Prøve igjen ?

[bjornmyr]

Jeg er en mann som for noen måneder siden gikk ut av et 10 år langt samboerskap med 2 barn.

Følte at all lidenskap var forsvunnet mellom oss, og at vi fungerte sammen mest for å oppdra barn. Sexlivet eksisterte nesten ikke lenger.

Kort tid etter bruddet innledet jeg et nytt forhold, mulig noe panikkartet. Men forholdet er spennende, og sexlivet suverent.

Selv om jeg tror min nye venninne har dypere følelser enn jeg har.

Min tidligere samboer tok bruddet veldig hardt, og vil at vi skal prøve på nytt.

Jeg slites mellom følelsene jeg fremdeles har overfor min tidligere samboer (Jeg klarer ikke å finne ut om det er mest ømhet, kjærlighet eller sympati/medfølelse), ønsket om å leve sammen med barna, og friheten og spenningen jeg opplever nå.

Jeg er også redd for at min nye venninne vil ta et brudd tungt, da jeg fremdeles har veldig dårlig samvittighet over smerten jeg har påført min tidligere samboer og mine barn. Er det noen som har erfaringer/råd å dele ?

[moniq]

Jeg vil anbefale deg at du reiser vekk 1 uke eller 2 alene, og at du ikke tar kontakt med noen av partene, men virkelig går inn i deg selv og kjenner etter hvordan og hva du føler, hvem du savner mest osv. Du ser nok tingene på nytt når du kommer tilbake.

Lykke til.

[leila]

Jeg vil anbefale deg at du reiser vekk 1 uke eller 2 alene, og at du ikke tar kontakt med noen av partene, men virkelig går inn i deg selv og kjenner etter hvordan og hva du føler, hvem du savner mest osv. Du ser nok tingene på nytt når du kommer tilbake.

Lykke til.

Enig med moniq.

Men synes også at du skal prøve å tenke litt framover, dvs hvilket av disse forholdene kan vare.

Du sier jo at i det nye forholdet er det mye spenning og lidenskap - selvsagt er det det, forholdet er jo nytt! Men når den første perioden går over, hva sitter du igjen med da? Har du nok til felles med dene nye damen til å overleve forholdet når spenningen har lagt seg?

Selv er jeg veldig gammeldags straks det er barn inne i bildet, jeg synes foreldrene skylder dem å jobbe knallhardt med forholdet, og ikke gi seg før ALT er prøvd og det er ingen annen utvei. Har dere f.eks. prøvd rådgivning/sexolog?

Uansett hva du velger håper jeg du prøver å skåne den "tapende part" mest mulig og at du tar en avgjørelse du kan leve med.

Lykke til!

[sirene]

Jeg er enig med de som sier at

du bør tenke gjennom hva du engentlig gjør med deg selv og

alle de andre.

Jeg tror at samtale på et familiekontor kan få satt tingene på plass.Her er det minst 5 mennesker som er involvert.Hvordan hjelpe dere alle til å leve videre med dere

selv og andre?

Se side 5 telefonkatalogen når

det gjelder familiekontor.

Ellers så må dere vel til rådgivning for å avtale hvilken

samværsodning dere skal ha i forhold til barna.

Hvordan er det for dem dette?

Hvordan ser du deg selv om 5 år

i forhold til dine nærmeste?

Hvilket forhold har du egentlig

til din samboer,og hva ønsker du? Hvordan har hun det?

Hvordan er livet forøvrig? Har

du et lite intereessant liv ellers, og må søke spenning i

en annen kvinne?

Tenk over hva du egentlig er ute

etter? Er det ubrukte talenter du ikke får brukt, som hun vekker til live?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Jeg forstår at du har satt deg selv i litt av en knipe.

Jeg merket meg at bakgrunnen for din nye lidenskap (ditt nye parforhold) er at all lidenskap med din tidligere samboer gjennom 10 år var borte. Og at bare foreldrskapet var igjen mellom dere.

Dersom det bare er barn som er limet mellom partene i et parforhold, tror jeg det blir et magert grunnlag å bygge videre på.

Men det kan jo også hende at ditt tidl. forhold var kommet over i en annen fase, men at du gled ut av det for fort til å oppdage eventuelle nye muligheter mellom dere.

Det høres ut som om du er avhengig av et livlig sexliv. Tenk etter om det rangerer høyt (høyest) på listen over viktige faktorer for et godt og trygt parforhold for deg.

Du har fått nyttige spm. av de andre svarene på innlegget ditt synes jeg.