Er det virkelig slik et samliv skal være?

[Gjest må avgjøre noe snart...]

Jeg som skriver dette har vært samboer i 7 år. Vi er i 30 årene. Etter flere års slit med ufrivillig barnløshet så har vi klart å tvillinger, som nå er 2 år. Jeg går hjemme med de fortsatt.

Vi har alltid hatt store problemer i parforholdet. Det har vært preget av sjalusi ( ikke nå lenger). mye og voldsom krangling, og rett og slett mye vanskelig. Vi har trodd at våre problemer i parforholdet har vært en konsekvens av ytre omstendigheter, som barnløshet, dårlig økonomi, feil bosted osv. osv.

ALT har ordnet seg for oss, vi fikk kjøpt hus, vi fikk oss barn, vi fikk veldig god økonomi... og alt skulle tilsi at vi kunne nyte livet og hverandre.. men NEI...

Vi krangler mye enda, jeg er lei han og hans pasivitet og manglende initativ, han er kjedelig å være sammen med, og vi kysser aldri, sier aldri varmende rosende ord, ingen flørt eller romantikk i forholdet altså... hadde det ikke vært for kranglingen så hadde det vært totalt dødt .

Videre så har vi et kjedelig/dårlig liv i sammen, vi mangler et nettverk rundt oss, så vi er mye alene å kjeder oss, eller dvs jeg kjeder meg....VELDIG..

Vi krangler foran barna, vi begge er deprimerte og ønsker å komme ut av denne tilværelsen..

PGA denne kranglingen som vi tydeligvis IKKE klarer å styre unna, og pga manglende romantiske/kjærlige følelser fra min side så ønsker jeg et brudd, liek greit å bare innse at det ikke fungerer...

Men han mener at det burde være noe vi kan gjøre for å få det til å fungere....

Da tenker jeg slik at hva så, om vi klarer å slutte å krangle, så er han ( i mine øyne) like kjedelig å være sammen med og dele livet med allikevel...)

Jeg er ei sprudlende, leken og livsglad jente som elsker å finne på ting og gjøre livet mitt innholdsrikt og meningsfylt.... han er rake motsetnigen.... han dulter kanksje etter når det skjer noe, men er meget bedagelig og rolig anlagt, og har ingen interesser eller hobbyer, han tar aldri initativ, og han er totalt passiv.....

Dette gjør at jeg blir tvunget inn i en styrende rolle, men der ønsker jeg ikke å være.... jeg ønsker å bli litt tatt vare på, for en gang skyld...

Jeg har blitt utrolig bitter, sur, grinete, kjeftete, deprimert, og manglende gnist og livsglede.... er det pga hjemme-tilværelsen ? Eller pga parforholdet ?

Ønsker å høre synspunkter/erfaringer fra dere......

Trenger å bli satt på sporet av en avgjørelse.... trenger ting å tenke/reflektere over.....

PS! han er utrolig snill, og hjelpsom når han blir spurt om noe, han er flink med barna, han er her for meg... og kommer nok aldri til å gå/svikte meg/oss.....

men dette er vel ikke nok til å holde på forholdet ??

[annete]

Selv om det er utrolig vanskelig og slitsomt med et brudd høres dette ut som det riktige for dere!

Jeg føler at veldig mye av du sier stemmer for det jeg føler vi har vært gjennom nå. Vi har vært samboere i 11 år, har 2 barn på 2 og 4 og det vesentlige for et samliv er borte.

Vi har nå gått hver til vårt og håper at det er den beste løsningen for vår familie.

Lykke til med den vanskelige beslutningen dette er, men at det må blir bedre enn bare å krangle hele tiden er det vel ikke så mye tvil om?!

Det påvirker jo barna også selv om de er små, de oppfatter mer og mer jo eldre de blir. Og da tror jeg det er bedre å gjøre noe med situasjonen nå som dere kanskje enda klarer å ha et godt samarbeid om dem.

*klem*

[Hawkwind]

...når man beskriver partner som en "uten interesser og hobbyer"; tør jeg påstå at man ikke kjenner sin partner. Overhodet.

Hvilket selvsagt kan forklare hvorfor dere krangler.

Familierådgivning bør prøves; likeså høres det ut som om dere kunne trenge avlastning og (barne)fri - ut fra din beskrivelse høres dere slitne ut.

[Gjest Tristelin@]

Hvorfor holdt du ut med en slik mann i mange år når dere ikke hadde unger? Det forundrer meg. Han var vel like kjedelig da?

Mye lettere å gå når ungene er så små! DET er mitt beste råd. Du er den eneste som vet hva du vil, og du må velge eller velge bort denne mannen. For barna dine, som er ditt medansvar, blir et brudd verre jo eldre de blir!

Tror du du blir MYE mer fornøyd med en ny mann da? Eller satser du på å leve alene? Ikke lett å finne er perfekt mann. De kjedelige er gjerne snille. De festlige er gjerne slemme og utro. That's life!