Skal jeg bli eller gå?

[scindapsus]

Dette er vel noe jeg må finne ut av på egenhånd, men det hadde vært fint med synspunkter fra dere...

Jeg har vært samboer og kjæreste med en mann de siste tre årene. Mye opp og ned når det gjelder følelsene. Han hadde en liten affære med en venninne av seg for ca 1 år siden. Han bedyret sin uskyld, men jeg greide aldri å stole skikkelig på ham igjen siden han løy mye i den perioden.

Vi har et labert sexliv - begge vil ha mer sex, men vi finner liksom ikke "gnisten" til å gjøre noe med det.

Han er veldig sjalu av seg. For en tid tilbake skulle vi på fjellet sammen med et gjeng for å gjøre en jobb. Ikke noe alkohol involvert. Da han ikke kunne være med pga. jobben, så tok han det for gitt at jeg skulle holde meg hjemme, og ble pottesur da jeg holdt på min bestemmelse om å være med på fjellet. Bare gutter bortsett fra meg, men han kjenner jo alle, og det er jo bare kompiser hele gjengen. Er jeg uheldig å vie en av det motsatte kjønn litt for mye oppmerksomhet etter hans mening, så kan du være sikker på at jeg får høre det, ja!

Han er mye sur og gretten, lar ting fort gå ut over meg. Mye av det har med at hans bror døde brått for ca 6 mnd. siden.. det sitter enda godt i meg også, og jeg tenker ofte på det som skjedde, men jeg lar jo ikke sinnet mitt gå ut over ham for det!

Huff.. ganske frustrert for tiden.. vet ikke bak eller fram lenger.

[Gjest bjelke]

Det kan høres ut som om dere begge har visse forventninger til hverandre som den andre ikke vet om.. og så blir dere såret når den andre ikke oppfyller disse forventningene. Som da han tok det for gitt at du også skulle være hjemme fra fjellturen.

Du stoler ikke helt på ham, han blir sjalu når du snakker for tett med andre menn..

Hvordan skal dere få til et sexliv på toppen av dette? Dere må ordne det grunnleggende først - stole på hverandre, og klarlegge hva dere forventer av hverandre.

[anahita]

Hvorfor er du i dette forholdet?

Fordi du er glad i han,-selvsagt er det en god grunn, men jeg skjønner ikke hvorfor du bruker så mye tålmodighet, hvorfor du tåler så mye fra han?

Han har det helt sikkert vanskelig nå i.f.t broren som døde. hvis du tror det er det,

er det greit, men for meg høres du ulykkelig ut.

Hvorfor er vi i forholld som gjør oss ulykkelig?

Samtale, den gode, ja mange helst, får dere det til?

Jeg sier ikke at du ikke skal prøve, men hvor lenge?

Hva gjør dette med selvfølelsen din?

Det er nesten bestandig greit og smart, og få inn en tredjepart som samtalepartner.

hvis dere ikke klarer å finne tilbake til kjærligheten.

Og en sjalu partner, det finnes ikke noe mere ødeleggende.

Tålmodighet er en dyd sies det,

jeg er ikke enig, ikke bestandig iallefall.

Vennlig hilsen ei som også har vært for tålmodig, men ikke lenger.