Fedre - og barn!

[Gjest det er frågan!]

De helgene jeg har barnefri fordi faren har ungene, legger jeg stadig merke til fedre og barn på min vei. Jeg la aldri merke til dem før?

Mitt spørsmål er:

Hvor mange av disse fedrene som går alene med barn bor sammen med barnas mor? Er det slik, "i våre dager", at fedre tar med seg barn ut og er sammen med dem - alene - eller er dette noe fedre bare gjør når de _må_? Dvs., når det er deres helg?

Mine barns far tok sjelden eller aldri med seg barna og gikk ut med dem alene så lenge vi var gift! Det er først nå, når han ikke lenger har noe valg, at han gjør det!

Og da blir neste spørsmål:

Kan det tenkes at dagens mange skilsmisser, som fører til at fedrene _må_ være sammen med barna sine i hvert fall annenhver helg, faktisk hjelper oss til å gå flere skritt fram på veien mot likestilling? Nye kjønnsroller?

For det er jo det som skjer: Ungene får være sammen med voksne menn, de får være med inn i menns verden, menn "tvinges" til å lage mat og stelle og vise omsorg - i det hele tatt - barn får være sammen med _både_ mor og far, både menn og kvinner!

Og det er jo bra!

Men har jeg rett i at flesteparten av de mennene jeg møter som kommer alene med barn, er dem som ikke lenger lever sammen med barnemoren? Eller er det rett og slett blitt vanligere blant menn at de tar med seg ungene når de går ut med venner på byen en lørdag eller søndag formiddag? Og hvor er da mor?

Jeg bare spør!

[Bassisten]

Eg har ikkje barn, men er i ein alder der ein stor prosentdel av venene mine har barn, og inntrykket mitt er faktisk at dei fleste av dei tar barna ut aleina rett som det er, men eg veit ikkje om utvalet er representabelt for menn flest. Eg trur likevel at ting har skjedd dei siste åra. Eg trur ein større del av fedrene i dag tar seg meir av barna og dyrkar "mjuke verdiar" i større grad enn før.

Eg kan ta feil...

[Gjest malun]

Mannen min tok med seg sønnen vår på tur da han bare var noen dager gammel. Det var ikke lange turen, men som han sa: Vi må jo begynne et sted, uansett.

Nå er lillemann 3 1/2 år, og de to er mye ute og leker, ordner ting eller går tur sammen. De er til og med på restaurant av og til, bare de to. ;o)

De fleste fedre jeg kjenner, gjør ting sammen med barna selv om de bor sammen med mødrene. Skulle selvsagt bare mangle, men endringen er nok relativt ny. Det er ikke mange år siden det vakte en viss oppsikt at menn gikk med barnevogner.

[org]

Kanskje har du møtt min mann og våre barn ute? Det hender rett som det er.

Mest vanlig var det før, da jeg jobbet ettermiddager og helger. Heldigvis er det en saga blott!

[Rhea Silvia]

Min mann tar ofte med barna alene, av og til alle tre, andre ganger en eller to. Det har han gjordt siden den eldste ble født. Var borte en time eller to,nå kan han være borte en hel dag på fjellet eller bare ta en sykketur.

De fleste gjør vel det?

Min far er over 70 år, han hadde ofte med en eller flere av oss søsken alene. Nå er det mine barn som får glede av en sprek og morsom bestefar!

[jubalong70]

Vel, hos oss er det også sjelden far tar med seg barna ut på tur alene. Av og til er de ute i hagen - når jeg kaster dem ut!

Så jeg gjør meg lignende tanker som deg.

[Gjest Det er ikke bare skilte fedre nei!!]

Min mann passer barna ofte alene. Enten har han med seg begge to eller så tar han med seg en slik at de kan kose seg med ting som passer til dette barnets aldersgruppe.Barn elsker jo å ha en mor eller far helt alene av og til.f.eks. Minsten på trilletur og kanskje størstemann på kino.

Enten slapper jeg av alene(deilig!), gir masse oppmerksomhet til et barn, eller jeg er på jobb. Det er faktisk mange som ikke har en" 9-4 jobb ".

Mange menn i vår omgangskrets gjør det samme.Vi er av den yngre generasjonen, ikke merkelig eller flaut i det hele tatt...

[Gjest hos oss]

Vi deler oss gjerne litt en lørdag formiddag, går ut og spiser brunsch sammen, og så går far og barn i noen butikker sammen, eller i parken, og så kan jeg gjøre noen ærend. Eller omvendt. Så møtes vi igjen noen timer senere.

[skorpionfisken]

Mine barn har fått mye bedre kontakt, og tid med sin far etter at vi ble skilt.

Mens vi var gift var det jobb og trening og kompiser som tok tid.

Nå har de i allefall pappas oppmerksomhet og selskap fra torsdag til mandag annenhver uke.

Så for mine barn har mannekontakten økt etter skilsmissen. Mere pappa og mammas samboer i tilegg :-)

[annete]

Min eks har alltid tatt med seg barna alene på tur - og nå blir det enda oftere når han har dem alene annenhver uke.

Så alle er nok ikke skilte nei, men om det dukker opp en lekkerbisken alene med barn langs veien en dag så kan man jo håpe...hehe...

[KaVa]

Kan ikke svare for noen andre men min mann tar selvfølgelig ungene ut og leker med dem, tar dem med i bassenget etc - uten at nødvendigvis jeg er der - og vise versa.

mvh

[amber sun]

Nei, det er nok ikke bare skilte fedre, nei. Det er veldig vanlig at pappa'n tar med barnet/barna ut f eks i helgen, og finner på noe morsomt sammen med dem. Enten går på lekeplassen, sykler en tur, drar på tur, går i svømmehallen etc.

Som regel deler vi litt på oss, sånn at vi er litt sammen alle tre, og litt sammen mor/barn og far/barn. Syns det funker aller best sånn, fordi en gjerne gjør litt forskjellige ting sammen med barnet.

I nabolaget vi har bodd, har det vært vanligst at pappaene har tatt med barna ut og funnet på noe ute (selv om vi mammaer også er mye ute med barna).

Hva mammaene gjør imens?

-gjør rent

-slapper av, sitter på nett, eller leser

-tar et bad

-besøker en venninne

-går og shopper

Alle sånne artige ting, som ikke er like okay å gjøre sammen med barnet.

[Gjest TIGA]

Min samboer er flink med datteren våres, de sykler ofte på tur alene uten meg, når jeg bare ønsker å være hjemme å slappe av. Han tar henne med ut å leker når jeg rydder i huset eller bare vil slappe av. Så jeg har ikke den oppfatningen at det bare er de som er skilte fedre som er flinke med barn.

[Annikken]

Jeg tror dette er litt som de psykologitestene når de viser deg et bilde av en kvinne som går inn en dør og sier "fortell historien om dette bildet", og man begynner f.eks. å si at "denne kvinnen har kommet for sent, hun er alltid for sent ute", fordi man selv har dårlig samvittighet fordi man alltid er for sent ute selv, eller fordi en spesiell venninne alltid er for sent ute eller noe lignenede...

altså at når du ser alle disse mennene så tenker du automatisk underbevisst på din egen situasjon.

Når jeg tar bussen til jobb på søndager ser jeg for meg at alle menneskene ute er veldig fyllsjuke, fordi jeg selv ofte er fyllesjuk på søndager. Men så sluttet jeg å drikke på en stund, og da var plutselig alle menneskene friske og opplagte...

rart, ikke sant?