Til B. Grünfeld

[amnesi]

Hei.

Jeg befinner meg i en litt komplisert situasjon som jeg håper du kan komme med noen nye innspill på. Saken er den at jeg ikke makter å ha sex med noen. Nærmere bestemt, så er det fysisk kontakt med penis som gjør at jeg "kobler ut" og mister enhver form for tenning. Jeg blir etter det liggende passiv og klarer ikke å gjøre noe særlig. Alt annen form for fysisk samvær fungerer greit, selv om jeg har en tendens til å tenke mer på nytelsen for den andre enn for meg selv. Dette har resultert i at jeg i en alder av 28 år ikke har klart å gjennomføre et samleie med noen.

Jeg har tidligere forsøkt å bearbeide dette problemet hos to psykologer (ikke samtidig), men hindres i bearbeidingen av at jeg har skapt en fantasi av at kan ha vært utsatt for et mulig overgrep. Når jeg har jobbet med problemet, har denne tanken dukket opp hver gang og med sterkere kraft. Jeg må understreke at jeg så langt jeg har klart å grave i fortiden, ikke finner noen indikasjoner på at et eventuelt overgrep kan ha skjedd. Det virker med andre ord som et lite tilfelle av "False Memory Syndrome".

Jeg har vært i kontakt med Institutt for Klinisk Sexologi og vært til behandling der, men det vekket så sterke følelser at jeg ikke klarte å komme meg på jobben og jeg var derfor nødt til å slutte i behandling. Jeg har ingen forklaring på hvorfor følelsene er så sterke. Ikke kan jeg komme med noen forklaring til mine seksuelle problemer heller. Jeg kan bare si at jeg på et nærmest absurt vis aldri har tenkt over min manglende evne før på de senere år. Ikke er jeg sjenert, ikke har jeg komplekser for kroppen, ikke er jeg seksuellt blyg og såvidt jeg kan bedømme er ikke prestasjonsangst problemet. Jeg har rett og slett ingen fornuftig forklaring.

Jeg prøver nå å komme meg i behandling for tredje gang, og håper du har noen tips på hvordan jeg skal hindre fantasiene om et mulig overgrep i å ta overhånd. Det optimale hadde vært om jeg klarte å glemme det, men sånn fungerer jo dessverre ikke hjernen. Har du noen tips om hvordan jeg skal komme meg gjennom en behandling uten å bli overveldet av fantasien?

Unnskyld at det ble litt langt dette, men jeg skjønner ingenting av det og det er umulig å beskrive på kort plass.

Takk for svar. Hilsen meg.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Beklageligvis har jeg ikke noe enkelt svar på dit alvorlige problem. Du orker altså ikke kontakt med penis.

Hva hvis du prøver andre ting i nærheten av skjeden eller inn i den, for eks. fingre, en eller annen gjenstand o.l. Melder de samme ubehagelige fantasiene seg da?

Det jeg kan tenke meg ville kunne hjelpe deg var hypnosebehandling, hvor du lærte på et vis å koble ut de destruktive fantasiene. Såvidt jeg skjønner prøver du nå for tredje gang å starte opp behandling.

Kanskje en forespørsel om hypnosebehandling, eller en blanding av atferds- og kognitiv behandling var noe du kunne foreslå for terapeuten.

Du mobiliserer tydeligvis angst når penis er i kjømda. Spørsmålet er om ikke du skulle prøve et angstdempende middel,for eks. Serepax eller et annet angstdempende middel.

[amnesi]

Beklageligvis har jeg ikke noe enkelt svar på dit alvorlige problem. Du orker altså ikke kontakt med penis.

Hva hvis du prøver andre ting i nærheten av skjeden eller inn i den, for eks. fingre, en eller annen gjenstand o.l. Melder de samme ubehagelige fantasiene seg da?

Det jeg kan tenke meg ville kunne hjelpe deg var hypnosebehandling, hvor du lærte på et vis å koble ut de destruktive fantasiene. Såvidt jeg skjønner prøver du nå for tredje gang å starte opp behandling.

Kanskje en forespørsel om hypnosebehandling, eller en blanding av atferds- og kognitiv behandling var noe du kunne foreslå for terapeuten.

Du mobiliserer tydeligvis angst når penis er i kjømda. Spørsmålet er om ikke du skulle prøve et angstdempende middel,for eks. Serepax eller et annet angstdempende middel.

Hei.

Takk for svar, men det har visst blitt en liten misforståelse her (noe jeg skjønner når jeg leste mitt eget innlegg en gang til). Jeg skal prøve å oppklare noe. Problemet mitt er at jeg er en mann som ikke takler at noen andre tar på penisen min.

Jeg har et bra seksualliv med meg selv, hvor jeg både føler glede og nytelse ved å tilfresstille meg selv. Ingen følelser av skam forbundet med ronking og andre seksuelle aktiviteter. Ikke heller er jeg skamfull for at jeg ikke har hatt sex, kan fint snakke om det til de som spør (men sier det ikke uoppfordret til noen).

Dilemmaet mitt er at jeg så gjerne skulle ønske jeg kunne gjennomføre et samleie med en dame. Dette lar seg ikke gjøre da jeg mister tenningen og følelsen av å være "tilstede" i situasjonen når jeg blir klar over at hun har kontakt med penis. Dette gjelder når hun presser underlivet sitt hardt mot mitt eller når hun tar på penis med hånden. Tanken på at jeg skal trenge inn i henne, skaper en følelse av at "...jeg kan ikke gjøre dette mot henne..." og jeg mister igjen tilstedeværelsen.

I ren frustrasjon over å ikke kunne ha et seksualliv, har jeg den senere tiden lekt med tanken om å oppsøke det homofile miljøet. Dette er ikke på grunn av at jeg tenner på tanken på sex med menn, jeg er dessverre heterofil. Jeg sier dessverre fordi jeg tror at om jeg hadde vært homofil, så kunne jeg hatt et rikt seksualliv nå. Det er kvinner som både attraherer og tenner meg, men jeg klarer altså ikke tanken på at en kvinne skal ha kontakt med penis. Såvidt jeg kan bedømme, har jeg ikke samme skrekken ovenfor at en mann skal berøre meg. Dessuten er det enklere å være den passive part i et samleie med en mann, og er det noe jeg ikke klarer, så er det å være den aktive. Det er som om jeg ikke ønsker å nyte det, men at jeg samtidig vil ha et seksualliv.

I kontakten med Institutt for Klinisk Seksologi, ble jeg oppfordret til å beføle meg selv i området rundt skrittet. Dette førte til en av tre reaksjoner: 1: jeg følte absolutt ingenting og "trakk meg inn i meg selv". 2: Jeg begynte å gråte og ble redd. 3: De destruktive fantasiene dukket opp ogjen. Jeg vurderte tanken på å oppsøke en prostituert og betale henne for å beføle meg i skrittet, men har ikke gjennomført tanken. Den store fordelen med å oppsøke en prostituert er at jeg ville beholde følelsen av kontroll og at jeg ikke løper noen risiko for at hun blir glad i meg (noe som skremmer meg).

Som du skjønner har jeg et problemfyllt forhold til kvinner. Jeg tiltrekkes av dem og oppsøker deres selskap, men avbryter relasjonen før den kommer til et seksuellt stadium. Dette er ganske slitsomt, særlig ettersom jeg virkelig trenger å føle meg attraktiv i forhold til kvinner og at de skal like meg, men jeg må passe på å avbryte relasjonen før noe skjer. Jeg trenger deres bekreftelse, samtidig som jeg ikke klarer at hun eller jeg agerer på attraksjonen.

Årsaken til min psykisk struktur (i den grad det i det hele tatt finnes en årsak....) er et stort mysterium. Jeg husker som sagt vldig lite selv, men såvidt jeg har klart å grave i fortiden har ingenting skjedd. Ikke har jeg vært utsatt for noe, ikke har jeg sett foreldrene mine ha sex og ikke har jeg vært utsatt for noen skremende opplevelser. Alt dette har jeg blitt fortalt av foreldrene mine siden jeg ikke husker noe selv og jeg vet at de hadde lagt merke til noe dersom noe hadde skjedd.

Det stemmer at jeg skal prøve å oppsøke hjelp for tredje gangen og jeg lurer på om de rådene du ga fortsatt er aktuelle. Hypnosebehandling er noe jeg har vurdert, men jeg hater å miste kontrollen og er derfor motvillig til det. Jeg innser at det kan hjelpe, men det er ytterst vanskelig å sette meg selv i den situasjoon at jeg mister kontrollen i nærheten av et annet menneske. Hvordan fungerer adferds- og kognitiv behandlinger for mitt problem? Er angstdempende middel fortsatt aktuellt?

Jeg forventer meg ikke noe langt svar, men det hadde vært fint om du kunne si om dine foreslåtte behandlingsformer er aktuelle.

Beklager igjen at dette ble langt.

Hilsen en 28-mann.