Sånn er livet på P1 Lørdag(langt)

[Gjest Lykketil!]

Der var det Synne( om jeg husker rett) og Johannes som ønsket seg barn og Synne hadde laget radiodagbok om sine tanker omkring ufrivillig barnløshet. De hadde gjort unna sitt tredje og mislykkede prøverørsforsøk og hadde etter nøye vurderinger valgt og prøve flere ganger, betale selv og ta private forsøk.

For å unngå at noen blir provosert: jeg håper inderlig de får det barnet de ønsker seg.

Men som adoptivmamma ble jeg litt frustrert av mye av det som ble sagt.

Synne sa at de hadde vurdert adopsjon, men at dette ikke var riktig for dem ( helt greit) men så sier hun at hun kan jo ikke adoptere et barn fordi det finnes så mange barn som trenger hjelp i verden, det blir feil motivasjon sier hun.

Og det er da jeg blir frustrert, for ingen med det som motivasjon, " å skulle hjelpe et barn", kommer til å bli godkjent som adoptivforeldre!

Hun hadde også noen tanker omkring urettferdigheten i at man bare fikk dekket 3 prøverørsforsøk av det offentlige. Satte det opp mot at f.eks. ingen med kreft får 3 behandlinger og så må de dekke resten selv...

Som adoptivmamma har jeg brukt ca 250.000,- for å få mine to barn. Av det dekket staten 40.000,-

Jeg har to flotte barn, adoptert fordi vi ønsket oss barn , ikke fordi noen skulle ha hjelp av oss.

Og grunnen til at jeg skriver dette er bare at jeg ble kjempfrustrert over det jeg oppfattet som uvitenhet og som ble stående uimotsagt på radioen...

Det er sikkert mange som blir provosert her, men det er ikke meningen.

[Gjest siwidi]

Jeg orker ikke engang begynne på svar til deg, men jeg synes kanskje du også er litt ureflektert fra ditt ståsted?

http://www.fub.no/cgi-bin/forum/YaBB.cgi?board=Generelt;action=display;num=1081965081

[surreburre]

Hei kjære lykketil!

Det var leit å høre at du ble så provosert at innlegget til Synne. Jeg hørte selv på innlegget og er selv ufrivillig barnløs (ufb). Som en følge av dette kjente jeg meg meget godt igjen i det Synne sa. Og tror nok kanskje at du kan ha misforstått hva hun forsøkte å si. Og jeg vil forsøke å si noe om hvordan jeg oppfattet innlegget hennes og mine tanker rundt disse problemstillingene.

Først og fremst tror jeg ikke Synne mente å si at de som adopterer gjør det bare eller hovedsaklig for å hjelpe andre barn. Tvert i mot. Jeg forstod det slik at hun var lei av at et så naivt argument ble brukt for å få henne til å slutte å med prøverørsforsøkene. Man får jo faktisk høre dette som ufb dersom man holder på med prøverør. Og uavhengig av hvor naivt og ureflektert et slikt argument er så sårer det veldig når man er i en slik vanskelig situasjon. Heldigvis har jo Synne nok selvinnsikt til å se at dette argumentet ikke holder vann nettopp fordi det vil være galt å adoptere dersom dette er det eneste eller det hovedsaklige motivet for å adoptere. Dette er vel du enig med henne i.

Når det gjelder argumentet med hvilke kostnader man fikk dekket av det offentlige, tror jeg nok frustrasjonen til Synne går mest på at ufb ikke blir tatt alvorlig.

Ufrivillig barnløshet er et resultat av at kroppen ikke klarer på egen hånd å oppføre seg slik at man kan få barn på egen hånd. Det kan skyldes fysiske hindringer, f.eks tette eggledere. Eller det kan være at man ikke finner årsaken, såkalt uforklarlig barnløshet.

Det å være ufb medfører en stor psykisk belastning. Har man først tillatt seg selv å komme til et stadium hvor man ønsker seg barn kan dette være meget vanskelig å håndtere følelsesmessig. Jeg tror at dersom man først har tillatt seg selv å føle dette behovet vil det kunne være meget vanskelig å snu. Jeg kan i alle fall ikke vise til en eneste ufb som synes det er greit å takle at man ikke kan få barn.

Dels kan den psykiske belastningen følge av at man opplever at det å få barn er noe samfunnets tar som en selvfølge, (hvor mange par har ikke opplevd å få høre : "ja, når skal dere ha barn da?" ). Det kan medføre at man føler skam og sorg over at man ikke klarer å leve opp til forventningene. Man føler seg mislykket.

I tillegg må man takle de fysiske utfordringene. Man går til stadige underlivsundersøkelser (tro meg det er ikke så gøy å underlegges opptil 10 gynekologiske undersøkelser i løpet av 6 måneder), tar blodprøver i hytt og pine, pumper kroppen full av hormoner som gjør at kan føle at man mister seg selv (blir en heks av en annen verden).

På toppen av dette kommer ventingen og spenningen som er med på å øke stressnivået.

Og sist, men ikke minst blir hele livet fokusert rundt selve prosessen enten man vil det eller ei. Som en følge av behandlingen blir livsituasjonen sentrert rundt nettopp barnløsheten.

Man føler sorg over barnet man ikke har, skam over at man ikke får til dette og mye mye mer.

Såvidt jeg forstod Synne var litt av poenget hennes at ufb selvsagt ikke er sammenlignbart med livstruende sykdommer.Men det betyr ikke at ikke livskvaliteten kan bli kraftig redusert som følge av dette. Dette kan jo være tilfelle med andre tilstander som ikke nødvendigvis er direkte livstruende, men som det offentlige dekker behandlingen til. Og i et velferdssamfunn som Norge så synes jeg også det er på sin plass å spørre om hvorfor ikke prøverørsbehandling blir dekket på lik linje med disse.

Prøverørsbehandlingen kan jo faktisk være med på å "helbrede" barnløsheten. Dersom det ikke synes å være tilfelle vil videre behandling bli stanset av legen i hvert enkelt tilfelle.

Jeg har også lyst til å poengtere at det at adopsjon koster så mye også er et spørsmål som selvsagt kan diskuteres. Jeg synes vel likevel dette er en litt annen diskusjon ift det som jeg oppfattet som Synnes poeng.

[laban]

Jeg hørte ikke innslaget (er det "Sånn er livet" på lørdager, da?). Men for meg virker det som om du og denne Synne er helt enige om hva som bør ligge bak et ønske om å adoptere et barn. Slik du refererer det, mener både hun, du og de som godkjenner adopsjonssøknader at motivasjonen ikke bør være et ønske om å hjelpe / "redde" et barn.

Så akkurat dette trenger du vel ikke å være frustrert over.

[Gjest lykketil]

Jeg orker ikke engang begynne på svar til deg, men jeg synes kanskje du også er litt ureflektert fra ditt ståsted?

http://www.fub.no/cgi-bin/forum/YaBB.cgi?board=Generelt;action=display;num=1081965081

Jeg er ikke ureflektert, jeg har prøvd prøverør selv, jeg vet hva det er.

Selvsagt vet jeg ikke hvordan det kan være for den enkelte, men jeg vet hva det var for meg.

Og jeg vet hva det også koster når man har passert den magiske aldersgrensen for å få økonomisk støtte til noe som helst.

Mitt poeng er jeg opplevde Synne som kunnskapsløs når hun snakket om adopsjon ( det er IKKE kritisk ment)

Personlig ( og det gjelder meg personlig) så "løsnet" det når jeg fikk møte andre foreldre med adoptivbarn, før det visste og forstod jeg lite.

Du vet disse tankene hadde nok ikke kommet hos meg om våre prøverørsforsøk hadde lyktes. Man gjør seg noen erfaringer på livets lange vei!

[Trollmor]

Jeg hørte ikke innslaget (er det "Sånn er livet" på lørdager, da?). Men for meg virker det som om du og denne Synne er helt enige om hva som bør ligge bak et ønske om å adoptere et barn. Slik du refererer det, mener både hun, du og de som godkjenner adopsjonssøknader at motivasjonen ikke bør være et ønske om å hjelpe / "redde" et barn.

Så akkurat dette trenger du vel ikke å være frustrert over.

"Verdibørsen" heter programmet :-)

[laban]

"Verdibørsen" heter programmet :-)

Takk, da var i hvert fall _det_ oppklart!

[Gjest lykketil]

Hei kjære lykketil!

Det var leit å høre at du ble så provosert at innlegget til Synne. Jeg hørte selv på innlegget og er selv ufrivillig barnløs (ufb). Som en følge av dette kjente jeg meg meget godt igjen i det Synne sa. Og tror nok kanskje at du kan ha misforstått hva hun forsøkte å si. Og jeg vil forsøke å si noe om hvordan jeg oppfattet innlegget hennes og mine tanker rundt disse problemstillingene.

Først og fremst tror jeg ikke Synne mente å si at de som adopterer gjør det bare eller hovedsaklig for å hjelpe andre barn. Tvert i mot. Jeg forstod det slik at hun var lei av at et så naivt argument ble brukt for å få henne til å slutte å med prøverørsforsøkene. Man får jo faktisk høre dette som ufb dersom man holder på med prøverør. Og uavhengig av hvor naivt og ureflektert et slikt argument er så sårer det veldig når man er i en slik vanskelig situasjon. Heldigvis har jo Synne nok selvinnsikt til å se at dette argumentet ikke holder vann nettopp fordi det vil være galt å adoptere dersom dette er det eneste eller det hovedsaklige motivet for å adoptere. Dette er vel du enig med henne i.

Når det gjelder argumentet med hvilke kostnader man fikk dekket av det offentlige, tror jeg nok frustrasjonen til Synne går mest på at ufb ikke blir tatt alvorlig.

Ufrivillig barnløshet er et resultat av at kroppen ikke klarer på egen hånd å oppføre seg slik at man kan få barn på egen hånd. Det kan skyldes fysiske hindringer, f.eks tette eggledere. Eller det kan være at man ikke finner årsaken, såkalt uforklarlig barnløshet.

Det å være ufb medfører en stor psykisk belastning. Har man først tillatt seg selv å komme til et stadium hvor man ønsker seg barn kan dette være meget vanskelig å håndtere følelsesmessig. Jeg tror at dersom man først har tillatt seg selv å føle dette behovet vil det kunne være meget vanskelig å snu. Jeg kan i alle fall ikke vise til en eneste ufb som synes det er greit å takle at man ikke kan få barn.

Dels kan den psykiske belastningen følge av at man opplever at det å få barn er noe samfunnets tar som en selvfølge, (hvor mange par har ikke opplevd å få høre : "ja, når skal dere ha barn da?" ). Det kan medføre at man føler skam og sorg over at man ikke klarer å leve opp til forventningene. Man føler seg mislykket.

I tillegg må man takle de fysiske utfordringene. Man går til stadige underlivsundersøkelser (tro meg det er ikke så gøy å underlegges opptil 10 gynekologiske undersøkelser i løpet av 6 måneder), tar blodprøver i hytt og pine, pumper kroppen full av hormoner som gjør at kan føle at man mister seg selv (blir en heks av en annen verden).

På toppen av dette kommer ventingen og spenningen som er med på å øke stressnivået.

Og sist, men ikke minst blir hele livet fokusert rundt selve prosessen enten man vil det eller ei. Som en følge av behandlingen blir livsituasjonen sentrert rundt nettopp barnløsheten.

Man føler sorg over barnet man ikke har, skam over at man ikke får til dette og mye mye mer.

Såvidt jeg forstod Synne var litt av poenget hennes at ufb selvsagt ikke er sammenlignbart med livstruende sykdommer.Men det betyr ikke at ikke livskvaliteten kan bli kraftig redusert som følge av dette. Dette kan jo være tilfelle med andre tilstander som ikke nødvendigvis er direkte livstruende, men som det offentlige dekker behandlingen til. Og i et velferdssamfunn som Norge så synes jeg også det er på sin plass å spørre om hvorfor ikke prøverørsbehandling blir dekket på lik linje med disse.

Prøverørsbehandlingen kan jo faktisk være med på å "helbrede" barnløsheten. Dersom det ikke synes å være tilfelle vil videre behandling bli stanset av legen i hvert enkelt tilfelle.

Jeg har også lyst til å poengtere at det at adopsjon koster så mye også er et spørsmål som selvsagt kan diskuteres. Jeg synes vel likevel dette er en litt annen diskusjon ift det som jeg oppfattet som Synnes poeng.

Hvis det var sånn Synne mente det hun sa, så er jeg enig med henne, men jeg oppfattet det ikke sånn....jeg oppfattet at hun ikke hadde noen særlig kunnskap om hva en adopsjonsprosess er og hva det vil si å adoptere et barn. Men nå var det jo heller ikke det programmet skulle handle om, jeg syns bare det ble litt unyansert fra mitt ståsted...

[Gjest IVFer]

Jeg er ikke ureflektert, jeg har prøvd prøverør selv, jeg vet hva det er.

Selvsagt vet jeg ikke hvordan det kan være for den enkelte, men jeg vet hva det var for meg.

Og jeg vet hva det også koster når man har passert den magiske aldersgrensen for å få økonomisk støtte til noe som helst.

Mitt poeng er jeg opplevde Synne som kunnskapsløs når hun snakket om adopsjon ( det er IKKE kritisk ment)

Personlig ( og det gjelder meg personlig) så "løsnet" det når jeg fikk møte andre foreldre med adoptivbarn, før det visste og forstod jeg lite.

Du vet disse tankene hadde nok ikke kommet hos meg om våre prøverørsforsøk hadde lyktes. Man gjør seg noen erfaringer på livets lange vei!

Når du hevder at Synne er kunnskapsløs ("Mitt poeng er jeg opplevde Synne som kunnskapsløs når hun snakket om adopsjon") kan du ikke føye på setningen om at "det er IKKE kritisk ment" i parantes. Å hevde at noen er kunnskapsløs er å høyeste grad å være kritisk til den du hevder er kunnskapsløs. Å si at noen er kunnskapsløs er rett å slett å rive bunnen ut av vedkommendes argumentasjon!

Ellers synes jeg tillykke er nok et eksempel på at man hører det man vil høre. Og det behøver ikke nødvendigvis å være det som virkelig blir sagt. Kan man kritisere de som holder på med IVF for å være negative til adopsjon så griper man begjærlig sjansen.

[Gjest lykketil]

Når du hevder at Synne er kunnskapsløs ("Mitt poeng er jeg opplevde Synne som kunnskapsløs når hun snakket om adopsjon") kan du ikke føye på setningen om at "det er IKKE kritisk ment" i parantes. Å hevde at noen er kunnskapsløs er å høyeste grad å være kritisk til den du hevder er kunnskapsløs. Å si at noen er kunnskapsløs er rett å slett å rive bunnen ut av vedkommendes argumentasjon!

Ellers synes jeg tillykke er nok et eksempel på at man hører det man vil høre. Og det behøver ikke nødvendigvis å være det som virkelig blir sagt. Kan man kritisere de som holder på med IVF for å være negative til adopsjon så griper man begjærlig sjansen.

Det var virkelig ikke kritisk ment til Synne.

Jeg tror jeg blander kortene litt for jeg snakker like mye om temaet og måten det ensidig (etter min mening) ble framstillt i programmet. Det var det som gjorde meg frustrert... og

"lykketil" betydde i utgangspuntet et lykketil for Synne og hennes prøverørsforsøk.

Ikke lett å utrykke seg bare med korte skriftlige meldinger, nyansene og ansiktsutrykk er ikke til stede.

Det var ikke meningen å provosere noen her. Sorry.

[Gjest pronto]

Hvis det var sånn Synne mente det hun sa, så er jeg enig med henne, men jeg oppfattet det ikke sånn....jeg oppfattet at hun ikke hadde noen særlig kunnskap om hva en adopsjonsprosess er og hva det vil si å adoptere et barn. Men nå var det jo heller ikke det programmet skulle handle om, jeg syns bare det ble litt unyansert fra mitt ståsted...

Hva forventer du da? Denne Synne (hørte ikke programmet selv) skal ta inn over seg alle eventualiteter? Skal ikke hun få lov til å prøve ut alle muligheter for å få egenfødte barn - bare fordi DU syns adopsjon er en god løsning?

For henne er det tydeligvis ikke noen god løsning nå. Det du nesten gjør er å si at behandling og prøverørsforsøk er bortkastet og meningsløst så lenge man kan adoptere. Hvilken rett har du til å si det?

Du skriver at du selv har vært gjennom prøverørsforsøk. Kanskje brukte du selv tid på å modnes i tanken på adopsjon. Noen bruker lang tid, noen bruker kort tid, og noen kan ikke tenke seg å adoptere, uansett hvor mange adoptivfamilier de har møtt og uansett hvor mange hentereiser de har hørt om.

Saken handlet om Synne og HENNES liv, hennes hverdag, hennes bekymringer. Det var ikke adopsjon det handlet om - denne gangen.

[Gjest lykketil]

Hva forventer du da? Denne Synne (hørte ikke programmet selv) skal ta inn over seg alle eventualiteter? Skal ikke hun få lov til å prøve ut alle muligheter for å få egenfødte barn - bare fordi DU syns adopsjon er en god løsning?

For henne er det tydeligvis ikke noen god løsning nå. Det du nesten gjør er å si at behandling og prøverørsforsøk er bortkastet og meningsløst så lenge man kan adoptere. Hvilken rett har du til å si det?

Du skriver at du selv har vært gjennom prøverørsforsøk. Kanskje brukte du selv tid på å modnes i tanken på adopsjon. Noen bruker lang tid, noen bruker kort tid, og noen kan ikke tenke seg å adoptere, uansett hvor mange adoptivfamilier de har møtt og uansett hvor mange hentereiser de har hørt om.

Saken handlet om Synne og HENNES liv, hennes hverdag, hennes bekymringer. Det var ikke adopsjon det handlet om - denne gangen.

Ja programmet handlet om Synne og hennes liv, men hun tok opp en del etiske og økonomiske sider ved prøverør.

Det var det jeg prøvde å ta tak i. Det har ingenting med Synne og gjøre.

[Gjest siwidi]

Jeg er ikke ureflektert, jeg har prøvd prøverør selv, jeg vet hva det er.

Selvsagt vet jeg ikke hvordan det kan være for den enkelte, men jeg vet hva det var for meg.

Og jeg vet hva det også koster når man har passert den magiske aldersgrensen for å få økonomisk støtte til noe som helst.

Mitt poeng er jeg opplevde Synne som kunnskapsløs når hun snakket om adopsjon ( det er IKKE kritisk ment)

Personlig ( og det gjelder meg personlig) så "løsnet" det når jeg fikk møte andre foreldre med adoptivbarn, før det visste og forstod jeg lite.

Du vet disse tankene hadde nok ikke kommet hos meg om våre prøverørsforsøk hadde lyktes. Man gjør seg noen erfaringer på livets lange vei!

Du skriver:

"Personlig ( og det gjelder meg personlig) så "løsnet" det når jeg fikk møte andre foreldre med adoptivbarn, før det visste og forstod jeg lite."

Hvis du selv ikke visste hva det ville si å adoptere før du møtte andre foreldre med adoptivbarn - hvordan kan du da forvente at en som stiller opp i et radioprogram for å fortelle om sitt PRØVERØRsprosjekt skal ha masse kunnskap, og formidle disse, om adopsjon?

Ellers er jeg enig med surreburre som jeg synes svarer godt og reflektert.

[Gjest pronto]

Ja programmet handlet om Synne og hennes liv, men hun tok opp en del etiske og økonomiske sider ved prøverør.

Det var det jeg prøvde å ta tak i. Det har ingenting med Synne og gjøre.

Nei. Det du tar opp er etiske og økonomiske side ved adopsjon.

Og det har ikke så mye med etiske og økonomiske sider ved IVF å gjøre.

[Gjest lykke til]

Jeg prøvde IKKE å angripe noen personlig, det har jeg tydelig skrevet.

Dette ble et mislykket forsøk på en diskusjon omkring et tema med mange følelser.

[Filliokus]

Helt enig med deg! Feil fokus i forhold til adopsjon. Adopsjon er først og fremst en "egoistisk" handling, fordi man ønsker seg barn sterkere enn noe annet og vet at man har kjærlighet og omsorg nok å gi. At man "hjelper" et barn i samme slengen er bare et stort pluss. Vi var selv innkalt til adopsjonssamtaler da jeg plutselig ble gravid, men vil gjerne ta opp spørsmålet igjen om et par-tre år for ev. søsken.