Eg har jo masse melk, jo!

[Gjest kvitsymra]

Jenta mi er 3 uker gammel nå. Vi fant ut tredje dagen etter ankomst fra sykehuset at hun var mer sulten etter å ha fått pupp. (fytti grisen hvor "sinna" hun var. Vi skjønte ingenting.) På sein kveldstid kunne hun skrike i flere timer, Hun kom aldri til ro selv om hun fikk pupp hver 1,5 time. Da vi ga henne morsmelkerstatning,sovnet hun etter 50ml....og sov i 4-5 timer.

I dag har eg gitt henne en kombinasjon av pupp og morsmelkerstatning. Først tømte hun begge brystene, men falt ikke til ro. Deretter drakk hun ca. 60ml erstatning. Det samme skjedde ca. 2-3 timer senere, da var hun skikkelig sulten igjen.

I kveld pumpet eg begge puppene mine godt ned etter å ha ammet henne først. 140ml kom ut! Eg har i allefall rikelig med melk, jo!

(Dette stemmer kanskje med at eg må skifte klær både 3 og 4 ganger i døgnet.)

Hvorfor slår hun seg ikke til ro? Er melka bare vannskvip? Den er ugjennomsiktlig hvit.

Da eg var på 2 ukers kontrollen på helse stasjonen, hadde hun (kun?)lagt på seg ca. 300g etter hun kom hjem fra sykehuset. Er dette alt for lite, eller?

Håper på gode svar

mvh

[Gjest mother of three]

Det med vekta kan jeg ikke svare på, for jeg husker ikke hvor fort de la på seg.

Ang melk... ja, du fikk ut 140 ml med pumping. Det er kjempebra! også etter at hun hadde sugd da!

Hadde det vært mitt barn ville jeg ha kuttet ut erstatningen. Og bare gitt bryst. Ville vært urolig for at den lille etterhvert ville foretrukket flaska dersom jeg skulle kombinert pupp og flaske. For det er ulik sugeteknikk på de to alternativene.

Jeg var usikker med førstefødte. Så jeg pumpet meg også. Og ga det som "tillegg" dersom jeg trodde det trengtes. Det jeg erfarte var at hun uansett tok flaska etterpå.Uansett. Reagerte hun ikke på at magen kanskje egentlig var mett?

Med de to neste har jeg hatt mer is i magen. Har ammet. Og dersom de var urolige har jeg latt dem rape, latt pappa gå litt med dem. Kost litt med dem, før de igjen ble lagt til brystene (selv om det da bare var 30 min siden amming). Etter rap fikk de da påfyll på den måten.

De små gråter jo endel da. Kan tro det er sult, men jeg erfarte også at de gråt når de helst ville sove. Da ammet jeg så mye jeg fikk til, og forsøkte legge den lille. Om kvelden var det verst. Men jeg godtok at det var sånn.

Vektøkningen sjekket jeg på helsestasjon (særlig med førstefødte, kunne jeg i perioder gå dit en gang pr uke. bare for å finne ut av vektøkningen var GOD. Uansett hvor mye hun hadde grått- og uansett hvor lite jeg kunne ha trodd hun hadde fått).

Magesekken til de små er liten. og rommer lite. Derfor blir de å ville ha mat ofte. Særlig ved morsmelkernæreing, som i tillegg til å være det beste man kan gi dem, er lett fordøyelig.

"Triks" som virket på mine (inkl kolikkbarnet) når de var fullstendig urolig på kvelden: - skrudde på vannkrana. Og det hylende barnet tidde still. Støvsuget. Samme skjedde. Kjørte tur med bil. Den urolige lille tøtta sovnet.

Av og til ga jeg noen få ml kokt vann med bittelitt sukker. Dette gjalp når kolikkungen hylte som verst. Kolikkbarnet fikk også ro dersom jeg la meg ned på rygg, og kolikkbarnet ble lagt på magen oppå min mage. så lå vi og koset. Og etterhvert begynte lufta komme ut av kolikkungen. (obs. sov ikke slik).

Bare prøv deg frem. Du blir etter hvert kjent med den lilles signaler. Og da er det du som kjenner henne best.

lykke til

[tly]

Skriking på kveldstid er velkjent, mange kaller det bare kveldsståket. Ungen er sliten og har vanskelig for å falle til ro. Dere må finne ut hva som funker på deres barn: amming, byssing, bæring, vogging, synging, etc. Noen unger kan rett og slett være mett av stimuli, de trenger heller ro, stillhet og mørke for å sovne. Perioden fram til tre måneder er uansett den perioden i livet der barnet skriker mest, gjerne med en topp omkring 6 uker.

Et mett spedbarn som blir tilbudt en flaske med noe på, kan gjerne helle innpå ca 50 ml på ren refleks, uten egentlig å være sulten, og uavhengig av innholdet. Akkurat som når du har spist en bedre middag og blir budt på en uventet dessert, du kan jo alltids dytte inn litt til... Morsmelkstillegg er samtidig tungt fordøyelig i forhold til morsmelk, så det er helt logisk at hun sover lenge etterpå. (Overmett og tung i magen)

Du kan ikke sammenlikne morsmelk med kumelk. Kumelk er ment for kalver, morsmelk er ment for menneskebarn, og tilpasset hva ditt barn trenger. Dessuten er kjøpemelka homogenisert og ser helt annerledes ut enn da den kom ut av juret på kua. Hvis barnet ditt ikke er fornøyd etter å ha tømt begge brystene, ville jeg tilbudt henne en ny rap, og så det første brystet igjen. Selv om brystet kjennes tomt ut, produserer et tømt bryst på høygir. Dessuten er det sånn at når hun begynner å drikke av et fullt bryst, er den første melka som kommer rik på sukker og fattig på fett (skal gi raske karbohydrater i tilfelle lavt blodsukker, samt tørsteslukkende). Etter hvert som måltidet skrider fram kommer fettmolekylene tuslende etter, sånn at på slutten av måltidet kommer det kanskje bare noen få dråper av gangen, men de har en mye høyere andel fett, noe som er mettende og gir opplagsenergi til neste måltid. Så om hun ligger og koser seg og du bare hører ett og annet svelg, så er det allikevel verdifulle dråper.

300g på to uker er helt fint. Gjennomsnittet er omtrent der, mellom 100 og 150 g/uke eller ca 500 g/mnd. Først når økningen i snitt er under 100 g/uke over tid, er det grunn til å tenke seg om en ekstra gang.

Det er umulig for meg å anta noe om hvorfor hun skriker, men som sagt må du regne med noe skriking. Men jeg kan komme med et par ting du kan tenke på. Kan det være at hun reagerer på noe av det du spiser? Da tenker man jo først på de velkjente, som løk, erter, jordbær, reker etc. Er du stresset eller urolig i forbindelse med ammingen? Hvis du er stresset/engstelig etc. produserer du adrenalin. Adrenalin hemmer utdrivningsrefleksen, dvs. at du ikke slipper ned melken like lett. Samtidig merker barnet at du er urolig, og blir engstelig selv. Hun kan også bli urolig hvis dere ikke helt har riktig ammeteknikk, noe som ofte medfører at hun ikke får melket brystet skikkelig. (Gjør det vondt når hun dier? Det skal normalt ikke gjøre vondt å amme. Ser du at hun har mye bryst inn i munnen, leppene brettet litt bakover, underleppa dekker mer enn overleppa, kjevebevegelser helt opp til øret?) Få evt. noen til å hjelpe deg med å vurdere ammestilling osv. Det enkleste er kanskje å ringe nærmeste ammehjelper og spørre om hun kan komme og se på deg hjemme.

For meg høres det ut som alt er som det skal være. Jeg foreslår at du legger vekk flaska, og stoler på egen kropp og egen pupp. Glem klokka, slutt å telle antall amminger, se på barnet ditt når hun vil ha mat, og tilby deretter. Overlat alt annet enn amming i størst mulig grad til andre, sett besøkende i arbeid, eller be dem komme en annen gang. Når du begynner å lekke, kan du prøve å tilby brystet med en gang, i stedet for å vente til barnet sier fra. (Ofte er det uansett et rimelig sammenfall i tid.) Det blir sikkert en overgang akkurat når du fjerner flaska, men med hyppig amming bør du ha tilstrekkelig produksjon i løpet av et par-tre dager. Jeg pleier ofte å anbefale å holde sengen så mye som mulig disse dagene. Da sikrer du deg mye hvile, og dere kan ha minimalt med klær og ekstra mye hudkontakt.

[Gjest kvitsymra]

Skriking på kveldstid er velkjent, mange kaller det bare kveldsståket. Ungen er sliten og har vanskelig for å falle til ro. Dere må finne ut hva som funker på deres barn: amming, byssing, bæring, vogging, synging, etc. Noen unger kan rett og slett være mett av stimuli, de trenger heller ro, stillhet og mørke for å sovne. Perioden fram til tre måneder er uansett den perioden i livet der barnet skriker mest, gjerne med en topp omkring 6 uker.

Et mett spedbarn som blir tilbudt en flaske med noe på, kan gjerne helle innpå ca 50 ml på ren refleks, uten egentlig å være sulten, og uavhengig av innholdet. Akkurat som når du har spist en bedre middag og blir budt på en uventet dessert, du kan jo alltids dytte inn litt til... Morsmelkstillegg er samtidig tungt fordøyelig i forhold til morsmelk, så det er helt logisk at hun sover lenge etterpå. (Overmett og tung i magen)

Du kan ikke sammenlikne morsmelk med kumelk. Kumelk er ment for kalver, morsmelk er ment for menneskebarn, og tilpasset hva ditt barn trenger. Dessuten er kjøpemelka homogenisert og ser helt annerledes ut enn da den kom ut av juret på kua. Hvis barnet ditt ikke er fornøyd etter å ha tømt begge brystene, ville jeg tilbudt henne en ny rap, og så det første brystet igjen. Selv om brystet kjennes tomt ut, produserer et tømt bryst på høygir. Dessuten er det sånn at når hun begynner å drikke av et fullt bryst, er den første melka som kommer rik på sukker og fattig på fett (skal gi raske karbohydrater i tilfelle lavt blodsukker, samt tørsteslukkende). Etter hvert som måltidet skrider fram kommer fettmolekylene tuslende etter, sånn at på slutten av måltidet kommer det kanskje bare noen få dråper av gangen, men de har en mye høyere andel fett, noe som er mettende og gir opplagsenergi til neste måltid. Så om hun ligger og koser seg og du bare hører ett og annet svelg, så er det allikevel verdifulle dråper.

300g på to uker er helt fint. Gjennomsnittet er omtrent der, mellom 100 og 150 g/uke eller ca 500 g/mnd. Først når økningen i snitt er under 100 g/uke over tid, er det grunn til å tenke seg om en ekstra gang.

Det er umulig for meg å anta noe om hvorfor hun skriker, men som sagt må du regne med noe skriking. Men jeg kan komme med et par ting du kan tenke på. Kan det være at hun reagerer på noe av det du spiser? Da tenker man jo først på de velkjente, som løk, erter, jordbær, reker etc. Er du stresset eller urolig i forbindelse med ammingen? Hvis du er stresset/engstelig etc. produserer du adrenalin. Adrenalin hemmer utdrivningsrefleksen, dvs. at du ikke slipper ned melken like lett. Samtidig merker barnet at du er urolig, og blir engstelig selv. Hun kan også bli urolig hvis dere ikke helt har riktig ammeteknikk, noe som ofte medfører at hun ikke får melket brystet skikkelig. (Gjør det vondt når hun dier? Det skal normalt ikke gjøre vondt å amme. Ser du at hun har mye bryst inn i munnen, leppene brettet litt bakover, underleppa dekker mer enn overleppa, kjevebevegelser helt opp til øret?) Få evt. noen til å hjelpe deg med å vurdere ammestilling osv. Det enkleste er kanskje å ringe nærmeste ammehjelper og spørre om hun kan komme og se på deg hjemme.

For meg høres det ut som alt er som det skal være. Jeg foreslår at du legger vekk flaska, og stoler på egen kropp og egen pupp. Glem klokka, slutt å telle antall amminger, se på barnet ditt når hun vil ha mat, og tilby deretter. Overlat alt annet enn amming i størst mulig grad til andre, sett besøkende i arbeid, eller be dem komme en annen gang. Når du begynner å lekke, kan du prøve å tilby brystet med en gang, i stedet for å vente til barnet sier fra. (Ofte er det uansett et rimelig sammenfall i tid.) Det blir sikkert en overgang akkurat når du fjerner flaska, men med hyppig amming bør du ha tilstrekkelig produksjon i løpet av et par-tre dager. Jeg pleier ofte å anbefale å holde sengen så mye som mulig disse dagene. Da sikrer du deg mye hvile, og dere kan ha minimalt med klær og ekstra mye hudkontakt.

Tusen, tusen takk for svaret ditt!

mvh

[Gjest Godt å vite]

Skriking på kveldstid er velkjent, mange kaller det bare kveldsståket. Ungen er sliten og har vanskelig for å falle til ro. Dere må finne ut hva som funker på deres barn: amming, byssing, bæring, vogging, synging, etc. Noen unger kan rett og slett være mett av stimuli, de trenger heller ro, stillhet og mørke for å sovne. Perioden fram til tre måneder er uansett den perioden i livet der barnet skriker mest, gjerne med en topp omkring 6 uker.

Et mett spedbarn som blir tilbudt en flaske med noe på, kan gjerne helle innpå ca 50 ml på ren refleks, uten egentlig å være sulten, og uavhengig av innholdet. Akkurat som når du har spist en bedre middag og blir budt på en uventet dessert, du kan jo alltids dytte inn litt til... Morsmelkstillegg er samtidig tungt fordøyelig i forhold til morsmelk, så det er helt logisk at hun sover lenge etterpå. (Overmett og tung i magen)

Du kan ikke sammenlikne morsmelk med kumelk. Kumelk er ment for kalver, morsmelk er ment for menneskebarn, og tilpasset hva ditt barn trenger. Dessuten er kjøpemelka homogenisert og ser helt annerledes ut enn da den kom ut av juret på kua. Hvis barnet ditt ikke er fornøyd etter å ha tømt begge brystene, ville jeg tilbudt henne en ny rap, og så det første brystet igjen. Selv om brystet kjennes tomt ut, produserer et tømt bryst på høygir. Dessuten er det sånn at når hun begynner å drikke av et fullt bryst, er den første melka som kommer rik på sukker og fattig på fett (skal gi raske karbohydrater i tilfelle lavt blodsukker, samt tørsteslukkende). Etter hvert som måltidet skrider fram kommer fettmolekylene tuslende etter, sånn at på slutten av måltidet kommer det kanskje bare noen få dråper av gangen, men de har en mye høyere andel fett, noe som er mettende og gir opplagsenergi til neste måltid. Så om hun ligger og koser seg og du bare hører ett og annet svelg, så er det allikevel verdifulle dråper.

300g på to uker er helt fint. Gjennomsnittet er omtrent der, mellom 100 og 150 g/uke eller ca 500 g/mnd. Først når økningen i snitt er under 100 g/uke over tid, er det grunn til å tenke seg om en ekstra gang.

Det er umulig for meg å anta noe om hvorfor hun skriker, men som sagt må du regne med noe skriking. Men jeg kan komme med et par ting du kan tenke på. Kan det være at hun reagerer på noe av det du spiser? Da tenker man jo først på de velkjente, som løk, erter, jordbær, reker etc. Er du stresset eller urolig i forbindelse med ammingen? Hvis du er stresset/engstelig etc. produserer du adrenalin. Adrenalin hemmer utdrivningsrefleksen, dvs. at du ikke slipper ned melken like lett. Samtidig merker barnet at du er urolig, og blir engstelig selv. Hun kan også bli urolig hvis dere ikke helt har riktig ammeteknikk, noe som ofte medfører at hun ikke får melket brystet skikkelig. (Gjør det vondt når hun dier? Det skal normalt ikke gjøre vondt å amme. Ser du at hun har mye bryst inn i munnen, leppene brettet litt bakover, underleppa dekker mer enn overleppa, kjevebevegelser helt opp til øret?) Få evt. noen til å hjelpe deg med å vurdere ammestilling osv. Det enkleste er kanskje å ringe nærmeste ammehjelper og spørre om hun kan komme og se på deg hjemme.

For meg høres det ut som alt er som det skal være. Jeg foreslår at du legger vekk flaska, og stoler på egen kropp og egen pupp. Glem klokka, slutt å telle antall amminger, se på barnet ditt når hun vil ha mat, og tilby deretter. Overlat alt annet enn amming i størst mulig grad til andre, sett besøkende i arbeid, eller be dem komme en annen gang. Når du begynner å lekke, kan du prøve å tilby brystet med en gang, i stedet for å vente til barnet sier fra. (Ofte er det uansett et rimelig sammenfall i tid.) Det blir sikkert en overgang akkurat når du fjerner flaska, men med hyppig amming bør du ha tilstrekkelig produksjon i løpet av et par-tre dager. Jeg pleier ofte å anbefale å holde sengen så mye som mulig disse dagene. Da sikrer du deg mye hvile, og dere kan ha minimalt med klær og ekstra mye hudkontakt.

Jøss for et informativt og godt skrevet innlegg. Nå kan jeg legge bort mange bekymringer for baby som kommer til høsten! Takk skal du ha! :0)