om pc og cola

[Gjest ikke signatur]

Mannen min kommer hjem fra jobb, og så setter han seg foran pc'en med snop/chips/cola. Vi gjør lite sammen. Jeg kommer med forslag. Jeg jobber helger, og har jeg en kveld fri vil jeg gjerne at vi er sammen. Men han velger pc'en eller pub med kamerat. Selvsagt forstår jeg at han vil komme seg ut litt! Men hverdagene sitter han også med pc'en. (Vi har små barn.) Og vi har sjelden sex, det er klart han blir sløv av å bare sitte der. Om jeg er på jobb om dagen (helg) spiser han ikke ordentlig mat, jeg må passe på ham som et barn. Han rydder ikke etter seg, så når jeg har hatt jobbhelg og er sliten må jeg rydde kjøkken osv. Han kan da kaste bosset i boss-spannet i alle fall. Jeg handler inn brus til helga, og vips så er det borte før jeg får smakt (flere flasker). Jeg føler nå at vi bor sammen, men ikke er så mye kjærester. Han tenner på meg, men er sliten om kvelden og orker ikke sex. Jeg er irritert om dagene pga alt dette. Hvordan få det bedre? Jeg vil så gjerne at vi er mer sammen, og at vi får en rutine på sex-livet. Jeg trenger det mer enn en gang i måneden. Har dere vært i samme situasjon? Vi er glade i hverandre! Takk for svar:)

[skorpionfisken]

Hjelp!

Du må finne en måte å røske ham ut av tenårene på. Han oppfører seg som en bortskjemt tenåring jo.

PC, brus og snacks på gutterommet med en mamma som plukker opp og rydder etter ham og sørger for at han får sunn mat i tilegg til PC-snopet.

Jeg går ut fra at du har nok med dine barn om du ikke skal være mamma for mannen din også.

Du får gi ham valget. Deg og familien eller PC-en. Få ham gjerne til familieterapeut.

Du skal ikke se bort fra at han er så avhengig av det livet han lever at han foretrekker å fortsette på den måten. Men er det ditt ansvar å legge til rette for at han skal få være evig tenåring.

Hjelp sa jeg, for jeg så akkurat for meg i et grusomt glimt at min 15-åring kunne ende opp akkurat sånn. Jeg vil inderlig håpe at han finner en med ben i nesa som kan sette ham på plass. En som vil ha en mann og ikke en tenåring.

[jubalong70]

You teach people how to treat you!

Nå må du lære han at han ikke kan behandle deg slik lenger. Du må stille krav, og du må være konsekvent på at det får konsekvenser hvis han ikke gjør som dere blir enige om.

Han oppfører seg jo som et barn, og du lar han holde på. Er det slik du vil leve videre?

[soleil]

Hjelp!

Du må finne en måte å røske ham ut av tenårene på. Han oppfører seg som en bortskjemt tenåring jo.

PC, brus og snacks på gutterommet med en mamma som plukker opp og rydder etter ham og sørger for at han får sunn mat i tilegg til PC-snopet.

Jeg går ut fra at du har nok med dine barn om du ikke skal være mamma for mannen din også.

Du får gi ham valget. Deg og familien eller PC-en. Få ham gjerne til familieterapeut.

Du skal ikke se bort fra at han er så avhengig av det livet han lever at han foretrekker å fortsette på den måten. Men er det ditt ansvar å legge til rette for at han skal få være evig tenåring.

Hjelp sa jeg, for jeg så akkurat for meg i et grusomt glimt at min 15-åring kunne ende opp akkurat sånn. Jeg vil inderlig håpe at han finner en med ben i nesa som kan sette ham på plass. En som vil ha en mann og ikke en tenåring.

"Hjelp sa jeg, for jeg så akkurat for meg i et grusomt glimt at min 15-åring kunne ende opp akkurat sånn. Jeg vil inderlig håpe at han finner en med ben i nesa som kan sette ham på plass."

Får nå heller håpe at han ikke trenger oppdragelse fra et kvinnfolk for å fungere???

[Gjest ikke signatur]

You teach people how to treat you!

Nå må du lære han at han ikke kan behandle deg slik lenger. Du må stille krav, og du må være konsekvent på at det får konsekvenser hvis han ikke gjør som dere blir enige om.

Han oppfører seg jo som et barn, og du lar han holde på. Er det slik du vil leve videre?

Tusen takk for svar:) Nei, jeg vil ikke ha det slik. Det er greit at jeg gjør alt husarbeid de dagene jeg ikke jobber, men når jeg kommer hjem fra kveldsvakt er det kjedelig å se skitne tallerkener på kjøkkenbordet og ingenting er ryddet på plass. Han kan jo gjøre noe når barna er i seng. Jeg er så lei av å rydde etter ham, og at vi har så sjelden sex. Jeg prøver å si noe, men da "maser" jeg.

[Gjest ikke signatur]

Hjelp!

Du må finne en måte å røske ham ut av tenårene på. Han oppfører seg som en bortskjemt tenåring jo.

PC, brus og snacks på gutterommet med en mamma som plukker opp og rydder etter ham og sørger for at han får sunn mat i tilegg til PC-snopet.

Jeg går ut fra at du har nok med dine barn om du ikke skal være mamma for mannen din også.

Du får gi ham valget. Deg og familien eller PC-en. Få ham gjerne til familieterapeut.

Du skal ikke se bort fra at han er så avhengig av det livet han lever at han foretrekker å fortsette på den måten. Men er det ditt ansvar å legge til rette for at han skal få være evig tenåring.

Hjelp sa jeg, for jeg så akkurat for meg i et grusomt glimt at min 15-åring kunne ende opp akkurat sånn. Jeg vil inderlig håpe at han finner en med ben i nesa som kan sette ham på plass. En som vil ha en mann og ikke en tenåring.

Tusen takk for svar:) Han oppfører seg som om vi bare bor sammen, ja. Og jeg er den som ordner alt og rydder. Jeg prøver å si noe, men det er ikke lett.

[Gjest Ugga Bugga]

Sett hardt mot hardt. Gi mannen et ultimatum. Enten stiller han opp og tar sin del av ansvaret for hus, hjem og barn, ellers pakker du sakene dine og flytter.

Du må si det rett ut, så kanskje han skjønner alvoret. Menn forstår ikke hint.

[Dorthe]

Sorry, sparken i ræva gjennom døra og lås igjen.

[fjuff]

Er du tilbakeholden med å sette deg i respekt? Ikke vær det. Det kan være så utrolig fristende å gjøre livsledsageren til lags, i håp om at ting skal bedre seg. Men det er lite som er så kjedelig som en partner som aldri sier fra, som jenker seg og aldri (eller for sjelden) yter motstand. Man trenger noen å bryne seg på. Den som ikke er vant med å yte slik motstand/sette seg i respekt, kan kanskje føle seg dum og mislykket når hun/han skal begynne å sette seg i respekt. Men tro meg, det er verdt det, både for din egen del og for den som trenger å møte motstanden.

Eller med andre ord: Vær ikke usynlig! Gjør deg synlig og tydelig. Men om du trenger trening i å "si ifra", så si det også til ham at du er uvant med å si ifra, og at du trenger å trene deg.

[damedame]

Er du tilbakeholden med å sette deg i respekt? Ikke vær det. Det kan være så utrolig fristende å gjøre livsledsageren til lags, i håp om at ting skal bedre seg. Men det er lite som er så kjedelig som en partner som aldri sier fra, som jenker seg og aldri (eller for sjelden) yter motstand. Man trenger noen å bryne seg på. Den som ikke er vant med å yte slik motstand/sette seg i respekt, kan kanskje føle seg dum og mislykket når hun/han skal begynne å sette seg i respekt. Men tro meg, det er verdt det, både for din egen del og for den som trenger å møte motstanden.

Eller med andre ord: Vær ikke usynlig! Gjør deg synlig og tydelig. Men om du trenger trening i å "si ifra", så si det også til ham at du er uvant med å si ifra, og at du trenger å trene deg.

*signerer*