Avstandsforelskelse

[Gjest lillesandra]

Jeg er en voksen jente med samboer og greier, men har klart å avstandsforelske meg i naboen!

Det får meg til å begynne å tenke litt over det forholdet jeg er i... Jeg er glad i ham, men tror ikke jeg elsker ham!

Det at vi bor sammen er også en kompliserende faktor.. og jeg klarer ikke engang tenke på å såre han med å forlate ham...

Naboen vet ikke engang at jeg eksisterer, det å bli kjent med ham er noe jeg sitter og drømmer om hele dagen... Det at han er en kjent person gjør ikke saken noe bedre... hva skulle han se i meg uansett?

Drøm eller ei, jeg tror nok jeg må tenke meg nøye om hva jeg vil med hensyn til samboern min... hvorfor må livet være så fordømt komplisert!?

[Gjest Langøre]

Oj... det høres ut som om hverdagen har tatt deg igjen! Det er fryktelig enkelt å dikte seg opp et drømmebilde når samlivet begynner å bli litt uspennende. For du kjenner jo ikke denne naboen? Selv om det at han er kjendis sikkert gjør at du føler at du vet mye om ham.

Hvis du ikke har det vondt eller er veldig sikker på at kjæresten din ikke er den rette, synes jeg du bør tenke deg om to ganger før du gjør noe. Hverdagen kommer, den, uansett hvem du er sammen med. Og å løpe hver gang det skjer er ikke løsningen.

Jeg håper du finner ut av det!

klem

[conan]

Er du helt sikker på at du er voksen jente, når du er blitt så forelsket i naboen din, som ikke vet hvem du er en gang, at dette er det som skal til, for å begynne å lure på om du skal gå fra samboeren?

Dersom det er slike problemstillinger som gjør at du føler at livet er komplisert, så tror jeg ikke at du kvalifiserer til betegnelsen voksen, og jeg tror heller ikke at forholdet ditt til samboeren er liv laget, når en avstandsforelskelse er det som skal til for å utløse sånne tanker som du har her.

[Gjest lillesandra]

Er du helt sikker på at du er voksen jente, når du er blitt så forelsket i naboen din, som ikke vet hvem du er en gang, at dette er det som skal til, for å begynne å lure på om du skal gå fra samboeren?

Dersom det er slike problemstillinger som gjør at du føler at livet er komplisert, så tror jeg ikke at du kvalifiserer til betegnelsen voksen, og jeg tror heller ikke at forholdet ditt til samboeren er liv laget, når en avstandsforelskelse er det som skal til for å utløse sånne tanker som du har her.

Jeg er faktisk voksen, tro det eller ei! Og jeg hadde aldri hatt slike tanker hvis forholdet mellom meg og samboern hadde vært som det skal. Jeg innser jo at vi har et seriøst problem når drømmene og tankene mine dreier seg om en annen. Det at forholdet mellom meg og samboern ikke er som det skal har jeg begynt å innse lenge før avstandsforelskelsen kom inn i bildet, men den ga meg vel bare enda et tegn på at her er det noe galt.

At du betegner meg som ikke voksen ut fra det bittelille du vet om meg - ja det er vel litt fordømmende? Jeg kan ikke for at jeg forelsker meg lett, ei heller at kjærligheten i forholdet forsvinner - og jeg er såpass voksen at jeg ser at jeg har et problem. Akkurat nå er jeg i den fasen hvor jeg prøver å finne ut hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen.

Så ikke døm så hardt, og prøv heller å være litt mer medmenneskelig. Alle tenker og føler ikke likt.

[Gjest tror ikke jeg sier det nei]

Er du helt sikker på at du er voksen jente, når du er blitt så forelsket i naboen din, som ikke vet hvem du er en gang, at dette er det som skal til, for å begynne å lure på om du skal gå fra samboeren?

Dersom det er slike problemstillinger som gjør at du føler at livet er komplisert, så tror jeg ikke at du kvalifiserer til betegnelsen voksen, og jeg tror heller ikke at forholdet ditt til samboeren er liv laget, når en avstandsforelskelse er det som skal til for å utløse sånne tanker som du har her.

Jeg er jo avstandsforelsket i deg da - og har pinade ikke sett deg en gang !!! *S*

[Gjest Langøre]

Jeg er faktisk voksen, tro det eller ei! Og jeg hadde aldri hatt slike tanker hvis forholdet mellom meg og samboern hadde vært som det skal. Jeg innser jo at vi har et seriøst problem når drømmene og tankene mine dreier seg om en annen. Det at forholdet mellom meg og samboern ikke er som det skal har jeg begynt å innse lenge før avstandsforelskelsen kom inn i bildet, men den ga meg vel bare enda et tegn på at her er det noe galt.

At du betegner meg som ikke voksen ut fra det bittelille du vet om meg - ja det er vel litt fordømmende? Jeg kan ikke for at jeg forelsker meg lett, ei heller at kjærligheten i forholdet forsvinner - og jeg er såpass voksen at jeg ser at jeg har et problem. Akkurat nå er jeg i den fasen hvor jeg prøver å finne ut hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen.

Så ikke døm så hardt, og prøv heller å være litt mer medmenneskelig. Alle tenker og føler ikke likt.

Bare en kommentar til noe du skrev, lillesandra:

"Det at forholdet mellom meg og samboern ikke er som det skal har jeg begynt å innse lenge før avstandsforelskelsen kom inn i bildet, men den ga meg vel bare enda et tegn på at her er det noe galt."

Spør du meg, er det heller et tegn på at noe er NORMALT.

Er det verdt å gi et stabilt forhold på båten bare fordi du er avstandsforelsket i en du ikke engang kjenner? Det er vanskelig å bryte opp med noen, men den virkelige utfordringen ligger i å få noe til å vare.

[conan]

Jeg er faktisk voksen, tro det eller ei! Og jeg hadde aldri hatt slike tanker hvis forholdet mellom meg og samboern hadde vært som det skal. Jeg innser jo at vi har et seriøst problem når drømmene og tankene mine dreier seg om en annen. Det at forholdet mellom meg og samboern ikke er som det skal har jeg begynt å innse lenge før avstandsforelskelsen kom inn i bildet, men den ga meg vel bare enda et tegn på at her er det noe galt.

At du betegner meg som ikke voksen ut fra det bittelille du vet om meg - ja det er vel litt fordømmende? Jeg kan ikke for at jeg forelsker meg lett, ei heller at kjærligheten i forholdet forsvinner - og jeg er såpass voksen at jeg ser at jeg har et problem. Akkurat nå er jeg i den fasen hvor jeg prøver å finne ut hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen.

Så ikke døm så hardt, og prøv heller å være litt mer medmenneskelig. Alle tenker og føler ikke likt.

Er du helt sikker på at du ikke kan noe for at kjærligheten i forholdet forsvinner?

Forlskelser kommer lett og de kommer av seg selv, helt ukontrollert, men jeg tror neppe den kjørlighet finnes som består helt av seg selv uten aktiv innsats fra partene.

Det er mulig du er voksen, og jeg ER fordømmende. Men, det å avstandsforelske seg i kjendiser som man ikke kjenner en gang, er i min verden ganske fjortisaktig.

[Gjest lillesandra]

Er du helt sikker på at du ikke kan noe for at kjærligheten i forholdet forsvinner?

Forlskelser kommer lett og de kommer av seg selv, helt ukontrollert, men jeg tror neppe den kjørlighet finnes som består helt av seg selv uten aktiv innsats fra partene.

Det er mulig du er voksen, og jeg ER fordømmende. Men, det å avstandsforelske seg i kjendiser som man ikke kjenner en gang, er i min verden ganske fjortisaktig.

Ja jeg mener jeg er sikker på at jeg ikke kan noe for at kjærligheten forsvinner. Vi er ganske forskjellige og ulikhetene blir bare større og større. Jeg forstår at man må jobbe for å få et forhold til å vare, men jeg innser også at det er så mye som mangler... og det går på egenskaper og personlighet, noe som er vanskelig å forandre på... tro meg, jeg har prøvd.

Du sier det virker fjortisaktig å forelske seg i kjendiser, jeg skjønner godt hva du mener - jeg gjorde det jo selv da jeg var 14. Men dette er tross alt en jeg møter utenfor hver dag, en jeg ser i butikken og som faktisk finnes i mitt daglige liv... og det er ikke fordi han er kjendis jeg liker han, men fordi jeg vet han har de kvaliteter/egenskaper jeg leter etter i en partner... nå har han sikkert sine feil han også, men drømmene mine stopper ikke av den grunn...

[conan]

Jeg er jo avstandsforelsket i deg da - og har pinade ikke sett deg en gang !!! *S*

Da må du vokse opp! :-D

[conan]

Ja jeg mener jeg er sikker på at jeg ikke kan noe for at kjærligheten forsvinner. Vi er ganske forskjellige og ulikhetene blir bare større og større. Jeg forstår at man må jobbe for å få et forhold til å vare, men jeg innser også at det er så mye som mangler... og det går på egenskaper og personlighet, noe som er vanskelig å forandre på... tro meg, jeg har prøvd.

Du sier det virker fjortisaktig å forelske seg i kjendiser, jeg skjønner godt hva du mener - jeg gjorde det jo selv da jeg var 14. Men dette er tross alt en jeg møter utenfor hver dag, en jeg ser i butikken og som faktisk finnes i mitt daglige liv... og det er ikke fordi han er kjendis jeg liker han, men fordi jeg vet han har de kvaliteter/egenskaper jeg leter etter i en partner... nå har han sikkert sine feil han også, men drømmene mine stopper ikke av den grunn...

I så fall kan jeg bare ønske deg lykke til! Men, din nåværende samboer, som du ikke ønsker å såre, sårer du strengt talt mer ved å være sammen med han av veldedighet (eller feighet?), når du tydeligvis følelsesmessig er i ferd med å forlate han, og fatter større interesse for andre menn.

[Gjest lillesandra]

Bare en kommentar til noe du skrev, lillesandra:

"Det at forholdet mellom meg og samboern ikke er som det skal har jeg begynt å innse lenge før avstandsforelskelsen kom inn i bildet, men den ga meg vel bare enda et tegn på at her er det noe galt."

Spør du meg, er det heller et tegn på at noe er NORMALT.

Er det verdt å gi et stabilt forhold på båten bare fordi du er avstandsforelsket i en du ikke engang kjenner? Det er vanskelig å bryte opp med noen, men den virkelige utfordringen ligger i å få noe til å vare.

"Er det verdt å gi et stabilt forhold på båten bare fordi du er avstandsforelsket i en du ikke engang kjenner?"

Det er ikke derfor jeg eventuelt kommer til å gi forholdet på båten... det er fordi jeg har innsett at vi ikke passer sammen... det at jeg er en smule opptatt av naboen er jo bare et av tegnene på at jeg ikke der 100% into det forholdet jeg er i...

Jeg klarer nok å få forholdet til å vare hvis jeg vil... men vil jeg det?

[Gjest lillesandra]

I så fall kan jeg bare ønske deg lykke til! Men, din nåværende samboer, som du ikke ønsker å såre, sårer du strengt talt mer ved å være sammen med han av veldedighet (eller feighet?), når du tydeligvis følelsesmessig er i ferd med å forlate han, og fatter større interesse for andre menn.

Veldig bra sagt, conan... takk skal du ha. Jeg tror nok det blir litt sjelegransking på meg i tida fremover. Så får vi se hva som skjer.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du har sannelig kommet i en kinkig situasjon.

Jeg tror du gjør klokt i å få andres synspunkter på saken.

Kanskje du også ville ha nytte av en samtale med en familierådgiver?