voksen og gravid

[risten]

Jeg er snart 40 år og gravid for 4. gang. Sist var for 10 år siden. Jeg har prøvd å finne informasjon spesifikt om det å bli gravid i godt voksen alder, men sitter med en masse spørsmål. Det jeg har fått med meg er at det anbefales fostervannsprøve. Jeg har veldig motstand mot dette. Først og fremst fordi jeg ikke ønsker å stå i det valget om jeg skal velge å avbryte hvis det er noe galt med fosteret. Hva kan man finne ut, og hva er hensikten? Ultralyd har jeg og motstand mot, av samme grunn. Jeg har og hørt at sjansen for flerbarnsfødsel øker, hvor mye øker den? Håper du kan si meg litt om dette og gjerne andre ting som er spesielt for godt voksen og gravid.

[Krizzy]

Alle gravide over 30-35 år, får tilbud om fostervannsprøve. Hovedårsaken er for å se om barnet har Downs Syndrom. Jo eldre man er, jo større er sjansen for det. Jeg anbefaler deg å ta den prøven... En venninne av moren min har en sønn med Downs, som er 25 år. Han klarer seg absolutt ikke selv og bor fortsatt hjemme hos sin mor.

Husk at HVIS barnet ditt skulle ha Downs, vil du i prinsippet være småbarnsmor resten av ditt liv!

Men, men.... Det er helt sikkert ingenting å bekjymre seg for :-)

Jeg ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte!!

[Gjest test]

..

[Gjest Elextra]

Alle gravide over 30-35 år, får tilbud om fostervannsprøve. Hovedårsaken er for å se om barnet har Downs Syndrom. Jo eldre man er, jo større er sjansen for det. Jeg anbefaler deg å ta den prøven... En venninne av moren min har en sønn med Downs, som er 25 år. Han klarer seg absolutt ikke selv og bor fortsatt hjemme hos sin mor.

Husk at HVIS barnet ditt skulle ha Downs, vil du i prinsippet være småbarnsmor resten av ditt liv!

Men, men.... Det er helt sikkert ingenting å bekjymre seg for :-)

Jeg ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte!!

Det er ikke riktig at alle over 30-35 får slikt tilbud. Tilbudet kommer først (automatisk) når en nærmer seg 40.

[Gjest polaris]

Det er ikke riktig at alle over 30-35 får slikt tilbud. Tilbudet kommer først (automatisk) når en nærmer seg 40.

Tilbudet om fostervannsprøve kommer til de som er over 37 eller 38.

30 er da ingen alder??? :-)

Til risten - det er ingen som krever at du skal ta verken ultralyd eller fostervannsprøve. Det er helt frivillig. I følge min lege, og skrivet jeg fikk fra sykehuset i forbindelse med at jeg skal på ultralyd om en uke, så sto det at hovedmålet med ultralyden er å bestemme termindato, og sjekke antall fostre. Det KAN oppdages misdannelser, men barnet kan også ha misdannelser, osv uten at det oppdages på ultralyden.

Hvis du velger å ta ultralyd, og de mener at det er ett eller annet de vil sjekke nærmere, så får du tilbud om ny ultralyd eller fostervannsprøve. Du kan jo da velge å si nei. Men det kan jo være greit å vite om det er en eller to, for eksempel, for tvillingsvangerskap er jo litt mer om og men enn vanlige svangerskap.

Ultralyd gir sjelden så veldig mye opplysninger, og det er vel bare 1-2 % hvor man oppdager misdannelser. I enkelte tilfeller kan dette være tilstander som er uforenlig med liv, og man får da tilbud om senabort.

Uansett så kan det være lurt at du ber legen din om så mye informasjon som mulig om ultralyd, hva det innebærer, hva man kan se - og hva man ikke kan se. Avgjørelsen er jo helt og holdent din - for det er et frivillig tilbud.

[Trine Endsjø, jordmor]

Dette med tilbudet om å få tatt fostervannsprøve er det verdt å dvele litt ved, slik jeg har inntrykk av at du gjør. Å stå ovenfor muligheten til å kunne velge bort et barn, er svært alvorlig, og det er faktisk ikke så vanlig at den delen av problemstillingen diskuteres. Tar man fostervannsprøve, velger man muligheten til å få vite, men man stilles også ovenfor en mulighet som man kanskje ikke aner konsekvensene av. På den annen side kan det tenkes at man føder et barn som kanskje ikke hadde behøvd å se dagens lys hvis man hadde hatt muligheten til å avbryte svangerskapet. Hele problemstillingen skylles selvsagt det faktum at det er enn viss økning i muligheten for å få barn med kromosomfeil (Down`s syndrom) når man er over 38 år. Alt dette er din lege pliktet til å gi deg informasjon om når du får vite om muligheten for å få fostervannsdiagnostikk.

Når det gjelder ultralyd, vil jeg anbefale deg å få gjort dette. Først og fremst for å få vite om det er problemer knyttet til svangerskapet, som kan skape problemer for deg og barnet. Nå mener jeg problemer som kan gjøres noe med uten å skade barnet. Er det slik at morkaken skulle ligge foran livmoråpningen, kan det være livstruende for begge parter, hvis du går i fødsel uten at dette på foran er diagnostisert. Skulle det være tvillinger, er det selvfølgelig mest sansynlig at dette blir oppdaget også uten ultralyd. Sjangsene for å få tvillinger ved høy alder er større en normalt, men jeg har ingen statistikk foran meg. Ellers vet man om enkelte komplikasjoner som kan dukke opp når man er godt voksen, men jeg velger å ikke gå inn på dette da det gjerne skremmer mer enn det gagner. Det er i dag ganske vanlig å få barn i godt voksen alder, og du er absolutt ikke blant de eldste. Dessuten har du født 3 barn før, og du vet sikkert endel om hva du kan forvente deg. Selv om det er 10 års mellomrom er det ikke sikkert du vil oppleve den helt store forskjellen. Det viktigste er at du tar litt ekstra vare på deg selv. Sov nok, hvil mye, spis riktig og godt. Sørg for at du har det så bra som du kan. Når du har større barn i huset, er det sikkert også mulig å få hjelp til husarbeid. Er du i full jobb, er det på sin plass å kanskje være litt tidlig ute med å redusere arbeidsmengden litt tidligere enn normalt. Snakk med din lege om hvordan dere kan legge opp løpet mest mulig gunstig for deg. Prøv å ikke tenk så mye på dette med alder. Jeg synes ikke at 40 år er avskrekkende med tanke på svangerskap og fødsel, ei heller som småbarnsmor. Lykke til.

[Gamle_Trine]

Hei Risten!

Jeg skjønner godt at du vegrer deg for å ta fostervannsprøve. For det første så skal det være en viss fare ved det, abort kan forekomme. For det andre så er det dette du kommer inn på, at du ikke ønsker valget. Det støtter jeg deg helt og fullt. Når man velger å bli gravid (ikke alle svangerskap er planlagt, men det er likevel et valg å bli gravid etter min mening) så er det alltid en viss risiko for at barnet ikke er helt friskt. Jeg synes utviklingen i samfunnet i dag, hvor man skal undersøke og kontrollere mest mulig, slik at man kan ta bort fostre som ikke er helt i orden, er skrekkelig. Selvsagt er det tøft å få et barn med f.eks. Downs, men jeg tror ikke det er verdens undergang. Hvis de får ultralyd får mistanke om Downs, vil jeg ikke vurdere fostervannsprøve en gang. Jeg tror at barnet er en Guds gave uansett, selv om noen barn krever mer. Jeg har faktisk den holdningen at jeg sannsynligvis heller ikke vil avbryte et svangerskap selv om jeg skulle få beskjed om at barnet jeg bærer ikke kan leve utenfor min mage. Det kan selvsagt hende jeg føler annerledes dersom jeg står midt oppi det, og jeg klandrer ingen som velger å gjøre det. Har tenkt en del på det. Er selv i mot aktiv dødshjelp, og har funnet ut at for meg vil det å abryte et svangerskap fordi man antar at fosteret ikke vil leve så lenge på grunn av store misdannelser, bli nesten det samme.

Når det gjelder ultralyd så kommer jeg til å ta det, selv om jeg også etter det kan bli stilt overfor vanskelige valg. Føler jeg har tenkt så mye gjennom saker og ting at jeg tror jeg skal takle det.

Vel, dette ble langt Risten, og delvis utenfor ditt spørsmål, jeg ble bare så engasjert:-)