En siste sjans?

[Gjest lilletuss]

Jeg er samboer med en mann som har brukt vold mot alle sine kjærester.

-Den første banket han regelrett annenhver dag.

-Den andre banket han hyppig, men ikke like ofte, og mest når han hadde drukket.

-I løpet av de tre årene vi har vært sammen har han også vært voldelig noen ganger. -Men han har ikke vært halvparten så fæl mot meg som han har vært mot sine eks'er.

-Han har blitt utrolig mye bedre etterhvert, men ennå kan han både klipe og lugge når han blir sint. -Han tar fra meg alle telefoner, og sperrer veien for meg, slik at jeg blir stående i et hjørne, mens han kjefter fra seg. -Han blir fort blid igjen, og forlanger at jeg også skal bli det når det passer ham.

-Han har fått sjans på sjans, og som sagt er han blitt mye bedre. -De fleste av sjansene har han fått fordi jeg ble gravid, -og bare måtte prøve, -fordi jeg så inderlig vil at datteren min skal ha begge foreldrene sammen slik jeg har hatt. -På den andre siden vil jeg jo ikke at hun skal få se at pappa'n er voldelig heller...

-Nå i jula kom egentlig dråpen. -Vi var ute på fest og han ble plutselig sint og begynte å lugge. -Av hvilken grunn aner jeg enda ikke... -Han dro hjem før meg og la seg hjem til mine foreldre.(vi var hos dem i jula) og dagen etter ba jeg ham om å dra. -Jeg var helt rolig og ikke ufin i det hele tatt. -Jeg dro i familieselskap og trodde han var bort når jeg kom tilbake. -Der tok jeg feil. -Han hadde lagt seg til å sove, og ble værende.

-Nå har han lovt å få hjelp fordi han er voldelig. -Tidligere har han påstått at lugging og kliping ikke er vold eller mishandling. -Men nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lengre. -Følelsene er jo definitivt svake for ham, etter alt som har skjedd, på den andre siden er jo datteren vår. -Hvis vi kan få forholdet til å fungere så er det jo ikke noe som er bedre med tanke på henne. -Dessuten har han forbedret seg veldig gjennom årene. -Jeg blir så usikker på om forholdet kanskje fortjener en siste sjanse, at han kanskje slutter heeelt en gang med å ty til vold.

-Enda er han på sjarmoffensiven etter jula, men jeg kjenner at jeg begynner å bli likegyldig til hele greia. -Orker ikke å ligge intil ham, eller kose eller kysse eller noe. -Sex er ihvertfall helt utenkelig.

-Er det noen som har vært borti en lignende situasjon? -Som kan si om det kan bli bedre, eller ikke?

-Er så lei og trist nå. -Jeg vet dette ble veldig rotete og klønete skrevet, men håper dere forstår det likevel...

[Gjest kisskiss]

Har null forståelse for kvinner som er sammen med menn som bruker vold. Vold er helt uakseptabelt, om det er ofte eller sjelden er totalt uinteressant. Jeg ville gått umiddelbart dersom min samboer hadde brukt vold mot meg, uansett hvor verbalt provosert det hadde vært.

Hvilken fremtid har dere sammen? Du kan jo ikke stifte familie med en som slår. Jeg har lite tro på at folk kan forandre seg fra å være voldelige til aldri å bruke vold. I såfall burde han gjøre denne forandringen på egen hånd, og så kan dere bygge opp forholdet deres på nytt.

Våkn opp! Du fortjener bedre, helt sant.

[Gjest starseed]

Har null forståelse for kvinner som er sammen med menn som bruker vold. Vold er helt uakseptabelt, om det er ofte eller sjelden er totalt uinteressant. Jeg ville gått umiddelbart dersom min samboer hadde brukt vold mot meg, uansett hvor verbalt provosert det hadde vært.

Hvilken fremtid har dere sammen? Du kan jo ikke stifte familie med en som slår. Jeg har lite tro på at folk kan forandre seg fra å være voldelige til aldri å bruke vold. I såfall burde han gjøre denne forandringen på egen hånd, og så kan dere bygge opp forholdet deres på nytt.

Våkn opp! Du fortjener bedre, helt sant.

Du skriver: på den andre siden er jo datteren vår. -Hvis vi kan få forholdet til å fungere så er det jo ikke noe som er bedre med tanke på henne.

Å, joda, jenta mi. Det som er bedre er at hun slipper å vokse opp i et hjem der pappaen hennes banker mammaen hennes. Hun slipper å gråte seg i søvn hver gang pappaen "klikker" og du og han kangler. Og slipper å hele tiden gå med angst for hva som kommer til å skje. Selv om du og mannen din flytter fra hverandre,vil hun uansett ha to foreldre. Til og med TO foreldre som har det bra!!!

En siste sjans? Tja...hva mener du med det? At du ikke flytter før han brekker noe på kroppen din?? Hvis du absolutt vil gi han en sjanse bør du inngå et kompromiss, der du går så langt som å si at du flytter fra han, og du ikke akter å flytte hjem igjen før han har vært for behandling av problemet. Da får du også muligheten til å kjenne hvordan det er å bo for deg selv. Samtidig som at han får hjelpen han trenger. Er du riktig heldig får du en stabil og grei mann å komme tilbake til etter noen måneder. (Ikke dager eller timer). Lykke til. Det er nok du som må ta det første skrittet uansett.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei lilletuss!

Det høres ut som om du har høy terskel for trakassering og vold. Samtidig tenker du vel at du på den måten har hatt god virkning på mannen din? Han har hele tiden fått nye sjanser.

Det er positivt at mannen din nå har lovt å få hjelp.

Jeg er spent på om du tror på han.

Kvinner som har voldelige menn har ofte sterk vilje for å tåle og holde ut. Men ofte er dessverre denne tålmodigheten med på å vedlikeholde problemet hos voldsutøveren. Ved å være snill og gi han sjanser, vil problemet skjules og av og til glemmes, i alle fall av han.

Jeg vil råde deg til å sette foten ned. Hvis ikke du tør/greier å snakke med mannen din om hva du tenker og føler nå, synes jeg du snarest skal kontakte en familierådgiver.

[jacob]

Slike historier er triste,,,,,,