, og du kan skyve vekk kjæresten din ved å snakke nedsettende om kompisen. Men han hørtes jo ikke spesielt hyggelig ut, da..

Når han kommer på besøk kan jo du finne på noe annet. Og pass på å være blid når du forteller kjæresten din at du heller stikker ut en tur, el.l. slik at det ikke virker som du klager.

Han kan forlange å ha egne venner, men han kan ikke forlange at du også skal bruke tid på en slik dust.

[jubalong70]

Du kan ikke forvente at samboeren din kutter ut venner han trives sammen med. JEg forstår godt at du reagerer på kameratens oppførsel, men det er opp til deg å heve deg over det. Denne kameraten er tydeligvis svært umoden.

Kan du finne en måte å snakke med kameraten på, og spørre ham hvorfor han har problemer med deg? Det kan hende du får et svar du ikke liker, men da vet du ihvertfall hvorfor og kan forholde deg til det.

Du kan også sette deg ned med samboeren din og forklare i bittesmå detaljer hva du reagerer på. Kanskje dere kan finne måter du slipper å treffe denne kameraten så mye?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei! Din samboeres kompis høres ikke særlig sympatisk og inkluderende ut. Men jeg tror den innstillingen du har tatt til ham er bra. Forsøk å overse hans tverre og noe uforskammede væremåte. Han kunne i det minste være mer høflig mot sin kamerats samboer. Når han ikke er det, skyldes det kanskje hans behov for å ha kamerater for seg selv, uten innblanding fra damer. Og det må han vise ved å være nedlatende. Dette er verst for ham. Og så lenge det ikke plager deg i forholdet til din kjæreste, er det ok. Ikke forstørr saken.