første jordmorkontroll

[elize]

På mandag skal jeg til min første kontroll hos jordmor. Da er det 1 måned siden jeg var til legen og fikk konstatert graviditeten. (Er nå i uke 12)Jeg lurer på om det er vanlig at både jeg og den vordende pappaen kommer sammen til jordmor??

[Gjest polaris]

Jeg går ikke til jordmor, kun til lege, men jeg tror ikke verken det er vanlig eller uvanlig at den vordende pappa er med. Dvs at det er opp til dere.

For min egen del vil jeg si at jeg ser ikke helt poenget ved å ha ham med på vanlige kontroller, det er jo bare blodtrykk, blodprøve, urinprøve, fylle i skjema, lytte etter fosterlyd. Og så prat og eventuelle spørsmål. Hvis mannen din har spørsmål, lurer på ting, har lyst til å være med, så kan han jo det. Men hvis han selv ikke har noen stor interesse for det, og du ikke har spesielt behov for å ha ham der, så kan dere jo la det være.

Tror ikke det forventes at mannen skal være med, men tror heller ikke noen blir sjokkerte om han er det.

Ikke mye å bli klok av - men jeg tror rett og slett dere får avgjøre det selv.

[Lovinda]

Hei.

Da vi ventet vårt første barn var min samboer med på alle jordmorkontrollene med unntak av en (da han var bortreist).

Jeg syns det var veldig hyggelig at han var med. Dessuten er det jo like mye hans barn og med å være med viste han en genuin interesse for svangerskapet og det ventende barnet.

Denne gangen har jeg foreløpig bare hatt 2 jordmortimer og samboeren skal være med på den neste (har ikke hatt tid før).

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg har selv jobbet som jordmor i svangerskapsomsorgen i 7 år og har alltid syntes at det er hyggelig om pappaen også er med på kontroll en gang i blant. Ikke nødvendigvis første gang, men gjerne senere. Ofte er det lurt å komme alene for å få snakket om hva det nå enn er man har på hjertet, uten å ta hensyn til sin kjære. At pappaen viser interesse ved å være med, er kjempebra. Han får muligheten til å stille spørsmål selv, på sin egen måte. Dessuten har han helt sikkert godt av å få høre fra jordmor alt det som er normalt og som man kanskje selv føler er vanskelig og kanskje vrient å forholde seg til, f.eks. humørsvingninger, rare matvaner etc. Å være med på sv.skapskontroll utelukker ikke behovet for å gå på kurs, hvis man også har muligheten for dette.