På vei ut av et samboerskap jeg også?

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Hei.

Er anonym nå, jeg.

Har hatt samboer i snart 4 år, vært sammen i 5. Jeg har på en måte ikke lyst til å være sammen med han. Er jo veldig glad i han. Og vi har det morsomt, men samtidig kjeder jeg meg. Samtidig som vi er like på noen punkter, er vi ganske så vesentlig forskjellige på andre.

Men det som er så forbanna vanskelig er at jeg er så glad i han. Har bare ikke gløden lenger. Og jeg vet at det finnes noe bedre der ute for meg. Det er mange avgjørende kvaliteter jeg synes vi er for forskjellige.

Men han sier han er veldig forelsket i meg. Og han er glad i meg, elsker meg, savner meg etc. etc. Jeg har enda ikke sagt til han hvordan jeg føler det, men det må jeg jo.

Så det store spørsmålet er hvordan?!?! Og et lite hjertesukk om at det søren ikke er lett. Hvorfor kunne han ikke vært en skikkelig drittsekk. Hvorfor tenker jeg sånn på om at han blir lei seg, stakkars?

[darma]

Sånn har jeg det og.. Vi har barn og lån på hus sammen. Det er jammen ikke lett nei! I perioder har jeg nesten ønsket at hadde vært utro.. Så kunne jeg kjefte og smelle, grine og være forbanna og lei meg. Nå er jeg bare..ja..tom

Kranglet idag tidlig. Lang historie, men han bare sitter der forran pc som om jeg ikke står der eller sier noe i det hele tatt! Ble så innmari provosert og forbanna. Kan han ikke vise meg såpass respekt at han snur seg og sier et eneste lille ord? Så da står jeg jo der bak han, kunne like så godt snakke til en vegg. Den kunne jeg i alle fall ha sparka i stykker...

Alltid har han vært slik. Spurt på tekstmelding om han ikke har noe å si.. han svarer at han ikke gidder å stå å skrike til hverandre. Men han sier jo ALDRI noe. "alt er ok. du overdriver/ legger mening i ting som ikke er der"

gggrrrrrrrrrrrr!

ps. stakkar, egentlig din tråd jo...

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Sånn har jeg det og.. Vi har barn og lån på hus sammen. Det er jammen ikke lett nei! I perioder har jeg nesten ønsket at hadde vært utro.. Så kunne jeg kjefte og smelle, grine og være forbanna og lei meg. Nå er jeg bare..ja..tom

Kranglet idag tidlig. Lang historie, men han bare sitter der forran pc som om jeg ikke står der eller sier noe i det hele tatt! Ble så innmari provosert og forbanna. Kan han ikke vise meg såpass respekt at han snur seg og sier et eneste lille ord? Så da står jeg jo der bak han, kunne like så godt snakke til en vegg. Den kunne jeg i alle fall ha sparka i stykker...

Alltid har han vært slik. Spurt på tekstmelding om han ikke har noe å si.. han svarer at han ikke gidder å stå å skrike til hverandre. Men han sier jo ALDRI noe. "alt er ok. du overdriver/ legger mening i ting som ikke er der"

gggrrrrrrrrrrrr!

ps. stakkar, egentlig din tråd jo...

He, he. Godt (men trist da egentlig) å høre at andre har det sånn.

Bare sleng deg på tråden, det går fint.

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Sånn har jeg det og.. Vi har barn og lån på hus sammen. Det er jammen ikke lett nei! I perioder har jeg nesten ønsket at hadde vært utro.. Så kunne jeg kjefte og smelle, grine og være forbanna og lei meg. Nå er jeg bare..ja..tom

Kranglet idag tidlig. Lang historie, men han bare sitter der forran pc som om jeg ikke står der eller sier noe i det hele tatt! Ble så innmari provosert og forbanna. Kan han ikke vise meg såpass respekt at han snur seg og sier et eneste lille ord? Så da står jeg jo der bak han, kunne like så godt snakke til en vegg. Den kunne jeg i alle fall ha sparka i stykker...

Alltid har han vært slik. Spurt på tekstmelding om han ikke har noe å si.. han svarer at han ikke gidder å stå å skrike til hverandre. Men han sier jo ALDRI noe. "alt er ok. du overdriver/ legger mening i ting som ikke er der"

gggrrrrrrrrrrrr!

ps. stakkar, egentlig din tråd jo...

Godt med litt andre erfaringer.