Folk som lyger til de tror det selv... og vil være VENNER!

[Gjest klikkersnart]

Jeg har en x som ødela meg. Lurte meg, løy, slo, gjorde det meste av jævlige ting. Og skylte på meg etterpå.

Vi har nå tatt opp kontakten igjen, og han vil være "venner". Det vil ikke jeg, aller minst før han har stått for det han har gjort og erkjent den smerte han har påført meg.

Men jæveln bare fortsetter å komme med tomme bortforklaringer og skylder litt på meg og hvor vanskelig jeg har gjort det for han å gjøre det godt igjen.

Samtidig lyger han når han blir konfrontert om andre jenter han hadde noe på gang med mens vi var mer eller mindre sammen. Han oppfører seg som om han er uskyldig og "orker ikke høre på anklagelser" AKKURAT på samme måten som han gjorde når jeg tok han mer eller mindre på fersken. Greit hvis han hadde noen i de periodene vi egentlig ikke var sammen, men å lyge om det så grundig samtidig som han har tatt meg så grundig på det jeg har gjort, det er ikke ok.

Jeg hater han.

Samtidig trenger jeg å merke at han tar ansvar for det han har gjort. Han sier ting som "Jeg skulle ønske vi kunne trøste hverandre", som om den smerte/de svik vi har påført hverandre står i stil!!?

Jeg står gjerne for det jeg har gjort, men first things first. Ærlighet, og ta det fra begynnelsen av. Hva jeg til slutt gjorde i ren desperasjon synes jeg ikke er det som bør tas først eller tilleggges like mye vekt som helvetet han har gitt meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alt hatet inn imeg. Jeg kan tilgi, tror ikke det er så vanskelig heller, men det forutsetter at jeg merker at han innser hva han har gjort og tar ansvar for det. Det kommer bare overflatiske ting, og det konfronterer jeg han med, men da "har jeg misforstått". Jeg er så eitrende forbanna. Slapp av, nei vi har ikke barn. Jeg trenger bare litt støtte og forståelse. Sier jeg et pip til til mine venner, er det dråpen og de kommer til å gi han rundjuling, og det vil jeg ikke. (De er egentlig ikke primitive, men de har sett hva han har gjort mot meg.)

[Gjest mor i juni]

Hvorfor fortsetter du å ha kontakt med ham? Lar han deg ikke være i fred, eller har du faktisk lyst til å ha et slags forhold til ham?

Skjønte ikke helt hva du vil, jeg.. :-)

[Gjest mor i juni]

..ikke forhold, mente vennskap.

[Gjest klikkersnart]

Hvorfor fortsetter du å ha kontakt med ham? Lar han deg ikke være i fred, eller har du faktisk lyst til å ha et slags forhold til ham?

Skjønte ikke helt hva du vil, jeg.. :-)

Jeg vil føle at han erkjenner "de faktiske forhold". Hva jeg egentlig vil, om jeg vil ha han eller hive han til helvete og aldri se på han igjen, tror jeg ikke jeg vet før det har skjedd. Og det skjer vel aldri.

[Gjest klikkersnart]

Hvorfor fortsetter du å ha kontakt med ham? Lar han deg ikke være i fred, eller har du faktisk lyst til å ha et slags forhold til ham?

Skjønte ikke helt hva du vil, jeg.. :-)

Jeg vil føle at han erkjenner "de faktiske forhold". Hva jeg egentlig vil, om jeg vil ha han eller hive han til helvete og aldri se på han igjen, tror jeg ikke jeg vet før det har skjedd. Og det skjer vel aldri.

[Gjest mor i juni]

Jeg vil føle at han erkjenner "de faktiske forhold". Hva jeg egentlig vil, om jeg vil ha han eller hive han til helvete og aldri se på han igjen, tror jeg ikke jeg vet før det har skjedd. Og det skjer vel aldri.

Han virker ikke særlig interessert i å ta selvkritikk, siden han bare møter deg med at det er _du_ som har misforstått.

Men det kommer jo an på hvordan dere snakker sammen også, og om du har en anklagende tone overfor ham. Ingen vil innrømme feil så lenge den andre er negativ uansett.

[Gjest klikkersnart]

Han virker ikke særlig interessert i å ta selvkritikk, siden han bare møter deg med at det er _du_ som har misforstått.

Men det kommer jo an på hvordan dere snakker sammen også, og om du har en anklagende tone overfor ham. Ingen vil innrømme feil så lenge den andre er negativ uansett.

Jeg blir nok veldig anklagende til slutt ja.

Jeg prøver under veis. Prøver og prøver. Er mild og god og forståelsesfull. Men så er han vrang, urettferdig og skal ha alt på sin måte, og kommer i det hele tatt med grunne unnskyldninger og forklaringer som bare ikke holder mål.

[Angela1365380318]

Jeg tror du klarer deg mye bedre uten han i livet ditt.

[Gjest mor i juni]

Jeg blir nok veldig anklagende til slutt ja.

Jeg prøver under veis. Prøver og prøver. Er mild og god og forståelsesfull. Men så er han vrang, urettferdig og skal ha alt på sin måte, og kommer i det hele tatt med grunne unnskyldninger og forklaringer som bare ikke holder mål.

Noen mennesker klarer man bare ikke å kommunisere med, uansett hvem sin "feil" det er.

Tror ikke det er så mye å hente i å holde kontakten..

[Gjest klikkersnart]

Noen mennesker klarer man bare ikke å kommunisere med, uansett hvem sin "feil" det er.

Tror ikke det er så mye å hente i å holde kontakten..

Da er vi tilbake til: hvordan skal jeg klare å legge hatet og de vonde følelsene av å være dårlig behandlet og at den andre ikke erkjenner det?

[Gjest klikkersnart]

Jeg tror du klarer deg mye bedre uten han i livet ditt.

Ja det er greit nok, det som trekker meg tilbake til han (snakking) er jo at jeg vil ha en forklaring og gjerne en ektefølt beklagelse. For det er veldig, veldig vanskelig å gå videre når så mye vondt har skjedd og man ikke får vite hvorfor.

[Gjest mor i juni]

Da er vi tilbake til: hvordan skal jeg klare å legge hatet og de vonde følelsene av å være dårlig behandlet og at den andre ikke erkjenner det?

Det vet jeg ikke.. Du får ikke det du vil ha, men hva annet kan du gjøre enn å gå videre.

Det går bare ut over deg selv om du grubler og ergrer og graver deg ned i dette, du vil vel ikke la det som har skjedd ødelegge fremtiden nå som du er kommet deg vekk fra ham?

Lettere sagt enn gjort sikkert, men du må bare bearbeide følelsene med deg selv.. evt psykolog, bare for å få luftet ut?