Det gikk ikke denne gangen heller....

[tosomlengter]

Hei jenter!

Jeg er her innimellom og kikker, men har prøvd å ikke fokusere så mye nå som vi har holdt på med vårt siste IVF forsøk "i pakka."..

Forsøk nr 3, et forsøk som nok en gang så så lovende ut med såkalte "perfekte" egg (hvor tom ett var bedre enn de 8 delte eggene vi fikk satt inn sist) gikk ikke som vi hadde håpet og drømt om, og jeg sitter her med en utrolig tomhetsfølelse..Det var bare så vondt og kikke inn i øynene på den utrolig gode og snille mannen min, fortelle han at nå var mensen her atter engang og alt håp ute i denne omgang...

Ja, jeg vet at det er så masse annet å glede seg over i denne verden; begge er vi friske og spreke og vi har et utrolig fint forhold..Men akkurat nå så greier jeg bare ikke se helt meningen i hvorfor vi skal slite sånn...

I utg.punktet finner de jo ikke noen "feil" på oss, foruten litt endo hos meg og litt nedsatt kvalitet hos mannen min..Som derimot var blitt utrolig mye bedre på dette forsøket.Så befruktningen så flott ut, hvorfor de ikke fester seg lurer jeg bare mer og mer på..For jeg greier ikke helt forstå at det er kvaliteten på egget lengre, at de ikke plukket de beste som hadde mest sjans for å bli til noe mer....slik jeg alltid trøster andre medsøstre med...

Kanksje behandlingen rett og slett blir for tøff for kroppen, eller at den rett og slett avviser befruktede egg som ett fremmedlegeme...Er mye rare tanker som rører seg i knotten...Har jo vært gravid en gang, men mistet da i 10 uke, forøvrig er det flere år siden...

Vi tenker fremover, må jo det..kan ikke gi opp. Vurderer om Inseminasjon (AIH) kan være noe å tenke på.Men vi har nå altså vært gjennom 3 forsøk i det offentlige og vet ikke om vi kan forvente å få AIH gjennom det offentlige. Er det noen av dere medsøstre som vet mer om dette?

Jeg nærmer meg midten av 30 årene..Tiden går jo, så skal det bli noe barn på oss så må vi handle relativt raskt, og IVF forsøk utenom det offentlige koster jo og litt vel mye i forhold til hva inntekta er..Er det lov å spørre om hvordan dere andre greier finansiere forsøk i det private...?

Huff, dette ble litt sutrete og langt, men det hjelper på en måte og skrive, å prøve å se fremover...Og den veien begynner atter engang her og nå...

Klem fra en litt trist meg i dag..

[reso]

Uff jeg ble så trist på deres vegne. Livet er ikke alltid rettferdig, akkurat nå hadde dere virkelig fortjent å få dette til.

Vi har selv gjennomgått utallige inseminasjoner uten at dette var vellykket. Først når vi startet med IVF fikk vi det til. Jeg vet at sjansen for å lykkes er større ved IVF enn AIH, så det er kanskje bedre å prøve å spare til en ny IVF pakke enn å prøve AIH. Vi finassierte dette ved å ta opp lån, bakte det inn i huslånet slik at vi ikke fikk skyhøy rente. Vi valgte også å dra til Danmark, der vi fikk veldig god oppfølging. Tok alle kontrollene i Norge før vi dro til Danmark. Danske klinikker har et samarbeid med noen norske leger. Vet ikke om dette er et alternativ for dere. Uansett hva dere nå finner på så ta godt vare på hverandre. Husk at det er lov til å være litt trist når drømmene deres ikke gikk i oppfyllelse denne gangen.Men ikke mist troen på at dere en gang kommer til å bli foreldre enten på den ene eller den andre måten. Dette holder styrken oppe i vonde tider.Stor klem fra en som tror at hun vet hvordan du har det akkurat nå

[Gjest ikkemorennå]

Uff, det er ikke noe kjekk følelse. Har vært igjennom det samme som deg flere ganger. Ruger nå på mitt n`te forsøk, og er ikke særlig optimistisk....

Stå på, en dag er det nok din tur. Selv har vi vært i Danmark på Maigaard. De er absolutt å anbefale hvis du orker flere runder.

Trøsteklem

[Filliokus]

Kjære dere!

Jeg vet så inderlig godt hvordan dere har det. Høres ut som vi har samme utgangspunkt, nemlig uforklarlig barnløshet. Min mann og jeg forsøkte i 7 år før vi klarte det - på egen hånd! Vi var gjennom 3 IVF-forsøk hvor eggene delte seg i 4, 5 og 6 - altså ikke så gode som dine egg (:

Det siste forsøket hadde vi i fjor høst, og jeg hadde bestemt meg for å forsøke fotsoneterapi og akupunktur foran dette forsøket. Dels fordi "intet skulle være uprøvd" og dels fordi jeg har en kusine som lykkes på den måten (også etter IVF-forsøk). Denne gangen festet faktisk egget seg og jeg fikk en positiv test på blodprøven på RH. Dessverre spontanaborterte jeg med en gang. Hadde jeg ikke tatt prøven, ville jeg ikke skjønt at jeg var gravid en gang. Jeg fortsatte behandlingene med fotsone og øreakupunktur, og rett før nyttårsaften testet jeg positivt! Hadde da hatt 13 behandlinger totalt.

Denne type behandling er ikke gratis, men jeg ville ikke la pengene stoppe meg. Jeg er 34 år og tiden var i ferd med å fly litt fortere enn jeg ønsket.

Ville bare nevne dette slik at du vet at det KAN være et alternativ. HÅper dere lykkes en dag!

[thuva1365380402]

Hei! Vet så godt hvordan du føler det nå. Har selv opplevd en graviditet utenfor livmor som måtte fjernes (i 1998). Etter det prøvde vi IVF-forsøk, men 2 av forsøkene ble avbrutt til bare inseminasjon. På den siste inseminasjonen i mai 2001 ble jeg gravid med tvillinger, men aborterte etter bare 1 uke. Jeg har PCO og fikk beskjed om å gå ned i vekt før neste IVF-forsøk (brukte Rikshospitalet). Jeg klarte å gå ned 10 kg på et par måneder, og fikk så et ordentlig IVF-forsøk i oktober 2001, men det gikk ikke denne gangen heller. Vi valgte da å hoppe av dette opplegget, for fra 1.1.2002 måtte vi betale det meste selv. Vi valgte derfor adopsjon. Vi syntes at det kunne bli veldig dyrt hvis vi først tok flere IVF-forsøk før vi valgte adopsjon, og jeg var ganske lei disse forsøkene med sprøyter og spray etc. Så vi startet adopsjonsprosessen i romjula 2001, og 23.6.2003 kom vi hjem med vår fantastiske lille gutt fra Sør-Korea som da var 3,5 mnd gammel. Vi angrer i ettertid at vi ikke begynte med adopsjon tidligere, men bedre sent enn aldri. Jeg er nå 37,5 år og følte også den gangen at det begynte å haste med å få barn. Vi planlegger også å adoptere et barn til fra samme land.

Ønsker du kontakt, send meg en mail: [email protected]

Lykke til!

[Gjest Venter i spenning!]

Leit å høre det ikke gikk bra denne gangen heller. Vi er også barnløse, og lengter noe voldsomt. Vi var høyt oppe i høst etter fem år med venting. Alt ble bare sorgen etter 8 uker da vi spontanaborterte. Noe så urettferdig! Vel, som du skriver så er det mangt i denne verden som ikke er lett å forstå, og vi er klar for å dyrke livet uten at dette skal ødelegge. Vi har utrolig mye å være takknemlig for. Vi har trukket lykkeloddet de fleste ganger, så med litt kynisme skal vi takle dette.

Nå har det gått snart 6 år siden første forsøk, og sist uke fikk vi enda en positiv graviditetstest. Er nå i 5 uke, og lurer på om det er meningen vi skal få barn allikevell. Har tatt noen hormontabeltter for å få eggløsning, og gjett om vi er spente.

Har noen erfaringer med slike tabletter?

[tosomlengter]

Uff jeg ble så trist på deres vegne. Livet er ikke alltid rettferdig, akkurat nå hadde dere virkelig fortjent å få dette til.

Vi har selv gjennomgått utallige inseminasjoner uten at dette var vellykket. Først når vi startet med IVF fikk vi det til. Jeg vet at sjansen for å lykkes er større ved IVF enn AIH, så det er kanskje bedre å prøve å spare til en ny IVF pakke enn å prøve AIH. Vi finassierte dette ved å ta opp lån, bakte det inn i huslånet slik at vi ikke fikk skyhøy rente. Vi valgte også å dra til Danmark, der vi fikk veldig god oppfølging. Tok alle kontrollene i Norge før vi dro til Danmark. Danske klinikker har et samarbeid med noen norske leger. Vet ikke om dette er et alternativ for dere. Uansett hva dere nå finner på så ta godt vare på hverandre. Husk at det er lov til å være litt trist når drømmene deres ikke gikk i oppfyllelse denne gangen.Men ikke mist troen på at dere en gang kommer til å bli foreldre enten på den ene eller den andre måten. Dette holder styrken oppe i vonde tider.Stor klem fra en som tror at hun vet hvordan du har det akkurat nå

...reso,ikkemorennå,thuva,

Filliokus og Venterispenning!

Dere har alle sterke historier å fortelle og jeg kan ikke annet enn å bli oppmuntret av hvordan det har gått til slutt med graviditeter og adopsjon. Jeg blir rørt til tårer, og skjønner at jeg ikke kan gi opp tross alt... Ønsket om barn er bare altfor sterkt!Selv om IVF ikke kan gi noen absolutt garanti kan absolutt andre "varianter"OGSÅ være en vel så god ide...være seg fotsoneterapi,pergotime (?venterispenning) såvel som Adopsjon!! Å lykkes på egenhånd med graviditet etter flere IVF forsøk sier kanskje litt om at en aldri må gi opp, Filliokus!)

Lykke til alle sammen! Kos dere med voksende mager og små babyer!!!

Det gjorde godt å høre fra dere!

Stor klem fra meg! )

..Og Gratulerer til deg og "ikkemorennå",du testa jo positivt!!!