Mine barn og dine barn

[skorpionfisken]

Jeg har vært samboer noen måneder nå, før det var vi sammen i noen måneder, men ikke fullt ett år ennå til sammen.

Han har fire barn fra før, jeg har to. Tre av barna hans er voksne.

Hans yngste sønn er 6 år. Selv har jeg en på 15 og en på 7.

seksåringen har en veldig dominerende mor som styrer det meste. Vi hører på praten og spørsmålene hans at de er direkte styrt av hans mor.

Vi ble kjent og sammen da min samboer og seksåringens mor hadde vært separert og bodd fra hverandre i et halvt år. Hun kan ikke fordra meg. For å være ærlig har jeg ikke noe til overs for henne heller. Jeg mener at mye av det hun gjør og sier ødelegger mye for sønnen hennes. Det er faktisk helt utrolig hva hun kan finne på å si til sin sønn om hans far, for ikke å snakke om hva hun sier om meg. (han forteller hva hun sier) Hun har tre eldre barn også og barnevernet har vært inne i bildet når det gjelder dem.

Han slipper ikke meg inn i livet sitt, jeg tror også det er mye styrt av morens prat. Når han er hos oss (annenhver helg og hver onsdag) er det pappa ditt og pappa datt og jeg får for all del ikke gjøre noe hverken for eller med ham. Han virker å gjøre alt for å lage intriger mellom pappa og meg og 15 åringen. Kan virkelig en 6-åring lage intriger?

Han går veldig godt sammen med min 7 åring, de leker masse og bra sammen og krangler aldri.

Jeg sliter veldig med dette. Jeg vil så gjerne være glad i denne gutten. Men med alle avvisningene fra ham har jeg faktisk store problemer med i det hele tatt å like ham. Han gir ofte klart utrykk for at han vil at faren skal flytte for seg selv igjen slik det var etter at foreldrene ble separert.

Jeg vet at det er jeg som er voksen og at han ikke kan noe for det, men følelsene mine er der likevel. Jeg er veldig glad i barn og trodde aldri at min samboers søte gutt skulle bli noe problem for meg.

Si at det går over....please!

[petter smart]

Om det går over eller ikke er vanskelig å tippe.

Men grunnen til at gutten oppfører seg slik er jo åpenbar. Mora har sagt at det var du som ødela forholdet mellom hun og faren. Hun manipulerere gutten til å hate deg.

Leste en interessant artikkel om dette i dagbladet, enkelte (spesielt mødre) fikk til og med barna til å hate faren.

http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/11/11/353586.html

Det er synd at enkelte bruker uskyldige barn som våpen i en slik konflikt. Men etterhvert som han blir eldre vil han forhåpentligvis oppdage hvordan mora er og støte henne fra seg.

Jobb med dette, involver psykologer, barnevern osv. Ta første skritt, ellers kan hun gjøre det og vise til at gutten ikke liker dere og at dette må skyldes noe dere gjør mot gutten. Mange har tapt rettssaker pga slike ting.

Lykke til. Og ikke mislik gutten pga dette, han er også et offer for moras handlinger.

[Gjest Stemor jeg også]

Dette er ikke lett. Gubben har en gutt fra før. Vi flyttet sammen da gutten var 5 år, og har bodd sammen i 7 år og fått et felles barn.

Denne gutten har aldri vær "ekkel" mot meg, men jeg klarer alikevel ikke å like han. Han er ekstremt forskjellig fra meg, og jeg klarer derfor ikke å forstå alt han gjør/ikke gjør.

Her har også BUP vært inne i bildet, så det er flere som har sett at han ikke er helt "gjennomsnittlig".

Han er svak på skolen, husker "ingenting" og gjør generelt veldig mye rart.

De gangene det er problemer i forholdet vår er det nesten alltid på grunn av han. Jeg har også vurdert å flytte til tider, men synes det også blir feil da jeg er glad i mannen min og synes det er bra for vårt felles barn å ha foreldre som bor sammen.

Dårlig trøst dette her, men jeg vil i hvertfall advare deg og si at det kan i værste fall vedvare.

[kvakker]

Om det går over eller ikke er vanskelig å tippe.

Men grunnen til at gutten oppfører seg slik er jo åpenbar. Mora har sagt at det var du som ødela forholdet mellom hun og faren. Hun manipulerere gutten til å hate deg.

Leste en interessant artikkel om dette i dagbladet, enkelte (spesielt mødre) fikk til og med barna til å hate faren.

http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/11/11/353586.html

Det er synd at enkelte bruker uskyldige barn som våpen i en slik konflikt. Men etterhvert som han blir eldre vil han forhåpentligvis oppdage hvordan mora er og støte henne fra seg.

Jobb med dette, involver psykologer, barnevern osv. Ta første skritt, ellers kan hun gjøre det og vise til at gutten ikke liker dere og at dette må skyldes noe dere gjør mot gutten. Mange har tapt rettssaker pga slike ting.

Lykke til. Og ikke mislik gutten pga dette, han er også et offer for moras handlinger.

Jeg er enig med petter smart her.

Dere er offer begge to,på hver sitt vis.

Og ja,en seksåring er såpass at han kan lage intriger.

Men når han blir større og innvirkningen fra moren begynner å falme,for det skjer nok,da skal du se om ikke han endrer seg.

Jeg snakker av erfaring.

Jeg fikk ørene full av drit om en,og som barn hørte jeg selvsagt på mine.

Så det er klart at jeg gjorde alt jeg kunne for å ikke samarbeide med henne.

Men så plutselig var jeg blitt så stor at jeg dannet meg et grunnlag utifra EGNE erfaringer.Og oppdaget at den damen var jo kjempegrei jo.

Vi fikk faktisk en veldig fin kontakt etter det.

Vi pratet skikkelig ut,bare hun og jeg,og tingene ordnet seg for oss to.

Siden,når jeg hørte dritt om henne, så visste jeg at de fikk si hva de ville.Det gjaldt ikke meg og henne.

Så stå på,det kan løses,selv om du må ha tålmodighet

[favn]

Om det går over eller ikke er vanskelig å tippe.

Men grunnen til at gutten oppfører seg slik er jo åpenbar. Mora har sagt at det var du som ødela forholdet mellom hun og faren. Hun manipulerere gutten til å hate deg.

Leste en interessant artikkel om dette i dagbladet, enkelte (spesielt mødre) fikk til og med barna til å hate faren.

http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/11/11/353586.html

Det er synd at enkelte bruker uskyldige barn som våpen i en slik konflikt. Men etterhvert som han blir eldre vil han forhåpentligvis oppdage hvordan mora er og støte henne fra seg.

Jobb med dette, involver psykologer, barnevern osv. Ta første skritt, ellers kan hun gjøre det og vise til at gutten ikke liker dere og at dette må skyldes noe dere gjør mot gutten. Mange har tapt rettssaker pga slike ting.

Lykke til. Og ikke mislik gutten pga dette, han er også et offer for moras handlinger.

En bemerkning: Det kan neppe være et godt poeng at gutten skal støte sin mor fra seg, som du sier.

[Gjest enda en stemor her]

Mannen jeg falt for hadde en datter på 6 år. Hun var vant med at det bare skulle være henne og faren, ingen andre skulle stjele farens oppmerksomhet. Hun "hatet" meg, og alt jeg gjorde var galt. Jeg fikk høre gjennom andre at hun synes jeg smilte stygt og smiskende, at latteren var stygg og at jeg bare var slem. Hun måtte sove med faren, bare for at jeg ikke skulle det. En søt men utspekulert jente det her!

En gang da jenta så gjerne ville dra på kino og se en bestemt film, men faren var opptatt med andre ting, tilbydde jeg meg å bli med henne. Etter det så fant hun ut at jeg faktisk ikke var så slem. Kanskje var jeg _litt_ snill.Hun hadde ikke trodd at jeg ville gjøre noe med henne, bare være med faren. Etter det så er vi blitt gode venninner:)

Noen ganger er det enklere!

vet at din situasjon er vansklligere, og helt anna, men ville bare dele min solskinnshistorie:)

[kvakker]

En bemerkning: Det kan neppe være et godt poeng at gutten skal støte sin mor fra seg, som du sier.

Var det mitt svar du kommenterte?

Jeg mente ikke at gutten skulle støte moren fra seg,for slikt kommer det så klart ikke noe godt ut av.

Det jeg mente var at når han blir større og skjønner ting utifra egne erfaringer,så vil ikke morens innvirkning lenger være så stor på akkurat det emnet.

Han vil lære seg å skilne.