Samlivsbrudd - erfaringer.

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Noen som har noen erfaringer med å dumpe / bli dumpet. Og helst der det har gått over?

[vektjente]

Hei -

ble dumpet av samboeren for ganske nøyaktig en måned siden. Jeg elsker ham, virkelig. Han var svært glad i meg, men manglet glød og lidenskap. Derfor gjorde han det slutt, etter å ha hintet mange ganger slik at jeg ikke ble sjokkert, bare veldig veldig lei meg.

Det praktiske etter bruddet er nok litt unormalt hos oss. Vi er nemlig samboere ennå (men forskjellige soverom). Han vil at jeg skal bli boende. Jeg sliter, men vi har det jo så koselig, og det bor en kamerat til i leiligheten.

Sa til ham i går at jeg syntes dette var vanskelig, og hvis han sa vi aldri kunne finne tilbake til hverandre igjen så skulle jeg flytte ut. Han sa bare at han ikke ville miste meg, men manglet gnisten, og ville at gnisten skulle komme tilbake.

Burde vel ha flyttet, men tenker at da taper jeg alt, kollektivet og ham og omgangskretsen som ofte kommer på besøk der vi bor. Har ingen av "mine" folk i nærheten, da jeg flyttet til byen hans da vi ble sammen.

Men vil anbefale andre å ha et rent brudd, ikke så ullent og langdrygt som dette

[red]

De fleste har vel noe brudd bak seg ? Er dette første 'gangen' for deg ?

Hva konkret er det du lurer på ? Brudd er ofte veldig kjipt, selv om man har 'glidd' fra hverandre. Noen er veldig engstelig for dette å være alene etc også.

Noen får dyp sorg, og har en periode hvor alt føles som et dypt, tomt hull, en tilværelse uten mening.

Så går det bedre

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

De fleste har vel noe brudd bak seg ? Er dette første 'gangen' for deg ?

Hva konkret er det du lurer på ? Brudd er ofte veldig kjipt, selv om man har 'glidd' fra hverandre. Noen er veldig engstelig for dette å være alene etc også.

Noen får dyp sorg, og har en periode hvor alt føles som et dypt, tomt hull, en tilværelse uten mening.

Så går det bedre

Ja, dette er første "ordentlige" forholdet. Har jo dumpet/blitt dumpa før, men bare av "highschoolsweethearts".

[red]

Ja, dette er første "ordentlige" forholdet. Har jo dumpet/blitt dumpa før, men bare av "highschoolsweethearts".

Det beste er å gjøre det cleant og ryddig.

Ikke krangle, slenge dritt, kjipe på fordeling av saker etc. Gjør det hurtig når du først har bestemt deg, gjøre det klart at dette er definitivt (spesielt gjelder dette om partneren vil fortsette, om du ikke gjør det klinkende klart at this is it vil vedkommende henge seg på ethvert håp).

Videre bør man ikke søke trøst hos hverandre, men hos de respektive familier/venner.

Så kommer en downerperiode. Låse seg inn til tom leilighet, dag etter dag, kanskje tvile litt på om man gjorde det rette etc. Og så etterhvert går det bedre.

Så kan man reflektere litt over hva som gikk galt, hvilke greier som er dine og hva som var hans/hennes (dette er et råtips, nye forhold har en tendens til å lide under hva som er 'nå' for deg, om du skjønner).

Blande tid litt med venner og alene, og sakte gå videre.

Noen har selvfælgelig andre i kikkerten allerede før bruddet, og det blir da en av grunnene til bruddet. Da har man ikke så mye av dette.

Lykke til uansett, brudd er ofte en kjip og uheldig bieffekt av det å bli forelsket

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Det beste er å gjøre det cleant og ryddig.

Ikke krangle, slenge dritt, kjipe på fordeling av saker etc. Gjør det hurtig når du først har bestemt deg, gjøre det klart at dette er definitivt (spesielt gjelder dette om partneren vil fortsette, om du ikke gjør det klinkende klart at this is it vil vedkommende henge seg på ethvert håp).

Videre bør man ikke søke trøst hos hverandre, men hos de respektive familier/venner.

Så kommer en downerperiode. Låse seg inn til tom leilighet, dag etter dag, kanskje tvile litt på om man gjorde det rette etc. Og så etterhvert går det bedre.

Så kan man reflektere litt over hva som gikk galt, hvilke greier som er dine og hva som var hans/hennes (dette er et råtips, nye forhold har en tendens til å lide under hva som er 'nå' for deg, om du skjønner).

Blande tid litt med venner og alene, og sakte gå videre.

Noen har selvfælgelig andre i kikkerten allerede før bruddet, og det blir da en av grunnene til bruddet. Da har man ikke så mye av dette.

Lykke til uansett, brudd er ofte en kjip og uheldig bieffekt av det å bli forelsket

Men man kan jo ikke være konsekvent "hard" og "sikker" når man ikke er helt sikker.

[skorpionfisken]

Vi skaffa barnevakt og dro på kjærlighetsferie til utlandet. Der fant han det for godt å fortelle meg at han ikke var glad i meg på samme måten som før, og at han ikke visste om han ville være gift med meg lenger.

Stuck i et annet land på et hotelrom i en uke med ham som vil skilles fra meg! Jeg gråt og raste og gråt og gråt. Hadde aldri opplevd en sånn bunnløs sorg før.

Vi dro hjem, og skulle prøve å få det til å fungere. Prøven viste seg å være ensidig fra min side. Han sa han ville prøve, men det ble med ordene. Vi tok ut separasjon og strevde lenge med å selge huset. Bodde under samme tak i flere måneder mens huset var til salgs. Han ble sammen med en annen mens vi bodde sammen der. Han var hos henne på nettene og hjemme med meg og barna på dagtid for å gjøre overgangen skånsom for barna.

En helt absurd situasjon. Like før huset var solgt og vi flytta fra hverandre fant også jeg en annen. Da skulle du sett...

Min eks raste og kjeftet og var drittsur. Jeg ble sjokkert over reaksjonen, her hadde han bedt om skilsmisse, han hadde hatt en annen i månedsvis, vi var separert og jeg hadde kjøpt ny leilighet som jeg straks skulle flytte inn i og så ble han sur...

Nå bor vi i hver sin leilighet ikke så langt fra hverandre, barna kan gå imellom. Vi er begge samboere med våre nye partnere og samarbeidet om barna går kjempefint. Vi snakker sammen flere ganger i uka om barna og det fungerer bra.

Det hører med til historien at han og hans nye samboer hadde vært et par lenge før vår kjærlighetsferie, men han ville gjøre bruddet så skånsomt som mulig for meg og fortalte ikke det da.

Jeg vet ikke om det er riktig å gjøre det så skånsomt og forsiktig. Muligens for barna, de har kommet helt suverent ut av det. Men det var fryktelig slitsomt over lang tid. Tror kanskje jeg en annen gang om det skulle skje vil foretrekke det kjapt og brutalt og ferdig med det.

Jeg skal i allefall aldri så lenge jeg lever tilbake til det landet på kjærlighetsferie....

[red]

Men man kan jo ikke være konsekvent "hard" og "sikker" når man ikke er helt sikker.

Nei, men da må man velge.

Limbo er ikke noe bra sted

[Mistera]

Hei -

ble dumpet av samboeren for ganske nøyaktig en måned siden. Jeg elsker ham, virkelig. Han var svært glad i meg, men manglet glød og lidenskap. Derfor gjorde han det slutt, etter å ha hintet mange ganger slik at jeg ikke ble sjokkert, bare veldig veldig lei meg.

Det praktiske etter bruddet er nok litt unormalt hos oss. Vi er nemlig samboere ennå (men forskjellige soverom). Han vil at jeg skal bli boende. Jeg sliter, men vi har det jo så koselig, og det bor en kamerat til i leiligheten.

Sa til ham i går at jeg syntes dette var vanskelig, og hvis han sa vi aldri kunne finne tilbake til hverandre igjen så skulle jeg flytte ut. Han sa bare at han ikke ville miste meg, men manglet gnisten, og ville at gnisten skulle komme tilbake.

Burde vel ha flyttet, men tenker at da taper jeg alt, kollektivet og ham og omgangskretsen som ofte kommer på besøk der vi bor. Har ingen av "mine" folk i nærheten, da jeg flyttet til byen hans da vi ble sammen.

Men vil anbefale andre å ha et rent brudd, ikke så ullent og langdrygt som dette

Du... du kommer aldri til å komme deg videre ved å bli boende...

Han har deg på "Hold" virker det som...

Men så er jeg vektjente selv, og vet "åssen" vi er...vanskeligt å gi slipp liksom;)