Gravid med eksen. Si det til han eller ikke?

[Gjest hva_nå?!]

Jeg ble "lurt" til sengs av eksen min, og nå viser det seg at jeg er gravid. Bør jeg si det til han? Jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg vil beholde barnet eller ikke, jeg er i sjokk.

Vi har ikke noe godt forhold. Vi har prøvd å snakke ut, men jeg er stort sett bare sint fordi han villedet meg. Jeg er redd for hvordan han kommer til å reagere og om jeg i de hele tatt vil at han skal vite om det. Hvis jeg velger å få barnet, MÅ han være pappan da?(Må han ha samvær?)

[Gjest mor i juni]

Du sier han har lurt deg til sengs, og hvis dette stemmer bør han vel få vite det selv om du ikke vil beholde ungen, for å gi ham en støkk..

Om du derimot velger å få ungen bør du jo si det da, og kreve barnebidrag! Han kan forlange samvær tror jeg, men hvis ingen av dere ønsker at han skal være involvert så trenger han ikke det.

[Gjest jdflsgd]

Dersom du velger å beholde det så må du si det til ham. Han har rett til å være pappa og barnet har rett på en far.

Hvis ikke kan du la det forbigå i stillhet synes jeg.

[Åsemor]

Jeg tror kanskje du først og fremst bør finne ut av om du vil at barnet skal ha kontakt med faren sin eller ikke. Og så, hvis du mener de bør kjenne hverandre, kan du si det til exen din. Men det er vel ikke noe lurt å si til han nå at han skal bli pappa, men ikke får ha kontakt med barnet sitt. Det er mulig han sier "ja, det er vel best uansett" eller noe, men det kan også hende at han står på krava og krever samvær.

Du kan velge å oppgi "ukjent far" til barnet ditt, men er det riktig? Er det riktig mot barnet ditt at du vet hvem faren hans/hennes er, men ikke barnet selv? Er det riktig å holde to personer fra hverandre som er så nært hverandre i blodsbånd?

Jeg ville iallefall ikke satt pris på om noen fortalte meg at jeg skulle få barn, men ikke fikk lov til å se det. Da ville jeg heller vært uviten om det.

Prøv å se saken fra andre sider. Er han en tulling, eller er det bare du som syns det? Kan han bli en god far selv om du ikke liker han lenger? Noen gode egenskaper må han vel tross alt ha, siden dere har vært kjærester?

Nei, du fikk vel ikke noe svar på det du lurte på. Kanskje du bør ta kontakt med Amathea og snakke med noen der? (http://www.amathea.no/)

[Gjest det der er fjortis!]

Du sier han har lurt deg til sengs, og hvis dette stemmer bør han vel få vite det selv om du ikke vil beholde ungen, for å gi ham en støkk..

Om du derimot velger å få ungen bør du jo si det da, og kreve barnebidrag! Han kan forlange samvær tror jeg, men hvis ingen av dere ønsker at han skal være involvert så trenger han ikke det.

Hvorfor i all verden skal hun gi ham en støkk?? Lurt til sengs, hallo, hadde han en pistol eller?

Og BARNET har krav på at begge er involvert!!

[Gjest hva_nå?!]

Hvorfor i all verden skal hun gi ham en støkk?? Lurt til sengs, hallo, hadde han en pistol eller?

Og BARNET har krav på at begge er involvert!!

Jeg kunne godt ha skrevet hele historien rundt at han "lurte" meg til sengs, men jeg orker ikke. Jeg håpet dere ville forstå til en viss grad. Du vet, mye prat om at "jeg er så lei meg for det jeg har gjort", "jeg vet ikke hvilke følelser jeg har for deg, men jeg tror jeg vil ha et forhold til deg", det gikk som det gikk, og noen dager etterpå skylte han på at det var jeg som fristet han.

[Dorthe]

Dummeste jeg har hørt. Hvorfor brukte dere ikke prevensjon?

[Gjest hva_nå?!]

Du sier han har lurt deg til sengs, og hvis dette stemmer bør han vel få vite det selv om du ikke vil beholde ungen, for å gi ham en støkk..

Om du derimot velger å få ungen bør du jo si det da, og kreve barnebidrag! Han kan forlange samvær tror jeg, men hvis ingen av dere ønsker at han skal være involvert så trenger han ikke det.

Jeg vil ikke bruke et uskyldig liv som våpen i en slik "kamp" for å gi han en støkk, nei. Selv om det jo kunne vært fristende, hadde det ikke vært for at her er det faktisk snakk om et nytt liv og det er seriøst.

Barnebidrag er jeg nok avhengig av da, men jeg er redd for at han skal bli dramatisk og kreve hele foreldreretten og slike ting. Jeg ser med gru på hvordan han vil skjemme bort barnet og "kjøpe" det, hvis jeg beholder det.

Jeg vet ikke. Er bare sjokka midt oppi alt det andre.

[Gjest hva_nå?!]

Dummeste jeg har hørt. Hvorfor brukte dere ikke prevensjon?

Ja, hvorfor gjorde vi ikke det!

Og hvorfor lot vi oss rive med. Og hvorfor... Da vi var sammen, hoppet vi av "i svingen" i flere år (da var det ingen katastrofe om jeg ble gravid), og jeg ble aldri gravid. Det gjorde vi denne gangen også. Fordøm alt du vil, det har skjedd, jeg lander sikkert på abort, men vær så snill å spar moralprekenen til senere.

[Åsemor]

Jeg vil ikke bruke et uskyldig liv som våpen i en slik "kamp" for å gi han en støkk, nei. Selv om det jo kunne vært fristende, hadde det ikke vært for at her er det faktisk snakk om et nytt liv og det er seriøst.

Barnebidrag er jeg nok avhengig av da, men jeg er redd for at han skal bli dramatisk og kreve hele foreldreretten og slike ting. Jeg ser med gru på hvordan han vil skjemme bort barnet og "kjøpe" det, hvis jeg beholder det.

Jeg vet ikke. Er bare sjokka midt oppi alt det andre.

Du får barnebidrag hvis du oppgir faren som ukjent også, men bare minstebidrag da.

[Gjest hva_nå?!]

Dersom du velger å beholde det så må du si det til ham. Han har rett til å være pappa og barnet har rett på en far.

Hvis ikke kan du la det forbigå i stillhet synes jeg.

Har han ikke noe han skulle ha sagt ifm om jeg bør beholde det eller ikke, da?

[Gjest hva_nå?!]

Jeg tror kanskje du først og fremst bør finne ut av om du vil at barnet skal ha kontakt med faren sin eller ikke. Og så, hvis du mener de bør kjenne hverandre, kan du si det til exen din. Men det er vel ikke noe lurt å si til han nå at han skal bli pappa, men ikke får ha kontakt med barnet sitt. Det er mulig han sier "ja, det er vel best uansett" eller noe, men det kan også hende at han står på krava og krever samvær.

Du kan velge å oppgi "ukjent far" til barnet ditt, men er det riktig? Er det riktig mot barnet ditt at du vet hvem faren hans/hennes er, men ikke barnet selv? Er det riktig å holde to personer fra hverandre som er så nært hverandre i blodsbånd?

Jeg ville iallefall ikke satt pris på om noen fortalte meg at jeg skulle få barn, men ikke fikk lov til å se det. Da ville jeg heller vært uviten om det.

Prøv å se saken fra andre sider. Er han en tulling, eller er det bare du som syns det? Kan han bli en god far selv om du ikke liker han lenger? Noen gode egenskaper må han vel tross alt ha, siden dere har vært kjærester?

Nei, du fikk vel ikke noe svar på det du lurte på. Kanskje du bør ta kontakt med Amathea og snakke med noen der? (http://www.amathea.no/)

Men han kommer til å skjønne at det er hans barn. Om jeg oppgir "ukjent", er det noen måte han senere kan komme og kreve farskapstest e.l.?

Jeg tror han har en "pøh, det er bare å ta en pille så er ungen borte"holdning, men for meg er det ikke så lett nå som jeg plutselig er midt oppi det.

[Gjest mor i juni]

Hvorfor i all verden skal hun gi ham en støkk?? Lurt til sengs, hallo, hadde han en pistol eller?

Og BARNET har krav på at begge er involvert!!

Hun skriver "lurt" til sengs, og da tar jeg utgangspunkt i det. Pistol? Nei du det vet ikke jeg noen ting om...

Og jeg ville fortalt han det for å gi ham et reality-spark i ræva ja.

Har du en annen mening så greit for meg..

Det som derimot er fjortis er "hallo!" og store fonter.

[Sør]

Har han ikke noe han skulle ha sagt ifm om jeg bør beholde det eller ikke, da?

Nei, han har ikke krav på å vite noe annet enn det du vil fortelle ham. Han eier deg ikke.

Hvis du velger abort, så har han selvsagt ikke noe med det å gjøre. Det er 100% din private beslutning.

Hvis du velger å bære det frem, så må du selvsagt føre ham opp som far, og da er det naturlig at han også får omsorg, osv.

Med vennlig hilsen

[Dorthe]

Ja, hvorfor gjorde vi ikke det!

Og hvorfor lot vi oss rive med. Og hvorfor... Da vi var sammen, hoppet vi av "i svingen" i flere år (da var det ingen katastrofe om jeg ble gravid), og jeg ble aldri gravid. Det gjorde vi denne gangen også. Fordøm alt du vil, det har skjedd, jeg lander sikkert på abort, men vær så snill å spar moralprekenen til senere.

Det har ingenting med moral å gjøre men med dumhet å gjøre. Vil man absolutt ikke ha barn, bruker man prevensjon ellers så får man ta konsekvensene av det og ikke klage etterpå.

[Sør]

Men han kommer til å skjønne at det er hans barn. Om jeg oppgir "ukjent", er det noen måte han senere kan komme og kreve farskapstest e.l.?

Jeg tror han har en "pøh, det er bare å ta en pille så er ungen borte"holdning, men for meg er det ikke så lett nå som jeg plutselig er midt oppi det.

Ikke bare er det ulovlig å føre opp "ukjent" når det åpenbart ikke er det, han kan åpenbart kreve en farskapstest også.

Med vennlig hilsen

[Åsemor]

Men han kommer til å skjønne at det er hans barn. Om jeg oppgir "ukjent", er det noen måte han senere kan komme og kreve farskapstest e.l.?

Jeg tror han har en "pøh, det er bare å ta en pille så er ungen borte"holdning, men for meg er det ikke så lett nå som jeg plutselig er midt oppi det.

Jeg vet ikke. Har aldri vært i situasjonen selv, men kjenner ei jente som vurderte å oppgi faren som ukjent, fordi hun aldri vil ha noe mer med han å gjøre. Men hun oppgav navnet hans.

Først og fremst bør du kanskje bestemme deg for om du vil beholde barnet. Hvis du vil beholde det, ville jeg ikke sagt noe til barnefaren før etter 12 uker, da det er for sent å ta abort. Da har han ingenting å si. Så får dere prate om det, og han får vurdere om han vil være med eller ikke. Barnet har tross alt to foreldre, og jeg kan ikke tro at du kan nekte faren å se ungen hvis ikke du har en jævlig god grunn til det.

[Gjest mor i juni]

Jeg vil ikke bruke et uskyldig liv som våpen i en slik "kamp" for å gi han en støkk, nei. Selv om det jo kunne vært fristende, hadde det ikke vært for at her er det faktisk snakk om et nytt liv og det er seriøst.

Barnebidrag er jeg nok avhengig av da, men jeg er redd for at han skal bli dramatisk og kreve hele foreldreretten og slike ting. Jeg ser med gru på hvordan han vil skjemme bort barnet og "kjøpe" det, hvis jeg beholder det.

Jeg vet ikke. Er bare sjokka midt oppi alt det andre.

Var ikke snakk om å bruke det som våpen i en kamp, det er bare greit for en voksen(?) mann å vite at handlinger gir konsekvenser! (Slik du også har funnet ut..)

[Sør]

Det har ingenting med moral å gjøre men med dumhet å gjøre. Vil man absolutt ikke ha barn, bruker man prevensjon ellers så får man ta konsekvensene av det og ikke klage etterpå.

Er dette den andre siden av "anti-røyke" debatten? ;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest malun]

"lurt" til sengs?

Huffda.