Så sliten..

[Gjest for@virra]

Sliten i dag igjen!

Samboer`n og jeg sliter oss fullstendig ut på hverandre.

Krangler veldig ofte,sender oss fullstendig ned i kjeller`n

hver gang.

Han går tror noen ganger at jeg hater han.Jeg tror noen ganger at han hater meg.

Så utrygt og vondt!

Vi prøver å snakke sammen om problemene,men det er som vi sitter på hver vår planet.

Neste dag så er vi så gla` i hverandre at vi føler at vi skal være sammen for resten av livet.

Må kjærligheten være så slitsom?

[Gjest sadfsafafafafa]

Hva krangler dere om?

[damedame]

Hva med å snakke med en nøytral tredjemann? H*n kan hjelpe dere til bedre kommunikasjon.

[Gjest for@virra]

Jeg har flere ganger kommet med forslag om å gå til familieterapi eller samlivskurs.Han vil ikke!Han er sta sånn!

Hva vi krangler om?Alt mulig,bare ikke økonomi og husarbeid for det er aldri tema.

Det er vel at vi har sånn forskjellig syn på de forskjellige saker.

Har begynt å vurdere å la han få "ha rett" bare for å unngå alle disse konfliktene.

Han har desverre et lite problem at han "bygger" opp problemene inni seg,sånn at det plutselig sprekker for han.

Det har vært mye bedre for omgivelsene om han har kunnet kommet med det som plager han sånn litt etter litt.

Når det først kommer,gjør smellet så veldig vondt.

Men det går ikke å forandre på andre,det er vel bare å finne ut hvordan jeg skal lære å leve med det uten å få det vondt selv.

Han gjør meg også veldig utrygg når det gjelder andre damer.Han rett og slett sikler etter dem,ser ut som han har lyst til å spise dem.Kaller dem blomster som han må få se på.

Har kanskje ikke tenkt så hardt på det hvis han har gitt sin egen "blomst" litt næring.

Næring,-som f.eks. komplimenter,gode ord eller at han ikke avviser meg bestandig når jeg har lyst til å krype inntil han.

Dette har jeg snakket om hvor vondt det er for meg,men til ingen nytte.

Noen ganger har jeg tenkt på at jeg ville hatt det bedre alene,men så er det den kjærligheta jeg har til han da.

Er det noe rart at jeg er forvirra?