edderkoppen min

[kvakker]

Her er jeg igjen....

Det er noe som ikke stemmer.

Han sier jeg føler feil,men han viser noe annet.

Jeg har en tøff situasjon for tiden,som gjør at jeg er sykemeldt.Men jeg merker at det ikke er heldig å være hjemme.

Har en veninne som jeg holder på å bygge opp et vennskap med igjen,etter noen år på hver vår kant.

Utover det sitter jeg helt alene,fra jeg våkner til jeg ligger meg.

Savner typen min,ikke fordi jeg vil messe om problemene mine til ham,men bare for å tilbringe litt tid med ham.Se på tv og le sammen,og slike vanlige ting.

Men han trekker seg unna,uten å si hvorfor.Dette forstår jeg ikke.Jeg blir så usikker av det.Har spurt ham om det er noe galt.Nei sier han da.Men jeg ser det jo.

Han har vært slik før,og da endte det helt galt.Plutselig en dag sluttet han å svare meg på mld og slikt,det har han begynt med nå også.Jeg sender ham ikke ned med mld,for all del.Så det kan ikke være det at jeg presser meg på.

Sist han gjorde dette,så kom det plutselig en dag at han ikke ville mer.

Så det er klart jeg er redd det samme gjentar seg nå.

Ingen trygghet i dette forholdet nei.

Kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke klarer å sitte foten ned.

Jeg trodde kjærester skulle være der for hverandre,tar jeg så jævli feil i hva et forhold er?

Som i julen.Da satt jeg helt alene,mens han gikk på fyll med kamerater.Så ham ikke i det hele tatt.

Men så plutselig er jeg verdens beste kjæreste,sier han.Og han elsker meg sååååmye,sier han.

Jeg vet hva dere vil si,og jeg er enig.

Så hvorfor i hel... klarer jeg ikke å sitte foten ned?

Det må jo være noe riv ruskende i veien med meg.

Det føles som å være i et edderkoppnett.Jo mer jeg prøver å komme meg vekk,jo fastere sitter jeg.

Han sanser de gangene jeg holder på å bryte ut,og da ligger han all sin sjarm og vilje for å holde meg igjen.

Det ble langt dette,måtte bare få ut litt steam...

[skorpionfisken]

Jo som du sier. Du vet hva vi vil si.

Gjør det!

Du vil få det bedre senere. Ikke med en gang, men ganske fort tror jeg.

Og så må du komme deg ut. Ikke mur deg inne fra morgen til kveld. Ut på tur, aldri sur.

Oppsøk venner, gå turer, gå på kino, ut på byen. Ta en liten reise. Gjør noe!

Lykke til.

[trubble]

nå vet jeg verken hvilken situasjon du og han er i, og hvilken bakrunn dere har, men jeg synes ikke han behandler deg riktig..er man kjærester skal man støtte hverandre i opp og ned turer..hvis han ikke verdsetter deg og tiden dere kan ha sammen er han ikke noe å samle på..men som sagt så vet jeg ikke nok for å gi råd om hvordan du skal handle, jeg vet bare at kjærester skal være der for hverandre, støtte hverandre og elske hverandre. og ikke minst fortelle hverandre når det er noe galt.håper du finner ut av det.

[kvakker]

Jo som du sier. Du vet hva vi vil si.

Gjør det!

Du vil få det bedre senere. Ikke med en gang, men ganske fort tror jeg.

Og så må du komme deg ut. Ikke mur deg inne fra morgen til kveld. Ut på tur, aldri sur.

Oppsøk venner, gå turer, gå på kino, ut på byen. Ta en liten reise. Gjør noe!

Lykke til.

Ja,jeg har følt at dette ikke er riktig.Men jeg vet ikke lenger hva et normalt forhold er.

Har gått turer som du sier.

Venner har jeg ikke.

Holder på å bygge opp et vennskap på nytt med en jeg var masse med før.Vil ikke plage henne med dette nå.

Er redd for å skremme henne bort.

Jeg er redd for å ta det store bruddet med ham,for da begynner han med et spill ovenfor meg som jeg har vært borti med ham før.Det spillet tar psyken min helt.

Og den er såpass dårlig nå at jeg må bare prøve å finne en måte å holde hodet over vannet på.

vet ikke om jeg klarer det

[skorpionfisken]

Ja,jeg har følt at dette ikke er riktig.Men jeg vet ikke lenger hva et normalt forhold er.

Har gått turer som du sier.

Venner har jeg ikke.

Holder på å bygge opp et vennskap på nytt med en jeg var masse med før.Vil ikke plage henne med dette nå.

Er redd for å skremme henne bort.

Jeg er redd for å ta det store bruddet med ham,for da begynner han med et spill ovenfor meg som jeg har vært borti med ham før.Det spillet tar psyken min helt.

Og den er såpass dårlig nå at jeg må bare prøve å finne en måte å holde hodet over vannet på.

vet ikke om jeg klarer det

Er du langtidssykemeldt?

Hva med å legge om livet helt? Begynne på skole/studier for eksempel.

Da følger gjerne bekjentskaper og kanskje gode venner med på kjøpet.

Som det er nå blir din dårlige kjæreste nesten din eneste sosiale kontakt. Du tenker kanskje da at alt er bedre enn ingenting. Det er kanskje det?

Men jeg tror at om du klarer å fylle livet ditt meg noe, en interesse/hobby eller skole så blir det lettere å kutte ut en dårlig kjærest og bytte ham ut med gode bekjente og kanskje en god kjæreste på sikt.

[Mistera]

Føler med deg, men kan ikke si jeg skjønner bæret av hele situasjonen...

Ikke for å være slem, men han knekker jo deg jo!!!

Ser (leser) endel faresignaler om han som jeg har sett hos flere.... Fortjener du ikke bedre... det syntes jeg:)

Ville bare si jeg følte med deg!

[damedame]

Skaff deg et eget fundament. Flere venner enn den ene (bor du i storby skulle det være relativt enkelt å møte mange nye mennesker, og utvikle vennskap med minst noen av dem).

Om du vet at det er rett å bryte ut av forholdet, så gå for det. Stå på til du er helt ute. Det er en kjempeutfordring så du må hele tiden gjenta for deg selv hvor du skal og hvorfor.

Siden du er alene er dette ikke enkelt, så igjen: skaff deg støtte gjennom vennskap.