Forventer jeg for mye av forholdet/mannen ?

[pus]

Vi har vært samboere i over 7 år. Vi har alltid hatt problemer i samlivet, det begynte med at han var sykelig sjalu, så hadde vi en periode med arbeidsløshet og dårlig økonomi, og i tillegg var vi ufrivillig barnløse i 5 år. Dette har gjort at vi har levd litt isolert. Nå derimot, har vi alt vi har ønsket oss, vi har god økonomi, fått tvillinger og eget hus. Nå snakker vi om å gjøre det slutt, for forholdet fungerer ikke. Enten krangler vi hele tiden, eller så er det totalt dødt. ( *les* dødt i mine øyne).

Jeg liker/må ha romantikk og kjærlige følelser i mitt forhold, det er lite/ingen kyssing, flørt eller romantikk eller noe slike ting i det hele tatt.

Så ser jeg rundt meg på andre par vi kjenner, og de driver heller ikke å kysser, og koser eller flørter med hverandre...

så begynner jeg å lure på om det er mer vanlig at det blir slik, og at det er bare jeg som stiller for høye/urealistiske krav til parteren og forholdet ??

Hva er vanlig ?? Min mann har blitt veldig likegyldig og kald, han sier han er glad i meg, og at han har blitt tryggere på meg, og derfor er han ikke sjalu lenger... , men jeg synes dette minner om en mann som egentlig ikke bryr seg så veldig lenger.... men så sier mine venninner at det er bare sånn menn blir når de føler seg trygg og på en måte ikke trenger å streve lenger....

jeg føler at jeg blir tatt for gitt, og vil at han skal ofre og kjempe for å beholde meg.... men det gjør han ikke....

Men kanskje det er jeg som må innse at det er bare slik livet og forholdene utarter seg ??

Hva mener dere ??

[Gjest neofix]

Kanskje jeg er like kald som din mann, men jeg syns det virker kunstig og påtatt når folk som har bodd sammen eller vært gift i flere år er så flørtete og kosete og pusete at de minner om nyforelskede 16-åringer.

Når man har et trygt og godt forhold trenger man da ikke oppføre seg sånn lenger, mener jeg. Jeg syns det er naturlig at man får et litt mer avslappet forhold etterhvert.

Jeg mener ikke med det at man aldri skal holde hverandre i hånda når man går tur, aldri skal kysse eller gi en klem. Men alt med måte.

I et forhold med små barn kan det ofte være ganske slitsomt for noen og hver, og kanskje er ikke fysisk nærhet det man ønsker mest når det henger en unge i hver arm på en.

Jeg syns faktisk ikke din mann høres så merkelig ut. Jeg tror at du forventer for mye.

[Gjest vilmarius]

Han var sykelig sjalu, sier du...på meg virker du som et lett bytte for en som vil sette litt griller i hu'et på ei dame, for en kortere periode...

Beklager...

[pus]

Han var sykelig sjalu, sier du...på meg virker du som et lett bytte for en som vil sette litt griller i hu'et på ei dame, for en kortere periode...

Beklager...

Hm.. hva mener du ??

Vi har jo vært sammen i 7 år. Han har holdt sammen med meg i tykt og tynt, og det er jeg nå som ønsker å gå....

Hva mener du med innlegget ditt ? Skjønte det ikke.....

[maiken76]

Kanskje jeg er like kald som din mann, men jeg syns det virker kunstig og påtatt når folk som har bodd sammen eller vært gift i flere år er så flørtete og kosete og pusete at de minner om nyforelskede 16-åringer.

Når man har et trygt og godt forhold trenger man da ikke oppføre seg sånn lenger, mener jeg. Jeg syns det er naturlig at man får et litt mer avslappet forhold etterhvert.

Jeg mener ikke med det at man aldri skal holde hverandre i hånda når man går tur, aldri skal kysse eller gi en klem. Men alt med måte.

I et forhold med små barn kan det ofte være ganske slitsomt for noen og hver, og kanskje er ikke fysisk nærhet det man ønsker mest når det henger en unge i hver arm på en.

Jeg syns faktisk ikke din mann høres så merkelig ut. Jeg tror at du forventer for mye.

"Når man har et trygt og godt forhold trenger man da ikke oppføre seg sånn lenger, mener jeg."

Trenger ikke? Så i begynnelse MÅ man gjøre det da liksom bare for å få den andre til å bli trygg på seg?

Nei sånt gjør man fordi man er glad i den andre, forelsket og ønsker å være nær den andre. Det er like naturlig å gjøre det etter 10 år som etter 3 mnd...

MEN det er klart folk er ulike og noen er ikke så pusete som andre. Jeg hadde ikke greid med uten litt pusing i hverdagen, og forventer derfor det av kjærsten. Men for meg er sånt selvsagt..

Har vel ikke noe med "ork" å gjøre det der vel, om man er aldri så stressa er det da kos med litt pusing? Men sikkert naturlig at det blir litt mindre med åra kanskje for noen..

[Gjest neofix]

"Når man har et trygt og godt forhold trenger man da ikke oppføre seg sånn lenger, mener jeg."

Trenger ikke? Så i begynnelse MÅ man gjøre det da liksom bare for å få den andre til å bli trygg på seg?

Nei sånt gjør man fordi man er glad i den andre, forelsket og ønsker å være nær den andre. Det er like naturlig å gjøre det etter 10 år som etter 3 mnd...

MEN det er klart folk er ulike og noen er ikke så pusete som andre. Jeg hadde ikke greid med uten litt pusing i hverdagen, og forventer derfor det av kjærsten. Men for meg er sånt selvsagt..

Har vel ikke noe med "ork" å gjøre det der vel, om man er aldri så stressa er det da kos med litt pusing? Men sikkert naturlig at det blir litt mindre med åra kanskje for noen..

Tror du misforsto ordbruken min litt.

"trenger" - det jeg mener er at kosing og flørting ikke er nødvendig for å ha et godt parforhold.

"orke" - barn gir veldig mye fysisk nærkontakt. Når ungene er syke og man sitter med dem på fanget ca 20 timer i døgnet, så er det man ønsker mest av alt bare å være alene. Ingen som tar på en. Ikke fordi man er sliten, men fordi man får "overdose" av fysisk nærhet.

[maiken76]

Tror du misforsto ordbruken min litt.

"trenger" - det jeg mener er at kosing og flørting ikke er nødvendig for å ha et godt parforhold.

"orke" - barn gir veldig mye fysisk nærkontakt. Når ungene er syke og man sitter med dem på fanget ca 20 timer i døgnet, så er det man ønsker mest av alt bare å være alene. Ingen som tar på en. Ikke fordi man er sliten, men fordi man får "overdose" av fysisk nærhet.

"det jeg mener er at kosing og flørting ikke er nødvendig for å ha et godt parforhold."

For deg kanskje nei. Men for meg og pus som skrev inn er det det. Og mange andre også. Jeg hadde ikke hatt noe bra forhold uten sånn pusing. Var netopp på at den delen forsvant jeg skjønte at jeg og ex hadde sklidd fra hverandre før det ble slutt...

"så er det man ønsker mest av alt bare å være alene. Ingen som tar på en. Ikke fordi man er sliten, men fordi man får "overdose" av fysisk nærhet."

Igjen er det for deg, og folk er jo ulike. De som har behov for nærhet med kjæresten i tillegg til evt barn bør jo kunne forvente å få det. Det hører jo liksom med da i et parforhold. Blir jo litt annerledes å kose med barn og kjæresten får jeg håpe...

[Gjest neofix]

"det jeg mener er at kosing og flørting ikke er nødvendig for å ha et godt parforhold."

For deg kanskje nei. Men for meg og pus som skrev inn er det det. Og mange andre også. Jeg hadde ikke hatt noe bra forhold uten sånn pusing. Var netopp på at den delen forsvant jeg skjønte at jeg og ex hadde sklidd fra hverandre før det ble slutt...

"så er det man ønsker mest av alt bare å være alene. Ingen som tar på en. Ikke fordi man er sliten, men fordi man får "overdose" av fysisk nærhet."

Igjen er det for deg, og folk er jo ulike. De som har behov for nærhet med kjæresten i tillegg til evt barn bør jo kunne forvente å få det. Det hører jo liksom med da i et parforhold. Blir jo litt annerledes å kose med barn og kjæresten får jeg håpe...

Når en får barn er det sånn at barna må gå først. Mulig det også er bare meg...

Men har man barn så må man av og til innse at en selv må stille i annen rekke i forhold til partneren.

Selvsagt kan jeg ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg forstår mannen til pus!

[Gjest holde det varmt]

Tror du misforsto ordbruken min litt.

"trenger" - det jeg mener er at kosing og flørting ikke er nødvendig for å ha et godt parforhold.

"orke" - barn gir veldig mye fysisk nærkontakt. Når ungene er syke og man sitter med dem på fanget ca 20 timer i døgnet, så er det man ønsker mest av alt bare å være alene. Ingen som tar på en. Ikke fordi man er sliten, men fordi man får "overdose" av fysisk nærhet.

Det er nok stor forskjell på hva folk "trenger" av nærkontakt.

Men allikevel mener jeg at uansett om en har barn eller ei, "trenger" en voksenkontakt og kos i hverdagen for at forholdet skal holdes vedlike!

Vi har 4 barn og vært gift i flere år, men koser og kysser hverandre hver dag allikevel.

Kosemailer får jeg også hver eneste dag når han er på jobb.

Tror det er viktig jeg ; er i alle fall forelsket fremdeles )

[maiken76]

Når en får barn er det sånn at barna må gå først. Mulig det også er bare meg...

Men har man barn så må man av og til innse at en selv må stille i annen rekke i forhold til partneren.

Selvsagt kan jeg ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg forstår mannen til pus!

Høres ut som du har funnet den perfekte oppskriften på å gå lei hverandre... Men er dere like på dette at ingen av dere har behov for fysisk nærhet med den andre, eller føle dere litt forelsket ved hjelp av pusing, så er det vel sikkert greit.. For meg høres det uendelig kjedelig ut da at barna alltid skal gå først OG på bekostning av partneren, for det behøver det ikke å gjøre..

Skjønner godt folk blir utilfredse i forholdet når de blir tatt for gitt og all pusing slutter, da er det ikke noe godt forhold lenger mener jeg...

[Gjest neofix]

Høres ut som du har funnet den perfekte oppskriften på å gå lei hverandre... Men er dere like på dette at ingen av dere har behov for fysisk nærhet med den andre, eller føle dere litt forelsket ved hjelp av pusing, så er det vel sikkert greit.. For meg høres det uendelig kjedelig ut da at barna alltid skal gå først OG på bekostning av partneren, for det behøver det ikke å gjøre..

Skjønner godt folk blir utilfredse i forholdet når de blir tatt for gitt og all pusing slutter, da er det ikke noe godt forhold lenger mener jeg...

Det viktigste er vel at begge partene i forholdet har omtrent samme oppfatning av det, ja.

Jeg tror ikke du aner hvor krevende barn kan være. Jeg syns ikke man kan sette barna tilside for at foreldrene skal få sitte og kose i fred. Vårt forhold fungerer veldig godt. Har bodd sammen i snart 9 år.

[favn]

Av alt du skrev, var det dette jeg bet meg merke i:

"vil at han skal ofre og kjempe for å beholde meg"

Dette høres fullstendig fjortis eller såpeopera ut. Er dere ikke en familie, da? Skal du være belønning for hvor hardt han har kjempet, kjempet mot HVA??

Rart.

Jeg tror du vinner på å sette pris på trygghet. Det er de færreste som smasker i all offentlighet etter ørten år sammen, så akkurat det er et noe forvrengt bilde av virkeligheten.

Men det er klart, er det slutt på kjærligheten, så er det slutt.

[Gjest oppmuntring i hverdagen]

Det viktigste er vel at begge partene i forholdet har omtrent samme oppfatning av det, ja.

Jeg tror ikke du aner hvor krevende barn kan være. Jeg syns ikke man kan sette barna tilside for at foreldrene skal få sitte og kose i fred. Vårt forhold fungerer veldig godt. Har bodd sammen i snart 9 år.

En trenger da ikke å sitte i sofaen og kose i timevis, det er ikke det det er snakk om!

Men et kyss på kinnet en gang inniblant, noen oppmuntrende ord og litt ekstra kos når barna har lagt seg.

DET tar ikke tid, men er viktig i et parforhold!

Og ; joda vet hvordan det er å ha barn , har 4 stykker.

Men for at de skal ha det godt, skal foreldrene også ha et godt samliv.

[Gjest neofix]

En trenger da ikke å sitte i sofaen og kose i timevis, det er ikke det det er snakk om!

Men et kyss på kinnet en gang inniblant, noen oppmuntrende ord og litt ekstra kos når barna har lagt seg.

DET tar ikke tid, men er viktig i et parforhold!

Og ; joda vet hvordan det er å ha barn , har 4 stykker.

Men for at de skal ha det godt, skal foreldrene også ha et godt samliv.

Du høres så sint ut. Jeg må ha lov til å mene og gjøre noe annet enn deg, vet du. :-)

[Gjest neofix]

Av alt du skrev, var det dette jeg bet meg merke i:

"vil at han skal ofre og kjempe for å beholde meg"

Dette høres fullstendig fjortis eller såpeopera ut. Er dere ikke en familie, da? Skal du være belønning for hvor hardt han har kjempet, kjempet mot HVA??

Rart.

Jeg tror du vinner på å sette pris på trygghet. Det er de færreste som smasker i all offentlighet etter ørten år sammen, så akkurat det er et noe forvrengt bilde av virkeligheten.

Men det er klart, er det slutt på kjærligheten, så er det slutt.

ØHHH??? :-) Les svarene til meg nedover her, hvor jeg hevder at man ikke trenger kose og flørte og smaske for å ha et godt forhold. Bare vent, nå kommer de og tar deg også! :-)

Forøvrig var det bra at du fremhevet den spesielle setningen. Enig i at det høres helt fjernt ut. Når man setter seg selv som et trofe som mannen skal få lov til å sloss for å beholde.... da er man rimelig ute å kjøre etter min mening. Hva med likeverd og likestilling i parforholdet? Hvorfor kan ikke hun like godt kjempe og ofre for å beholde ham? Er hun mer verdt enn ham?

De fleste jeg kjenner greier å ha et godt forhold selv om de ikke koser så veldig til enhver tid. Livet består av mest hverdager, og det er hverdagene man må lære å takle og leve sammen i.

[Chloe]

Det viktigste er vel at begge partene i forholdet har omtrent samme oppfatning av det, ja.

Jeg tror ikke du aner hvor krevende barn kan være. Jeg syns ikke man kan sette barna tilside for at foreldrene skal få sitte og kose i fred. Vårt forhold fungerer veldig godt. Har bodd sammen i snart 9 år.

Hei.

Det handler da ikke om å sette barna til siden. Du snakker litt sånn "enten eller".

Du mener sikkert ikke at barna setter deg til side når de velger å leke med hverandre.

Du gir av tiden din til barna og det er sånn det skal være. Men barn forstår også at du ønsker å gjøre det samme for partneren.

Det koster ingenting dersom det faller naturlig for et par, heller. Da føles det ikke som å sette barna til side. For meg er litt flørt, lek og kyssing (på offentlig sted, også) en naturlig del av samlivet med mannen min.

Faktisk så viser alle studier av gode forhold at slike ting er en viktig bit av hverdagen.

Voksne trenger egentlig mye av den samme input'en som barna våre. Det handler om å føle seg sett.

Vennlig hilsen

[Gjest neofix]

Hei.

Det handler da ikke om å sette barna til siden. Du snakker litt sånn "enten eller".

Du mener sikkert ikke at barna setter deg til side når de velger å leke med hverandre.

Du gir av tiden din til barna og det er sånn det skal være. Men barn forstår også at du ønsker å gjøre det samme for partneren.

Det koster ingenting dersom det faller naturlig for et par, heller. Da føles det ikke som å sette barna til side. For meg er litt flørt, lek og kyssing (på offentlig sted, også) en naturlig del av samlivet med mannen min.

Faktisk så viser alle studier av gode forhold at slike ting er en viktig bit av hverdagen.

Voksne trenger egentlig mye av den samme input'en som barna våre. Det handler om å føle seg sett.

Vennlig hilsen

Maiken skrev: "For meg høres det uendelig kjedelig ut da at barna alltid skal gå først OG på bekostning av partneren, for det behøver det ikke å gjøre"

som svar på at jeg skrev:

"Men har man barn så må man av og til innse at en selv må stille i annen rekke i forhold til partneren"

Jeg sier ikke at det er enten-eller. Men at man i et parforhold med barn ikke alltid kan prioritere seg selv, forholdet, kjærligheten og sexen. Det er flere krav til en.

Det er omtrent som forskjellen på å være 5 år og ansvarsfri, og 35 og i full jobb. Jobben er også noe som krever noe av en, både tid og krefter.

[Gjest Synes nok at pus forventer seg for mye...]

"Når man har et trygt og godt forhold trenger man da ikke oppføre seg sånn lenger, mener jeg."

Trenger ikke? Så i begynnelse MÅ man gjøre det da liksom bare for å få den andre til å bli trygg på seg?

Nei sånt gjør man fordi man er glad i den andre, forelsket og ønsker å være nær den andre. Det er like naturlig å gjøre det etter 10 år som etter 3 mnd...

MEN det er klart folk er ulike og noen er ikke så pusete som andre. Jeg hadde ikke greid med uten litt pusing i hverdagen, og forventer derfor det av kjærsten. Men for meg er sånt selvsagt..

Har vel ikke noe med "ork" å gjøre det der vel, om man er aldri så stressa er det da kos med litt pusing? Men sikkert naturlig at det blir litt mindre med åra kanskje for noen..

Hvis nicket ditt asvspeiler fødselsåret, så er du kanskje ikke heeelt kvalifisert til å si hvordan et forhold bør være etter en god del år og barn..? Jeg mener nok også at det etter en del år vil være mer uvanlig enn vanlig å oppføre seg som nyforelsket...

[favn]

ØHHH??? :-) Les svarene til meg nedover her, hvor jeg hevder at man ikke trenger kose og flørte og smaske for å ha et godt forhold. Bare vent, nå kommer de og tar deg også! :-)

Forøvrig var det bra at du fremhevet den spesielle setningen. Enig i at det høres helt fjernt ut. Når man setter seg selv som et trofe som mannen skal få lov til å sloss for å beholde.... da er man rimelig ute å kjøre etter min mening. Hva med likeverd og likestilling i parforholdet? Hvorfor kan ikke hun like godt kjempe og ofre for å beholde ham? Er hun mer verdt enn ham?

De fleste jeg kjenner greier å ha et godt forhold selv om de ikke koser så veldig til enhver tid. Livet består av mest hverdager, og det er hverdagene man må lære å takle og leve sammen i.

Jeg svarte på hovedinnlegget.

[Gjest neofix]

Jeg svarte på hovedinnlegget.

Ja, jeg vet det. Og jeg svarte på ditt. :-)