Irriterende, egentlig

[Gjest why_not?]

Min beste kamerat ble for vel ett år siden sammen med en god venninne av meg.

En drømmesituasjon, tenkte jeg. Da slipper jeg å lære en ny kjæreste å kjenne.

Men så begynte ting å skli litt ut.

Var ofte ute på byen med ham før. Vi gikk og tok oss noen øl, kanskje et slag biljard og hadde det generelt sett ganske artig.

Etter at han ble sammen med henne, tok dette slutt. Først tenkte jeg at det bare var et helt naturlig steg, siden han ville bruke litt tid på henne. Men i den senere tid har det gått opp for meg at det er fordi han ikke får lov. Hun er så sjalu, at han ikke får gå på byen uten henne.

Han hadde en hund med sin ex. En hund han er veldig glad i. Men han får ikke ha den lengre, fordi hun ikke vil ha fortiden han slengt i trynet, som hun så fint sa det.

Dessuten hater hun sønnen hans. En liten seksåring. Hva gir du meg?

Når man blir sammen med noen som har et barn, blir en jo egentlig sammen med tre personer. Vedkommende, barnet og den andre forelderen.

Dette er en ny side av henne jeg ikke kjenner. Og jeg er skremt.

Men jeg kan jo ikke si noe som helst til ham. Da ødelegger jeg jo bare vennskapet.

Det irriterer meg noe grenseløst at han ikke innser det. Og enda mer irriterende er det at jeg er jo venn med henne også. Har kjent henne i 20 år, snart.

Noen som har vært borti noe lignende?