Hvorfor er man utro?

[Gjest fedup]

Kan noen fortelle meg hvorfor man er utro hvis man er i et tilsynelatende godt ekteskap? Er det kjedsomhet eller har man egentlig ikke funnet den rette?

[Gjest quando]

Fordi det strider i mot vår natur å ha en eneste partner hele livet. Noen stålsetter seg, og klarer det, men de sliter.

[Gjest grevling føken]

Hvis forholdet er bra aner jeg ikke.

Jeg har vært utro en gang i et tidligere forhold men det var følelsesmessig dødt fra min side. Selvsagt skulle jeg brutt ut før jeg gjorde noe, men slik ble det ikke da.

Han maste om sex og påsto jeg var unormal som ikke hadde lyst på sex, til slutt trodde jeg på det.. Og plutselig møtte jeg en jeg tente voldsomt på.. Det var så deilig å kjenne at kroppen faktisk fungerte og at jeg ikke var unormal og jeg greide ikke stå imot.

Jeg fortalte alt når jeg kom hjem, og gjorde det slutt. Jeg synes jeg var slem som gjorde det, men samtidig var det akkurat det jeg trengte for å greie å komme meg ut av forholdet.

For andre virket det sikkert som forholdet var bra da, men jeg hadde aldri gjort noe sånn om det faktisk var bra. Hvorfor skulle jeg det da?

[Gjest lalme]

Fordi det strider i mot vår natur å ha en eneste partner hele livet. Noen stålsetter seg, og klarer det, men de sliter.

Går jo ann å bedrive seriemonogami da, trenger jo ikke knulle flere samtidig vel?

Om det er naturlig eller ikke å ha en partner hele livet spiller ingen rolle, vi har fri vilje og intelligens nok til å overstyre slikt.

[Gjest quando]

Går jo ann å bedrive seriemonogami da, trenger jo ikke knulle flere samtidig vel?

Om det er naturlig eller ikke å ha en partner hele livet spiller ingen rolle, vi har fri vilje og intelligens nok til å overstyre slikt.

Enig i at seriemonogami er det optimale. Det er de som ikke har skjønt det, som er utro.

[Gjest fedup]

Hvis forholdet er bra aner jeg ikke.

Jeg har vært utro en gang i et tidligere forhold men det var følelsesmessig dødt fra min side. Selvsagt skulle jeg brutt ut før jeg gjorde noe, men slik ble det ikke da.

Han maste om sex og påsto jeg var unormal som ikke hadde lyst på sex, til slutt trodde jeg på det.. Og plutselig møtte jeg en jeg tente voldsomt på.. Det var så deilig å kjenne at kroppen faktisk fungerte og at jeg ikke var unormal og jeg greide ikke stå imot.

Jeg fortalte alt når jeg kom hjem, og gjorde det slutt. Jeg synes jeg var slem som gjorde det, men samtidig var det akkurat det jeg trengte for å greie å komme meg ut av forholdet.

For andre virket det sikkert som forholdet var bra da, men jeg hadde aldri gjort noe sånn om det faktisk var bra. Hvorfor skulle jeg det da?

Jeg lurer på om du noen gang har angret på at du gikk fra han du var utro mot? Du var jo sikkert glad i han, men antakeligvis ikke så mye eller på den måten man skal være når man har funnet den rette??

Grunnen til at jeg spør er at jeg nå er i samme situasjon som du var. Jeg er jo glad han jeg er gift med, men jeg har faktisk vært utro flere ganger, og det som skremmer meg mest med det er at jeg ikke angrer på disse sidesprangene.

Så, hva betyr egentlig det? Har jeg ikke funnet den rette? Eller kjeder jeg meg bare og må skjerpe meg og oppføre meg som en ekte partner? Mangler jeg den grunnleggende og ekte kjærlighet til han?

[Gjest grevling føken]

Jeg lurer på om du noen gang har angret på at du gikk fra han du var utro mot? Du var jo sikkert glad i han, men antakeligvis ikke så mye eller på den måten man skal være når man har funnet den rette??

Grunnen til at jeg spør er at jeg nå er i samme situasjon som du var. Jeg er jo glad han jeg er gift med, men jeg har faktisk vært utro flere ganger, og det som skremmer meg mest med det er at jeg ikke angrer på disse sidesprangene.

Så, hva betyr egentlig det? Har jeg ikke funnet den rette? Eller kjeder jeg meg bare og må skjerpe meg og oppføre meg som en ekte partner? Mangler jeg den grunnleggende og ekte kjærlighet til han?

Jeg har aldri angret på at jeg gikk fra ham, har det mye bedre med ham jeg er sammen med nå (som faktisk er han jeg var utro med).

Jeg følte at exen var mer en bror og romkamerat enn en kjæreste og samboer. Vi hadde det greit, var venner og gjorde masse sammen, men ikke noe fysisk. Så vi fungerte som to bestevenner. Jeg ville ikke kysse ham eller ha sex med ham det bød meg mot nesten, for det føltes feil å skulle gjøre sånt med "broren" sin.

Hadde han vært den rette for meg hadde jeg ikke følt det slik da hadde jeg vært mer sikker på hva jeg ville tror jeg.

Har du sex med mannen din da, tenner han deg, og har dere det gøy sammen?

Du må bestemme deg da, ham eller en annen, ikke driv med begge deler smatidig! Tenk på hva mannen din hadde følt om han hadde visst.

Vil tro at mangelen på anger (jeg hadde heller ikke det) sier deg at du ikke har de riktige følelsene for mannen din.

[mil1365380270]

Ta deg sammen! Hvis du er utro mot ham, og ikke føler anger i det hele tatt, må du komme deg vekk fra stakkaren!

Hvor mange år av livet hans skal du stjele, mens du driver og finner ut hva du vil?!

[Trenger veiledning]

Jeg har aldri angret på at jeg gikk fra ham, har det mye bedre med ham jeg er sammen med nå (som faktisk er han jeg var utro med).

Jeg følte at exen var mer en bror og romkamerat enn en kjæreste og samboer. Vi hadde det greit, var venner og gjorde masse sammen, men ikke noe fysisk. Så vi fungerte som to bestevenner. Jeg ville ikke kysse ham eller ha sex med ham det bød meg mot nesten, for det føltes feil å skulle gjøre sånt med "broren" sin.

Hadde han vært den rette for meg hadde jeg ikke følt det slik da hadde jeg vært mer sikker på hva jeg ville tror jeg.

Har du sex med mannen din da, tenner han deg, og har dere det gøy sammen?

Du må bestemme deg da, ham eller en annen, ikke driv med begge deler smatidig! Tenk på hva mannen din hadde følt om han hadde visst.

Vil tro at mangelen på anger (jeg hadde heller ikke det) sier deg at du ikke har de riktige følelsene for mannen din.

Tusen takk for svaret ditt. Kjenner meg bare så godt igjen på din beskrivelse. Vi har ikke sex og kysser veldig sjelden. Han tenner meg ikke. Det byr meg faktisk i mot slik du sier med å ha sex med "broren din". Jeg forstår nå 100% at jeg må foreta meg noe. Å fortsette slik er bare å fortesette å lure han og ikke minst meg selv. Han fortjener noe så mye bedre.

[Gjest grevling føken]

Tusen takk for svaret ditt. Kjenner meg bare så godt igjen på din beskrivelse. Vi har ikke sex og kysser veldig sjelden. Han tenner meg ikke. Det byr meg faktisk i mot slik du sier med å ha sex med "broren din". Jeg forstår nå 100% at jeg må foreta meg noe. Å fortsette slik er bare å fortesette å lure han og ikke minst meg selv. Han fortjener noe så mye bedre.

Det er bra at du har innsett det. Er litt vanskelig å se det selv, for en gror så inn i vanen med å leve sammen med noen sånn. Virker som du har detlikt som meg da, at kjæreste følelsene er borte, og da er det klart best for dere begge å gå hver deres vei.

Lykke til!

[Speak]

Jeg lurer på om du noen gang har angret på at du gikk fra han du var utro mot? Du var jo sikkert glad i han, men antakeligvis ikke så mye eller på den måten man skal være når man har funnet den rette??

Grunnen til at jeg spør er at jeg nå er i samme situasjon som du var. Jeg er jo glad han jeg er gift med, men jeg har faktisk vært utro flere ganger, og det som skremmer meg mest med det er at jeg ikke angrer på disse sidesprangene.

Så, hva betyr egentlig det? Har jeg ikke funnet den rette? Eller kjeder jeg meg bare og må skjerpe meg og oppføre meg som en ekte partner? Mangler jeg den grunnleggende og ekte kjærlighet til han?

Jeg gjorde det i mitt forrige forhold (som faktisk varte i 10 år). Og angret ikke. Hvorfor??? Deilig, spennende, ønske om at noen skulle like/begjære meg. Tror det var mange ting som spilte inn.

Jeg har nå vært sammen med en jeg virkelig elsker i over 7 år. (Obs - så fort tiden går). Har aldri vært utro, og heller ikke i "nærheten" av å vær utro. Det er bare ikke aktuelt i dette forholdet.

Tror min nåværende partner respekterer meg mye høyere, og at det hjelper. Jeg er jo også noen år eldre nå. (Var 16 da jeg ble sammen med 1. typen)

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Jeg gjorde det i mitt forrige forhold (som faktisk varte i 10 år). Og angret ikke. Hvorfor??? Deilig, spennende, ønske om at noen skulle like/begjære meg. Tror det var mange ting som spilte inn.

Jeg har nå vært sammen med en jeg virkelig elsker i over 7 år. (Obs - så fort tiden går). Har aldri vært utro, og heller ikke i "nærheten" av å vær utro. Det er bare ikke aktuelt i dette forholdet.

Tror min nåværende partner respekterer meg mye høyere, og at det hjelper. Jeg er jo også noen år eldre nå. (Var 16 da jeg ble sammen med 1. typen)

Oj, som jeg kjenner meg igjen i den første delen om 1.kjæresten...

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Jeg har aldri angret på at jeg gikk fra ham, har det mye bedre med ham jeg er sammen med nå (som faktisk er han jeg var utro med).

Jeg følte at exen var mer en bror og romkamerat enn en kjæreste og samboer. Vi hadde det greit, var venner og gjorde masse sammen, men ikke noe fysisk. Så vi fungerte som to bestevenner. Jeg ville ikke kysse ham eller ha sex med ham det bød meg mot nesten, for det føltes feil å skulle gjøre sånt med "broren" sin.

Hadde han vært den rette for meg hadde jeg ikke følt det slik da hadde jeg vært mer sikker på hva jeg ville tror jeg.

Har du sex med mannen din da, tenner han deg, og har dere det gøy sammen?

Du må bestemme deg da, ham eller en annen, ikke driv med begge deler smatidig! Tenk på hva mannen din hadde følt om han hadde visst.

Vil tro at mangelen på anger (jeg hadde heller ikke det) sier deg at du ikke har de riktige følelsene for mannen din.

Oj... er i litt samme situasjon nå nesten.

Hvordan tok han det? Gikk det over? Er så redd for at det ikke skal gå over...

[Gjest grevling føken]

Oj... er i litt samme situasjon nå nesten.

Hvordan tok han det? Gikk det over? Er så redd for at det ikke skal gå over...

Han ble rasende, og lei seg samtidig, grein som en unge. Lenge... Han er vel over det nå, men har ikke funnet seg noen ny, etter nesten to år. Skjønner enda at det var jeg som var kvinnen i hans liv (så langt) på måten han ser på meg, og snakker til meg..

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Han ble rasende, og lei seg samtidig, grein som en unge. Lenge... Han er vel over det nå, men har ikke funnet seg noen ny, etter nesten to år. Skjønner enda at det var jeg som var kvinnen i hans liv (så langt) på måten han ser på meg, og snakker til meg..

Uff. Er ikke det vanskelig? Hvordan tar du det? Er du ikke fristet til å ta han tilbake?

[Gjest grevling føken]

Uff. Er ikke det vanskelig? Hvordan tar du det? Er du ikke fristet til å ta han tilbake?

Det er ikke vanskelig for meg nei, tviler på at han virkelig savner meg lenger, han vet jo at jeg har det fint med en ny nå.

Vi har ikke så mye kontakt heller, litt fordi han av og til er litt sur og grinete pga at han ikke helt er komfortabel med meg og den nye kjæresten. Grunnen til det er sikkert fordi han selv ikke har funnet noen ny enda, ikke fordi han vil ha meg tilbake..

Jeg VET jo at han ikke hadde hatt det noe fint med meg siden jeg ikke hadde kjæreste følelser for ham mer. Ingen sex feks..

Hvorfor i all verden skulle jeg ha lyst til å ta ham tilbake?? Jeg gikk jo fra ham fordi jeg ikke hadde de rette følelser for ham, de dukker da slettes ikke opp igjen når man er fra hverandre en stund, tvert imot.

Dessuten har jeg en ny kjæreste som jeg har det helt perfekt sammen men, kunne ikke hatt det bedre, og angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det slutt med exen. Det VAR noen der ute som passet bedre for meg.

[Goliath]

Jeg lurer på om du noen gang har angret på at du gikk fra han du var utro mot? Du var jo sikkert glad i han, men antakeligvis ikke så mye eller på den måten man skal være når man har funnet den rette??

Grunnen til at jeg spør er at jeg nå er i samme situasjon som du var. Jeg er jo glad han jeg er gift med, men jeg har faktisk vært utro flere ganger, og det som skremmer meg mest med det er at jeg ikke angrer på disse sidesprangene.

Så, hva betyr egentlig det? Har jeg ikke funnet den rette? Eller kjeder jeg meg bare og må skjerpe meg og oppføre meg som en ekte partner? Mangler jeg den grunnleggende og ekte kjærlighet til han?

Det betyr bare at du er et dårligere menneske enn han, og at du ikke fortjener han.

Gjør han en tjeneste - og gå fra han.

Du oppleves som svært egosentrisk i det du gir uttrykk for her.

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Det er ikke vanskelig for meg nei, tviler på at han virkelig savner meg lenger, han vet jo at jeg har det fint med en ny nå.

Vi har ikke så mye kontakt heller, litt fordi han av og til er litt sur og grinete pga at han ikke helt er komfortabel med meg og den nye kjæresten. Grunnen til det er sikkert fordi han selv ikke har funnet noen ny enda, ikke fordi han vil ha meg tilbake..

Jeg VET jo at han ikke hadde hatt det noe fint med meg siden jeg ikke hadde kjæreste følelser for ham mer. Ingen sex feks..

Hvorfor i all verden skulle jeg ha lyst til å ta ham tilbake?? Jeg gikk jo fra ham fordi jeg ikke hadde de rette følelser for ham, de dukker da slettes ikke opp igjen når man er fra hverandre en stund, tvert imot.

Dessuten har jeg en ny kjæreste som jeg har det helt perfekt sammen men, kunne ikke hatt det bedre, og angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det slutt med exen. Det VAR noen der ute som passet bedre for meg.

Det er det jeg også tror at det er der ute for meg. Men jeg synes det er så grusomt å såre folk. Liker helst at alle har det bra og hvertfall ikke blir lei seg p.g.a meg. For ikke å snakke om blir sur på meg. Ikke det at han bør ha noen grunn til å bli sur, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Liker ikke å volde han smerte.

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Det er ikke vanskelig for meg nei, tviler på at han virkelig savner meg lenger, han vet jo at jeg har det fint med en ny nå.

Vi har ikke så mye kontakt heller, litt fordi han av og til er litt sur og grinete pga at han ikke helt er komfortabel med meg og den nye kjæresten. Grunnen til det er sikkert fordi han selv ikke har funnet noen ny enda, ikke fordi han vil ha meg tilbake..

Jeg VET jo at han ikke hadde hatt det noe fint med meg siden jeg ikke hadde kjæreste følelser for ham mer. Ingen sex feks..

Hvorfor i all verden skulle jeg ha lyst til å ta ham tilbake?? Jeg gikk jo fra ham fordi jeg ikke hadde de rette følelser for ham, de dukker da slettes ikke opp igjen når man er fra hverandre en stund, tvert imot.

Dessuten har jeg en ny kjæreste som jeg har det helt perfekt sammen men, kunne ikke hatt det bedre, og angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det slutt med exen. Det VAR noen der ute som passet bedre for meg.

Men dere har jo mange gode minner? Selv om du ikke er forelsket lenger har du jo vært det en gang. Har du aldri "et svakt øyeblikk" for han?

[Gjest TIGA]

De fleste har dårlige unnkyldninger for å være utro, feks: 1.jeg var full og visste ikke bedre, nå angrer jeg. 2. Jeg følte bare vennskap med h*n jeg var sammen med og tente på en annen. 3. Mennesker er ikke skapt til å være sammen med bare en partner resten av livet. 4. Jeg fikk ikke nok kjærlighet i forholdet der jeg var så jeg måtte gå ut å finne det. 5. Det blir som en lek, alt som er hemmelig er spennende. OSV OSV. Uansett hva det måtte være av unnkyldninger så er det ingen unnkyldninger for å være så egoistisk å være utro mot sin partner. Det er lov å gjøre slutt på forholdet før du går inn i et nytt, og hvis du føler deg som et dyr i fangenskap kun med en partner gjennom livet så er det lov å være singel!!