Ulykkelig gift

[ennah4]

Jeg er en kvinne midt i 30 årene, vært samboer i 7 år og gift 4 av disse. Har en liten gutt på 1 1/2 år. Jeg trenger en nøytral person som kan gi meg noen råd. Jeg er glad i mannen min, men en ganske god stund er det noe som har manglet mellom oss. Vi er glad i hverandre, men elsker vi hverandere virkelig?. Jeg har tatt dette opp med mannen min, har er til dels enig, men føler vel ikke problemet så stort som jeg. Jeg savner noe hos han, som jeg ikke vet om han kan gi meg lenger. Jeg tenker fremover og blir helt lammet vet tanken på at sånn skal det være resten av livet. Sex har vi ikke hatt på over et halv år!! Det som gjør tingene enda værre - eller bedre, er at jeg nå har fått utrolig sterke følelser for en annen mann. De er gjensidige. Jeg har sagt til meg selv gang på gang at dette vil gå over, men det blir bare sterkere. Jeg har jo et lite barn, og vil egentlig for alt i verden at han skal vokse opp sammen med mamma og pappan sin. Jeg tenker selvsagt på alle rundt oss av familie og hvilke konsekvenser et brudd vil ha. Men jeg er så ulykkelig, og har vært det lenge. Mannen min vet dette og prøver nå å gi meg noen kjærtegn og vise mer følelser. Det værste er at jeg er ikke motagelig lenger. Jeg føler meg som verdens verste mor og menneske.

[nolte]

Det er vondt når man kommer i denne situasjonen, det er heller ingen trøst at det er så uendelig mange andre som har vært i gjennom dette.

Men det er totalt "ufarlig" å starte en prosess mot skilsmisse når følelsene er så døde som dine. Sørg bare for å avslutte FØR du blander inn en annen. Be din mann om forståelse for at dette er iferd med å gå galt. Utfordre han til å tenke at denne situasjonen kan dere ikke leve med særlig lenger.

[Gjest har vært igjennom det]

Gå til familiekontoret og få råd.

[naje 1]

til ulykkelig gift dame jeg vet hvordan du kan ha det med det tilfelle ditt .Bare for å si noe om meg jeg har vært gift i 31 år og ikke hatt sex med henne på sex år så det vet jeg hvordan føles ut.En ting jeg sier du tenker riktig på en måte men da sier jeg deg at du bør tenke litt mere på deg selv etter det du har skrevet her om hvordan du føler deg i samlivet med mannen din håper ikke at du skal ha på den måten jeg har gjort i mange år nå.Vi bor som venner bare så føler jeg det som.Det at du har følser for den andre ville jeg tatt med meg ,hvis du føler veldig mye for han og så tenkt mye på deg selv .Dette sier jeg som en mann .men sier det for det, vet om at du har det veldig vondt nå. sett deg ned å tenk deg lenge om hvordan livet ditt blir om du blir der for det du sa om hvordan du hadde det i samlivet ditt

ps vet hvordan du har det

[skorpionfisken]

Det går faktisk ann å snu det fra ulykkelig gift til lykkelig skilt.

Det sies at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Jo noen ganger er det mye grønnere. Når det ikke får næring og vann på den ene siden kan det fint være grønnere og mer fristende på den andre siden.

Det er ikke så lurt å holde sammen i tykt og tynt for barnas skyld heller. Barna merker det godt om ikke alt er bra mellom foreldrene, og de trives ikke med det.

Selv ble jeg forlatt og ville absolutt ikke skilles, jeg gjorde ALT for å hindre et brudd. I dag takker jeg min ex for at han brøt ut. Både han og jeg har det veldig mye bedre i dag hver for oss enn vi hadde da vi var sammen.

Også månedsvis uten sex da. Det er faktisk en viktig del av et samliv.

[Gjest utenclue i amerika]

Gå til familiekontoret og få råd.

Helt enig. Ikke gi opp so lett, uten å få hjelp!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære ulykkelig gift!

Du skriver et tydelig brev om ulykkelig kjærlighet, som jeg tror mange vil kjenne seg igjen i. For selv om alt skulle ligge til rette for et godt samliv, med en frisk (i helse) og grei partner. og med små barn i hjemmet, så mangler det likevel noe helt sentralt, lidenskapen.

At du har falt for en annen mann gjør ikke situasjonen din bedre. Men det er akkurat når følelsene dabber av og savnet av en kjærlig partner blir så stort, at en lettere blir betatt av andre.

Så sier du at du vil at barnet deres skal vokse opp med mor og far under samme tak. Da har du forsåvidt tatt et valg. Men la meg si at barn kan utmerket godt vokse opp som sunne og glade mennesker, selv om mor og far bor fra hverandre. Forutsatt at foreldrene samarbeider om barnet.

Jeg oppfordrer deg til å bruke en samlivsrådgiver i din situasjon nå. Nå et par har slitt i mange år og dere har glidd fra hverandre følelsesmessig litt etter litt, kan det lønne seg for dere å bruke en 3. person som kan bidra til å få fart på samtalen om det som trykker mest: Hvordan få til et samspill mellom dere to som par, som er lidenskapelig og følsomt, og et forhold som har respekt og tillit i bånn.