Hvorfor er man utro?

[Gjest grevling føken]

Men dere har jo mange gode minner? Selv om du ikke er forelsket lenger har du jo vært det en gang. Har du aldri "et svakt øyeblikk" for han?

Nei, har ingen svake øyeblikk for ham lenger. Vet jo at jeg var veldig glad i og forelsket i ham en gang, men det er vanskelig å "fatte" nå. Greier ikke skjønne på en måte at jeg var glad i ham.. det ble litt feil, men vanskelig å forklare..

Kommer sikkert av at jeg nå elsker min nye kjæreste og at han passer så mye bedre for meg.

Hvis du ikke er glad i kjæresten din er det misnt like "slemt" gjort mot ham å fortsette enn å sette ham fri så han kan finne noen som elsker ham.

Klart brudd gjør vondt og er vanskelig, men er oftest til det bedre.

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Nei, har ingen svake øyeblikk for ham lenger. Vet jo at jeg var veldig glad i og forelsket i ham en gang, men det er vanskelig å "fatte" nå. Greier ikke skjønne på en måte at jeg var glad i ham.. det ble litt feil, men vanskelig å forklare..

Kommer sikkert av at jeg nå elsker min nye kjæreste og at han passer så mye bedre for meg.

Hvis du ikke er glad i kjæresten din er det misnt like "slemt" gjort mot ham å fortsette enn å sette ham fri så han kan finne noen som elsker ham.

Klart brudd gjør vondt og er vanskelig, men er oftest til det bedre.

Jeg er jo veldig glad i han, men likevel ikke som kjæreste.

[Gjest grevling føken]

Jeg er jo veldig glad i han, men likevel ikke som kjæreste.

Da skal du heller ikke være sammen med ham!

Dere kan jo sikkert være venner etterpå også om det funker for dere?

[Isis222]

Jeg lurer på om du noen gang har angret på at du gikk fra han du var utro mot? Du var jo sikkert glad i han, men antakeligvis ikke så mye eller på den måten man skal være når man har funnet den rette??

Grunnen til at jeg spør er at jeg nå er i samme situasjon som du var. Jeg er jo glad han jeg er gift med, men jeg har faktisk vært utro flere ganger, og det som skremmer meg mest med det er at jeg ikke angrer på disse sidesprangene.

Så, hva betyr egentlig det? Har jeg ikke funnet den rette? Eller kjeder jeg meg bare og må skjerpe meg og oppføre meg som en ekte partner? Mangler jeg den grunnleggende og ekte kjærlighet til han?

Hvis du ikke angrer, og ikke bryr deg om mannen din, så må det vel være et veldig godt tegn på at du ikke har funnet den rette?...

Jeg var utro mot min ex mann. Var ulykkelig i det forholdet jeg var, følte til slutt ingenting for min mann. Møtte så en som hørte på meg, og var en kjempegod venn. Det utviklet seg til noe mer, og jeg var utro. Har aldri angret, og er i dag samboer med han.

Gikk fra min mann etter mye om og men, men burde visst med èn gang jeg var utro at det ikke var noe igjen å redde. Hovedsymptom: Angret ingenting. Og hvis man ikke angrer, betyr det jo at det ikke er noenting igjen å kjempe for??

Du bør komme deg ut av dette forholdet, og gi mannen din en sjans til å få et bedre liv sammen med ei som er glad i han.

Må si det virker temmelig følelsesløst å være utro gjentatte ganger, og så sitte og lure på om det er noe galt med forholdet man er i?... Hva med alle du er utro med? Er det bare bruk og kast?...

[Gjest gddf]

Jeg gjorde det i mitt forrige forhold (som faktisk varte i 10 år). Og angret ikke. Hvorfor??? Deilig, spennende, ønske om at noen skulle like/begjære meg. Tror det var mange ting som spilte inn.

Jeg har nå vært sammen med en jeg virkelig elsker i over 7 år. (Obs - så fort tiden går). Har aldri vært utro, og heller ikke i "nærheten" av å vær utro. Det er bare ikke aktuelt i dette forholdet.

Tror min nåværende partner respekterer meg mye høyere, og at det hjelper. Jeg er jo også noen år eldre nå. (Var 16 da jeg ble sammen med 1. typen)

Rimelig kult om din nåværende hadde vært utro mot deg. så kunne hun/han gått videre og sagt det samme som du sier nå. Lurer på hvordan du hadde følt deg da!