mødre.....

[Gjest uten n,,,]

Jeg er en dame på over tredve år som har et lite dilemma.

Som jeg gjerne ønsker noen synspunkter på.

Altså, jeg har en mor som har vært mye psykisk syk i hele min oppvekst.Hun hadde bl.a en voldsom aggresjon til tider og ble temmelig stygg av seg.Med oss som bodde med henne spesielt.

De gangene hun drakk ble det spesielt ille.Foran vennene mine og alt.Det var grusomt.

Nå har hun kommet seg enormt.De fant en diagnose på henne og hun får rett medisin.

Og hun er verdens beste mormor for ungene mine.Hun er med dem slik hun aldri klarte å være med oss.Dette synes jeg er fint,at de ikke får det samme som jeg fikk.

Vi har et veldig greit forhold nå i voksen alder.

MEN.

Hun vil være med meg ut på byn,hun vil vi skal ta oss en tur ut sammen.Det orker jeg bare ikke.Jeg har ennå problemer med å se henne drikke noen øl,selv om hun har blitt snill og grei.

Idag tenkte jeg å ta meg en tur ut faktisk.

Så ringer hun og spør om vi skal gå sammen.Det snørte seg inni meg.Jeg sa at jeg ikke orket å gå ut i dag,ville være hjemme.

Men her sitter jeg da, har lyst å gå ut,men nå tør jeg ikke.Er redd for at hun oppdager det og blir såret.Hun prøver febrilsk å komme inn på mine baner.Hun vil også opp på jobben min og se hvordan det er der.

Jeg har ingen venner.Og de gangene jeg treffer noen kjente,og vi kanskje snakker om å ta oss noen øl,så er min mor der med en gang og prøver å få seg med.Dette resulterer i at de jeg snakket med,plutselig har annet de må gjøre.

Er det noen der som har et lite råd å gi?

[darma]

Hmm, ikke lett det der nei..

Eneste jeg kan tenke meg er om du prøver å forklare henne at du ikke helt enda greier å se henne drikke pga slik hun var i oppveksten din. Men at kanskje når du har fått litt tid på deg så kan du ta en øl med henne en ettermiddag på kafe.

Når man skal ut med venner og kollegaer så synes jeg mødre skal holde seg unna. Men du kan jo gjøre det adskilt? Si det rett ut til din mor er nok det beste, siden hun ikke skjønner det selv.

Jeg ville ikke likt om min mor ville bli med meg og mine venninner ut på byen..

[Gjest uten n,,,]

Hmm, ikke lett det der nei..

Eneste jeg kan tenke meg er om du prøver å forklare henne at du ikke helt enda greier å se henne drikke pga slik hun var i oppveksten din. Men at kanskje når du har fått litt tid på deg så kan du ta en øl med henne en ettermiddag på kafe.

Når man skal ut med venner og kollegaer så synes jeg mødre skal holde seg unna. Men du kan jo gjøre det adskilt? Si det rett ut til din mor er nok det beste, siden hun ikke skjønner det selv.

Jeg ville ikke likt om min mor ville bli med meg og mine venninner ut på byen..

Ja, jeg har prøvd å forklare henne dette, på en ordentlig måte.

Jeg vil ikke bruke fortiden mot henne og rippe opp i henne.Men hun stiller meg litt til veggs her.Innerst inne vet jeg at hun vet hvorfor jeg ikke vil gå ut med henne.

Siste gangen vi blandet slik,ble hun så sint at hun klorte opp ansiktet mitt fordi hun misforstod meg på noe.Etter det gav jeg henne grei beskjed om at det var siste gangen vi blandet de kortene.Nå er dette flere år siden.

Men altså står hun på og vil være med....

[Gjest bjelke]

Ja, jeg har prøvd å forklare henne dette, på en ordentlig måte.

Jeg vil ikke bruke fortiden mot henne og rippe opp i henne.Men hun stiller meg litt til veggs her.Innerst inne vet jeg at hun vet hvorfor jeg ikke vil gå ut med henne.

Siste gangen vi blandet slik,ble hun så sint at hun klorte opp ansiktet mitt fordi hun misforstod meg på noe.Etter det gav jeg henne grei beskjed om at det var siste gangen vi blandet de kortene.Nå er dette flere år siden.

Men altså står hun på og vil være med....

Uff, jeg skjønner dilemmaet, tror jeg..

Kan forstå at du ikke er komfortabel med å feste med henne etter det du har opplevd. Hun har tross alt sveket deg, på en måte, og det hjelper ikke å plutselig skulle være super-venninne som skal involvere seg i alle sider ved ditt liv. Det blir bare påtrengende.

Har ikke mange råd, egentlig, men om du har lyst til å dra ut likevel - gjør det. Oppdager hun det så få rdu si at du ombestemte deg helt spontant, eller at noen du ikke hadde sett på en stund spurte om du ville være med.. noe sånt?

[Gjest uten n,,,]

Uff, jeg skjønner dilemmaet, tror jeg..

Kan forstå at du ikke er komfortabel med å feste med henne etter det du har opplevd. Hun har tross alt sveket deg, på en måte, og det hjelper ikke å plutselig skulle være super-venninne som skal involvere seg i alle sider ved ditt liv. Det blir bare påtrengende.

Har ikke mange råd, egentlig, men om du har lyst til å dra ut likevel - gjør det. Oppdager hun det så få rdu si at du ombestemte deg helt spontant, eller at noen du ikke hadde sett på en stund spurte om du ville være med.. noe sånt?

Takk for rådet ditt.

Kan jeg bare gjøre det slik altså?

uten at jeg svikter henne?

Jeg får litt dårlig samvittighet,men jeg må vel bare prøve å ikke kjenne den.

[Gjest bjelke]

Takk for rådet ditt.

Kan jeg bare gjøre det slik altså?

uten at jeg svikter henne?

Jeg får litt dårlig samvittighet,men jeg må vel bare prøve å ikke kjenne den.

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Men det er jo lett for meg å si, da.

Hun virker altfor ivrig etter å ta igjen alt det tapte, det er tross alt du som må få bestemme tempoet her synes jeg.

Men det er flott at hun ønsker å gjøre forholdet deres bedre, bare synd hun gjør det så krampaktig. Lykke til hvertfall, og god helg!

[Gjest uten n,,,]

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Men det er jo lett for meg å si, da.

Hun virker altfor ivrig etter å ta igjen alt det tapte, det er tross alt du som må få bestemme tempoet her synes jeg.

Men det er flott at hun ønsker å gjøre forholdet deres bedre, bare synd hun gjør det så krampaktig. Lykke til hvertfall, og god helg!

Takk for at dere delte meningene deres med meg.

Og gog helg til dere alle innpå her:-)

[anahita]

Jeg forstår hva du prater om, veldig godt faktisk, siden jeg hadde en mor som var psyksik syk og en far som var alkoholiker.

Jeg har gått til psykolog for å endre måte å tenke på,..kognitiv psykologi, (endring av skjemamønster).

Dette er ikke sagt for å uroe deg, men din mor virker som har samme makten over deg som da du var lita, selv om hun har forandret seg, og i dag er snill og oppfører seg pent mot dine barn, skal ikke du forvente at det hun gjorde mot deg, blir forandret.

Ikke krev alt dette av deg selv, finn deg en god og hyggelig psykolog, slik at du får bearbeidet barndommen din.

og prøv ikke å ha for mye omgang med din mor, for din egen skyld.

Hun er ikke ditt ansvar.og det jeg kan lese av ordene dine er at du er for snill og omsorgsfull, også glemmer du deg selv.

Lykke til:)

En vennlig klem fra ei som var snill, men ikke lenger.

[laban]

Takk for rådet ditt.

Kan jeg bare gjøre det slik altså?

uten at jeg svikter henne?

Jeg får litt dårlig samvittighet,men jeg må vel bare prøve å ikke kjenne den.

Jeg synes overholdet ikke du skal ha dårlig samvittighet. Du er voksen og har ingen plikt i det hele tatt til å la henne opptre som venninnen din.

Det høres ut til at hun fyller mormor-rollen utmerket, og det er den hun skal ha nå. Hun er ikke lenger den som bestemmer over deg, og heller ikke en bestevenninne som du er forpliktet til å gjøre "alt" sammen med.

Du har lov til å foreslå at dere f.eks. heller tar en handlerunde med innlagt kaffepause (eller noe annet du har lyst til), hvis hun foreslår å ta en øl. Hvis hun blir fornærmet da, er det hennes problem

synes

[Gjest uten n,,,]

Jeg synes overholdet ikke du skal ha dårlig samvittighet. Du er voksen og har ingen plikt i det hele tatt til å la henne opptre som venninnen din.

Det høres ut til at hun fyller mormor-rollen utmerket, og det er den hun skal ha nå. Hun er ikke lenger den som bestemmer over deg, og heller ikke en bestevenninne som du er forpliktet til å gjøre "alt" sammen med.

Du har lov til å foreslå at dere f.eks. heller tar en handlerunde med innlagt kaffepause (eller noe annet du har lyst til), hvis hun foreslår å ta en øl. Hvis hun blir fornærmet da, er det hennes problem

synes

Ja, jeg er jo egentlig enig med deg....

Men så er det dette med samvittigheten da.Føler meg bunnsvart.

Så i går kjøpte jeg masse sjokolade og en film,og gikk bort til henne.

[Gjest uten n,,,]

Jeg forstår hva du prater om, veldig godt faktisk, siden jeg hadde en mor som var psyksik syk og en far som var alkoholiker.

Jeg har gått til psykolog for å endre måte å tenke på,..kognitiv psykologi, (endring av skjemamønster).

Dette er ikke sagt for å uroe deg, men din mor virker som har samme makten over deg som da du var lita, selv om hun har forandret seg, og i dag er snill og oppfører seg pent mot dine barn, skal ikke du forvente at det hun gjorde mot deg, blir forandret.

Ikke krev alt dette av deg selv, finn deg en god og hyggelig psykolog, slik at du får bearbeidet barndommen din.

og prøv ikke å ha for mye omgang med din mor, for din egen skyld.

Hun er ikke ditt ansvar.og det jeg kan lese av ordene dine er at du er for snill og omsorgsfull, også glemmer du deg selv.

Lykke til:)

En vennlig klem fra ei som var snill, men ikke lenger.

Ja,jeg er enig med det du sier.

Den samme makten er der,selv om hun er snill og god.

Hun har alltid en egen evne til å pirke i samvittigheten min.

Tidligere kunne hun si ting som:se hva du har gjort mot meg,nå er nok uken min ødelagt,jeg kommer ikke til å få sove eller noe nå.

Og det var slik hun taklet diskusjoner vi hadde.

Jeg kommer nok aldri til å glemme det nei.Hun sa også at hun så fram til å bli kvitt meg.

Men nå er hun snill som bare det,og jeg føler meg som et svin rett og slett.

[skorpionfisken]

Går det ikke ann å gjøre det enkelt da, uten å trekke inn fortida?

Hør her mamma, blant mine venner er det ikke vanlig å gå ut sammen med foreldrene sine. Jeg går helst på de og de plassene som er beregnet for unge mennesker og det er ikke noen plass for deg. Du vil føle deg utafor. Du burde ta en venninne med til den eller den plassen fordi der går det mange hyggelige mennesker på din alder, jeg ville bli en kjedelig klamp om foten din på de plassene.

Jeg går gjerne med deg på en kafe eller en kinarestaurant om du vil, da kan vi kose oss, men jeg ville føle meg totalt utafor om jeg måtte gå ut på byen med de som er en generasjon eldre enn meg. Du ville også føle deg bortkommen om du måtte gå ut og feste med de som er på min alder. Det er slikt man har venner, kolleger eller kjente til, ikke foreldre og barn.

Hun blir kanskje litt skuffa, men om hun er litt voksen og medisinene virker bra så skjønner hun fornuften i det.

[laban]

Ja, jeg er jo egentlig enig med deg....

Men så er det dette med samvittigheten da.Føler meg bunnsvart.

Så i går kjøpte jeg masse sjokolade og en film,og gikk bort til henne.

Helt greit å gjøre slike ting når du føler for det. Men du trenger ikke be om unnskyldning (direkte eller indirekte) for at du ikke blir med på alt hun måtte foreslå. Det er ikke vanlig at voksne barn gjør det, og hun har ingen rett til å styre din hverdag og fritid.

Stå på!

[anahita]

Vi er så forskjellig vi mennesker og våre reaksjoner også, og ingen reagerer likt.

Selv i en søskenflokkk med samme foreldre er reaksjonene like.

For du har sikkert hørt det du også,-ta deg sammen,eller bli voksen,-eller er det ikke bare å si ifra da:)

Det er bare det, at den biten av deg, (for vi har mange sider av oss selv som vises ; avhengig av situasjon, hvor trygg vi er, og hvem vi er sammen med)

Mine reaskjoner på mine foreldre hadde med min barndom å gjøre, ellers levde jeg et vanlig liv, gift, med egne barn, utdanning og jobb, ikke sant,- slik har sikkert du også det. (Ble riktignok skilt men...)

Det er ikke så enkelt som skorpionfisken sier, for du klarer ikke å sette de nødvendige grensene, og prøver du, fordømmer du deg selv, noe du ikke har grunn til, men du gjør det.

Menneske blir ikke voksen før de er 40, sier Jung, og kanskje er det slik, men , - og her prater jeg av erfaring, det er ALDRI for sent å få en lykkelig barndom.

Få noen til å hjelpe deg, helst ikke bare noen som forteller deg hva du skal gjøre, det fungerer dårlig, men noen som kan få deg til å se deg selv, få situasjonen på avstand, slik at du ikke lar din mor fortsette å "plage" deg.

Dette påvirker hele livssituasjonen din, og det gjorde den for meg også,

for lytter vi ikke til de ekte følelsene våre, fornekter vi oss selv og livet vårt.

Og dine følelser er sanne, for deg.

[petter smart]

Er det mulig at hun overkompenserer for at hun "ødela" din barndom?

At hun nå skal være både mamma, mormor og venninne på en gang. Kanskje føler hun at hun gikk glipp av barndommen din pga sykdommen og vil ta det igjen nå?

Regner med at hun mener godt, selv om hun burde visst bedre og ikke satt deg i en vanskelig posisjon. Hun bør selvfølgelig akseptere at du ikke ønsker å gå ut med henne. Jeg har et meget forhold til min mor, men kunne aldri tenkt meg å ha henne med ut sammen med mine venner.

Hun har ingen erfaring med å være mor og blander nok kortene litt. Men jeg tror det er i beste mening. Husk det når hun maser på deg.

Prøv å foreslå noe annet dere kan finne på sammen. Gjerne sammen med barna dine.

[Gjest uten n,,,]

Ja, jeg er enig med dere.

Jeg vil ta rådet ditt anahita og finne en måte å bearbeide det på.

Og du har rett petter smart i at det skal ikke være nødvendig å bringe gammelt fram for å få henne til å forstå.

Jeg får finne en måte som passer for meg,uten å få dårlig samvittighet,og uten å såre henne.

Det er det siste jeg vil,hun vet jo ikke hva godt hun kan gjøre for meg nå.

[Gjest bjelke]

Ja, jeg er jo egentlig enig med deg....

Men så er det dette med samvittigheten da.Føler meg bunnsvart.

Så i går kjøpte jeg masse sjokolade og en film,og gikk bort til henne.

Du virker jo fryktelig snill da!!

Hvis jeg anstrenger meg for å bli bittelitt påtrengende nå, kommer du med sjokolade til meg også? ;o)