Frustrert over tidligere venn

[Gjest Frustrert nå]

Jeg er litt frustrert om dagen, så jeg skriver et innlegg for å muligens løsne litt på frustrasjonen.

Jeg er gift med et barn. Mannen min har et barn fra før. Vi har vært sammen i over 7 år og er godt voksne begge to. Vi har det stort sett bra sammen, så jeg burde jo vært veldig fornøyd.

Jeg har litt kontakt med en tidligere klassekamerat. Han har nå blitt pappa, så vi har derfor litt felles. Vi har de siste 14 årene hatt en litt spesiell kontakt. Dvs. ikke ofte, men veldig nær. Vi er på bølgelenge umiddelbart selv om det kan være flere mnd. siden sist vi så hverandre.

Han er for meg meget spesiell. Han er veldig intelligent, så det er deilig å omgås. (Mannen min er ikke noe skolelys, men er heldigvis sterk sosialt) Jeg er også veldig tiltrukket av han fysisk. For mange år siden hadde vi noen romatiske stunder sammen, og har hatt sex ved et par anledninger. Dette var FØR jeg ble sammen med min mann. Min mann vet også om dette, så det finnes ingen hemmeligheter.

Problemet er at jeg ikke klarer å få han ut av hodet. Jeg tenker stadig på han, og føler at det ødelegger litt i mitt ekteskap. Men denne vennen gir meg så mye, så jeg vil ikke slutte vennskapet. Det er jo også koselig at våre to jenter kan omgås da det ikke er så mange jenter i nabolaget.

Å være utro er ikke noe alternativ, og å gå fra mannen min føler jeg ikke heller er noe alternativ.

Regner ikke egentlig med at det finnes noen gode løsninger på dette, men noen kommentarer hadde vært helt greit:-)

[skorpionfisken]

"Jeg er gift med et barn." skriver du. Du får bare ha meg unnskyldt jeg kunne bare ikke dy meg. Jeg går ut fra at du er gift med en mann og har et barn.

Men fra spøk til alvor. Det ble ikke noe mellom deg og din venn da dere rotet sammen før du traff din mann. Han har nå en annen kvinne som han foretrekker foran deg siden det ble noe mer mellom dem enn bare roting. Du er glad i din mann.

Slike tanker som du har nå er ikke uvanlige. La det bli med tanken. Man kan gjerne flørte med en deilig tanke, og gjerne leve litt godt på den. Men la det ikke ta overhånd.

Om du skulle føle så mye for den mannen at du forlater din mann vil du oppleve at du er alene med barnet ditt, og vennen din er sammen med sitt barns mor. Det vil vel ikke hjelpe stort for noen tror jeg.

En annen sak er om du innerst inne egentlig ikke er glad i mannen din og leter etter en lettvint utvei via din venn. Da bør du kanskje forlate mannen din, men ikke forvent at din venn forlater sin kvinne av den grunn. Da må du være forberedt på å være alene.

[fuji1365380447]

Når man følere at man tenker mer og mer på "feil" mann, så er det på tide å ta et steg tilbake, og tenke på hva som egentlig er viktig for deg.

Det er jo lett å rasjonalisere ditt vennskap som en vitamininnsprøytning og en ressurs, men slik du forteller det er dette vennskapet i ferd med å ødelegge ekteskapet ditt.

Jeg tror nok ikke at man kan unngå og bli litt småforelsket i andre enn sin mann, når man er sammen i mange år. Men man kan ha en klar strategi på å ikke oppsøke det som forsterker følelsen.

Jeg syntes at du burde unngå og tilbringe mye tid sammen med denne mannen, og hvis han undrer seg over dette, bør du fortelle ham sannheten.

Forsøk og vende deg mot mannen din for å tilfredstille ditt behov for dype samtaler osv. Kanskje han vil overraske deg?

Lykke til.

[Gjest Frustrert nå]

"Jeg er gift med et barn." skriver du. Du får bare ha meg unnskyldt jeg kunne bare ikke dy meg. Jeg går ut fra at du er gift med en mann og har et barn.

Men fra spøk til alvor. Det ble ikke noe mellom deg og din venn da dere rotet sammen før du traff din mann. Han har nå en annen kvinne som han foretrekker foran deg siden det ble noe mer mellom dem enn bare roting. Du er glad i din mann.

Slike tanker som du har nå er ikke uvanlige. La det bli med tanken. Man kan gjerne flørte med en deilig tanke, og gjerne leve litt godt på den. Men la det ikke ta overhånd.

Om du skulle føle så mye for den mannen at du forlater din mann vil du oppleve at du er alene med barnet ditt, og vennen din er sammen med sitt barns mor. Det vil vel ikke hjelpe stort for noen tror jeg.

En annen sak er om du innerst inne egentlig ikke er glad i mannen din og leter etter en lettvint utvei via din venn. Da bør du kanskje forlate mannen din, men ikke forvent at din venn forlater sin kvinne av den grunn. Da må du være forberedt på å være alene.

Neida, jeg er ikke gift med barnet:-) Det går litt fort innimellom da man skriver.

Denne vennen er alenepappa, så det er ikke noen annen dame inne i bilden. Forholdet der "gikk i vasken" før barnet ble født. Dessverre.

Vet jo at en av grunnene til at det ikke ble noe mellom oss den gang var at han har flyttet mye rundt. (Gått på skole og jobbet forskjellige steder i utlandet) Jeg hadde også et stort mindreverdighetskompleks som gjorde at jeg ikke trodde jeg var bra nok for han. (Man tror mye rart da man er i begynnelsen av 20-årene.)

Vet at dette høres ut som om jeg prøver å lete etter unnskyldinger...

Men jeg ser det ikke som noe alternativ å forlate mannen min. Ettersom vi stort sett har det bra sammen, så er det jo ingen grunn til det. Det finnes nok barn som ikke bor sammen med mammaen og pappaen sin.

Men det er alikevel en skikkelig vitamininnsprøytning å omgås intellektuelle mennsker!!!

[Gjest Frustrert nå]

Når man følere at man tenker mer og mer på "feil" mann, så er det på tide å ta et steg tilbake, og tenke på hva som egentlig er viktig for deg.

Det er jo lett å rasjonalisere ditt vennskap som en vitamininnsprøytning og en ressurs, men slik du forteller det er dette vennskapet i ferd med å ødelegge ekteskapet ditt.

Jeg tror nok ikke at man kan unngå og bli litt småforelsket i andre enn sin mann, når man er sammen i mange år. Men man kan ha en klar strategi på å ikke oppsøke det som forsterker følelsen.

Jeg syntes at du burde unngå og tilbringe mye tid sammen med denne mannen, og hvis han undrer seg over dette, bør du fortelle ham sannheten.

Forsøk og vende deg mot mannen din for å tilfredstille ditt behov for dype samtaler osv. Kanskje han vil overraske deg?

Lykke til.

Å snakke med mannen min har jeg selvsakt gjort MYE. Vi har vært sammen i over 7 år.

Han kan nok ikke overraske meg der:-)

[fuji1365380447]

Å snakke med mannen min har jeg selvsakt gjort MYE. Vi har vært sammen i over 7 år.

Han kan nok ikke overraske meg der:-)

Men er du enig i at du leker med ilden ved å tilbringe så mye kvalitetstid sammen med denne mannen?

Jeg forstår at det er stimulerende å snakke med en utdannet og spennende mann, men konsekvensene for dine egne følelser kan bli større enn du aner.

Snakker nemlig av erfaring...

[Gjest Frustrert nå]

Men er du enig i at du leker med ilden ved å tilbringe så mye kvalitetstid sammen med denne mannen?

Jeg forstår at det er stimulerende å snakke med en utdannet og spennende mann, men konsekvensene for dine egne følelser kan bli større enn du aner.

Snakker nemlig av erfaring...

Joda, jeg forstår. (Det var heller ikke så bra at du sier at du snakker av egen erfaring.....)

Vi bruker ikke mye tid sammen, men det ser ut til at det kan bli litt mer i framtiden ettersom han nå har mye samvær med dattra si. Vi bor nærme hverandre, så det er også veldig enkelt.

Men jeg kjenner det litt ille etter helgen ettersom det ble både et par timer fredag ettermiddag + en tur i skogen på lørdag. Lørdagen var ikke planlagt i det hele tatt, men da jeg og jentungen var ute og gikk kom han kjørende forbi. Vesla maste da om at vi kunne spørre om de også ville være med. Og det ble en koselig tur.

Barna er også der hele tiden, så jeg er ikke redd for at "noe kan skje".

[fuji1365380447]

Joda, jeg forstår. (Det var heller ikke så bra at du sier at du snakker av egen erfaring.....)

Vi bruker ikke mye tid sammen, men det ser ut til at det kan bli litt mer i framtiden ettersom han nå har mye samvær med dattra si. Vi bor nærme hverandre, så det er også veldig enkelt.

Men jeg kjenner det litt ille etter helgen ettersom det ble både et par timer fredag ettermiddag + en tur i skogen på lørdag. Lørdagen var ikke planlagt i det hele tatt, men da jeg og jentungen var ute og gikk kom han kjørende forbi. Vesla maste da om at vi kunne spørre om de også ville være med. Og det ble en koselig tur.

Barna er også der hele tiden, så jeg er ikke redd for at "noe kan skje".

Nei, jeg tror heller ikke at det vil skje noe fysisk mellom dere så lenge barna er med.

Men det ser jo ut til at det skjer noe med følelsene din, og det er jo der problemet ligger.

Jeg vet i alle fall at det er utrolig lett å lure seg selv til å tro at det hele er svært uskyldig - og så plutselig så oppdager man at man tenker på en annen man mange ganger om dagen....

Hvis du vil beholde ekteskapet ditt, syntes jeg at du burde ta faresignalene og trekke deg litt unna.

[Speak]

Nei, jeg tror heller ikke at det vil skje noe fysisk mellom dere så lenge barna er med.

Men det ser jo ut til at det skjer noe med følelsene din, og det er jo der problemet ligger.

Jeg vet i alle fall at det er utrolig lett å lure seg selv til å tro at det hele er svært uskyldig - og så plutselig så oppdager man at man tenker på en annen man mange ganger om dagen....

Hvis du vil beholde ekteskapet ditt, syntes jeg at du burde ta faresignalene og trekke deg litt unna.

Tusen takk for ærlige/oppriktige råd. Jeg skal helt klart tenke gjennom dette før videre omgang skjer.

[Gjest Baldrian]

Tusen takk for ærlige/oppriktige råd. Jeg skal helt klart tenke gjennom dette før videre omgang skjer.

Ooopss...