Har aldri bodd alene

[Gjest Uselvstendig]

Er det sånn at enkelte av oss aldri kan være komplett alene?

Selv har jeg aldri bodd alene. Bare tanken er skremmende.

Jeg flytta hjemmefra da jeg var 19 inn sammen med kjæresten min. Vi gifta oss da vi var 20.

36 år gammel ba han om skilsmisse, jeg fant meg ny kjæreste ganske fort. Før jeg og exen flytta ut hadde jeg ny kjæreste. (bodde sammen før vi solgte huset i 5 måneder etter at vi ble separert)

Vi ble offisielt samboere bare noen måneder etter separasjonen fra mannen min. Før samboerskapet hang vi sammen sent og tidlig så jeg bodde ikke alene egentlig.

Det er bare på dette området jeg er uselvstendig.

Ellers har jeg høy utdannelse og god jobb og tar mange tunge og selvstendige avgjørelser i jobben. Reiser mye og er selvstendig der.

Mange mener at det er usunt, at jeg burde leve litt alene.

Men jeg har det som plommen i egget jeg. Kanskje noen av oss bare ikke er skapt til å være alene?

[En_Mamma]

Jeg syns ikke du er uselvstendig selv om du ikke har bodd alene.

Mange unge som flytter hjemmefra bor sammen med andre, i kollektiv, på hybelhus med delt kjøkken og bad osv.

I mange kulturer er det helt uvanlig å bo alene, man flytter rett fra foreldrehjemmet sammen med sin ektefelle.

Jeg syns du har vært heldig som har truffet to menn som du liker så godt at du ønsker å bo sammen med dem.

[Gjest papirtiger]

Å være selvstendig innebærer ikke å se på tv alene i noen år...

Hvis både du og samboeren din er fornøyd med situasjonen, så er det ingen grunn til bekymring.

De som virkelig burde bo alene før de blir samboere, er unge menn..

[serendipity]

Nei det har ingenting med uselvstendighet å gjøre. Og etter å ha bodd alene i flere år kan det bli værre å få en mann "i hus" igjen ;-)

Syntes du er heldig jeg...

[Gjest litchi]

Du sier jo selv at tanken på å bo alene er veldig skremmende for deg. Da synes jeg det tyder på at du er uselvstendig akkurat på dette feltet, og antagelig ubevisst forsøker å unngå situasjonen. Sikkert litt av grunnen til at du fant deg ny samboer så raskt etter skilsmissen også.

Jeg synes det er uvanlig, og egentlig at det er litt synd for deg. Men det kommer jo av at jeg har stortrivdes de gangene jeg har bodd alene, og i perioder kan savne det til tross for min flotte mann og mitt barn. Så de er det jo lett at jeg "idealiserer" det å bo alene.

Men det gjør jo ingenting om du er sånn, i alle fall ikke så lenge du slipper å bo alene. Og hvis du noen gang blir "nødt" til det, så kan det hende du synes det er bedre enn du frykter nå. Egentlig er det vel først når du har prøvd det, at du kan være sikker på om du er uselvstendig på dette feltet eller ei - når jeg tenker meg om.

[Gjest QuePasta]

Å være selvstendig innebærer ikke å se på tv alene i noen år...

Hvis både du og samboeren din er fornøyd med situasjonen, så er det ingen grunn til bekymring.

De som virkelig burde bo alene før de blir samboere, er unge menn..

Det er altfor mange som aldri har lært seg selv å kjenne, men som alltid har definert seg selv i relasjon til andre mennesker, foreldre, kjærester eller 24/7-venner (type samboere, romkammerater etc.).

Å klare seg alene rent praktisk, det gjør enhver som er 15år eller eldre. Å klare seg alene mentalt (over litt mer enn en måned eller 2), krever en viss grad av modenhet.

[Gjest papirtiger]

Det er altfor mange som aldri har lært seg selv å kjenne, men som alltid har definert seg selv i relasjon til andre mennesker, foreldre, kjærester eller 24/7-venner (type samboere, romkammerater etc.).

Å klare seg alene rent praktisk, det gjør enhver som er 15år eller eldre. Å klare seg alene mentalt (over litt mer enn en måned eller 2), krever en viss grad av modenhet.

Det er ingen automatikk at man blir selvstendig hvis man bor alene, eller uselvstendig hvis man alltid har samboer.

Folk er forskjellige.

[Gjest QuePasta]

Det er ingen automatikk at man blir selvstendig hvis man bor alene, eller uselvstendig hvis man alltid har samboer.

Folk er forskjellige.

Nemlig!

(Og det gjelder også unge menn).