Lever i et vakuum for tiden...

[tummelumsk]

Etter 17 år i sammen, hvor vi har vært gift i 13,5 år opplever vi vår første krise. Vi har to barn isammen også. Min mann vet ikke lenger om han har følelser nok for meg til at vi skal fortsette. Dette er utrolig vondt å høre, samtidtig som jeg må sette pris på at han er erlig. Jeg vet at jeg er 100% glad i ham, og det eneste jeg ønsker er at vi skal finne ut av tingene og kunne fortsette sammen. Han er villig til å prøve dette, og det er jeg glad for. Det som blir så vanskelig er hverdagen. Han har savnet initiativ fra min side, og det at jeg viser følelser for ham. Dette har jeg vært dårlig til det siste året av uvisse grunner. Ting har på en måte kjørt seg fast i et spor. Det han nå har sagt til meg har fått meg til å våkne. Men for ham har det siste året vært så ødeleggende at han ikke vet om han kan klare å "rette opp" i følelsene sin for meg. Han har konkludert med at jeg ikke er glad nok i ham pga. dette, og har derfor distansert seg veldig i fra meg og tenkt at eneste utvei er skillsmisse. Nå vil han også virkelig prøve å få dette til igjen, men klarer ikke "snu" tankene sine og tro på at ting kan endre seg - og da faktisk til det bedre. Vi har ikke involvert ungene i dette ennå, noe jeg tror er lurt.... De siste 2 ukene har vi hatt det fint isammen, og i går kveld tok jeg opp emnet igjen. Ble veldig deprimert da han fortalte at han tenker på å flytte ut for å få orden på tankene sine og for å finne ut hva han vil.....

Er det noen som har opplevd noe lignende og som har et godt råd og to til meg?

Hele "essensen" i dette problemet er at han må finne ut om han er glad nok i meg til å fortsette, eller om det beste er å flytte ut... Er det noen måte jeg kan påvirke ham? Er det kanskje best at han flytter ut for en periode?

Takknemlig for alle svar og all hjelp jeg kan få da jeg er fryktelig deprimert for øyeblikket!

[damedame]

Tatt i betraktning at dere har vært gift i 17 år og det er "kun" et år han har følt det slik, ville jeg heller prøvd andre ting enn å flytte ut. Du har ikke andre tips til hva dere kan finne på? Han har savnet intiativ fra deg. Kan du ta intiativ, pågåenhet og lidenskap nå?

[nolte]

Beklager å måtte si det, men sannsynligheten for at han ALLEREDE HAR konkludert med at han ikke føler tilstrekkelig for deg, er ganske stor. Men han vil gi prosessen en "myk" start.

[mil1365380270]

Dere må gå i samlivsterapi, og dere må gjøre det fort! Ring og fortell akkurat hvor dere står nå, at dere har bars osv, så tror jeg dere får time ganske fort.

Kanskje får dere tilbake gnisten, når dere må begynne å snakke, eller du finner ut at det ikke er mer du kan gjøre. At han flytter ut, uten at dere gjør dette først, er i alle fall veldig dumt, tror jeg.

Lykke til, mange har klart seg gjennom dette før dere :-)

[Gjest utenclue i amerika]

Dere må gå i samlivsterapi, og dere må gjøre det fort! Ring og fortell akkurat hvor dere står nå, at dere har bars osv, så tror jeg dere får time ganske fort.

Kanskje får dere tilbake gnisten, når dere må begynne å snakke, eller du finner ut at det ikke er mer du kan gjøre. At han flytter ut, uten at dere gjør dette først, er i alle fall veldig dumt, tror jeg.

Lykke til, mange har klart seg gjennom dette før dere :-)

Helt enig. Ikke gi opp!

[Gjest knustkjæreste]

Jeg har nettopp opplevd det samme som deg. Vi har ikke vært sammen like lenge, bare 2 år. Han sa at han ikke følte seg forelsket i meg lenge i desember, jeg ble knust. Men han var lei seg også, vi bestemte oss for å prøve, forholdet var verdt en kamp.

Og jeg skal love deg at det ble en kamp! Det var hardt, til tider helt jævlig, men noen ganger ganske fint.

Nå har han begynt å føle seg forelsket igjen, kampen er ikke over, men vi har kommet et godt stykke på vei, og det er deiligt. Følte alt stod stille en god stund, og at mitt liv stod på vent. Alt kom an på hans reaksjon, om han ville, eller ikke ville at vi skulle fortsette.

Så i mitt tilfelle klarte vi oss,:-)

Det har vært hardt, men noen ganger må man bare kjempe for det man tror på!

Vi fortsatte som vanlig i hele perioden. Kom i kontakt med en jente her i samme situvasjon som meg. Men de var borte fra hværandre i perioden hvor han skulle bestemme seg, og det ble slutt.

Jeg lot kjæresten min bestemme om vi skulle fortsette som vanligt, eller være fra hværandre, så han fikk altså velge..

Dere må selv velge hva som passer for dere og deres familie. Jeg vil bare si at jeg vet hvordan du har det, det er grusomt når en du elsker er usikker eller mangler gjengjeldene føleser.

Men det kan gå bra, så om du er villig til å kjempe så ikke gi opp.

Lykke til!

[tummelumsk]

Jeg har nettopp opplevd det samme som deg. Vi har ikke vært sammen like lenge, bare 2 år. Han sa at han ikke følte seg forelsket i meg lenge i desember, jeg ble knust. Men han var lei seg også, vi bestemte oss for å prøve, forholdet var verdt en kamp.

Og jeg skal love deg at det ble en kamp! Det var hardt, til tider helt jævlig, men noen ganger ganske fint.

Nå har han begynt å føle seg forelsket igjen, kampen er ikke over, men vi har kommet et godt stykke på vei, og det er deiligt. Følte alt stod stille en god stund, og at mitt liv stod på vent. Alt kom an på hans reaksjon, om han ville, eller ikke ville at vi skulle fortsette.

Så i mitt tilfelle klarte vi oss,:-)

Det har vært hardt, men noen ganger må man bare kjempe for det man tror på!

Vi fortsatte som vanlig i hele perioden. Kom i kontakt med en jente her i samme situvasjon som meg. Men de var borte fra hværandre i perioden hvor han skulle bestemme seg, og det ble slutt.

Jeg lot kjæresten min bestemme om vi skulle fortsette som vanligt, eller være fra hværandre, så han fikk altså velge..

Dere må selv velge hva som passer for dere og deres familie. Jeg vil bare si at jeg vet hvordan du har det, det er grusomt når en du elsker er usikker eller mangler gjengjeldene føleser.

Men det kan gå bra, så om du er villig til å kjempe så ikke gi opp.

Lykke til!

Takk for oppmuntringen.

Det er godt å høre at det går ann! Hvor lang tid tok det før dere følte at ting begynte å fungere igjen?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ja så bakvendt kan det bli, når en ikke har den gode kommuniksjonen med hverandre, at han tror du ikke har følelser for ham fordi han ikke har merket det, og du ikke har vist det. Slik at han nå vurderer brudd. Som er det siste du kan tenke deg. Det nytter ikke å ta forholdet som en selvfølge.

Det er dessverre fort gjort å miste kjærlighetsfølelsene for hverandre, når de ikke holdes varme og ved like til daglig.

Men lidenskapen kan også vekkes til live igjen. Men da må dere begge ville prøve. Det er bra at dere begge er motivert for å forsøke å få liv i forholdet på nytt.

Det høres ut til at dere har fått en vekker begge to. Og da er det mye håp.

Likevel vil jeg anbefale dere å bruke en profesjonell samlivsrådgiver eller parterapeut, for å komme til bunns i hva det er som mangler og skurrer hos dere.

Ring Familiekontoret i deres distrikt eller bruk en privat rådgvier.