Han tviler

[Gjest hjertesukk]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 3 år og samboere i 2 år. Han er 29 år og jeg 26 år. For en tid tilbake sa han plutselig at han ikke visste om han var glad i meg lenger på en kald måte og at han følte at gnisten var borte. Dette kom som et sjokk for jeg synes forholdet har vært bra. Ble lei meg, men det gikk over. Etter ca 1 måned sa han det igjen. Etter dette "utbruddet" ble jeg lei av at han bare snakket og ikke gjorde noe og sa jeg ville flytte ut. Tror ikke han tok meg alvorlig for jeg var veldig lei meg og ble svært overasket da jeg kjøpte min egen leilighet. Jeg var fortsatt veldig forelsket, men var ikke interessert i å høre dette flere ganger. Han hjalp meg veldig med å pusse opp ny leilighet og flyttet inn med meg. Har hatt det veldig fint etter dette, selv med liten plass. Sa til meg senest i forrige uke at han synes dette hadde vært bra for forholdet. I helgen sa han at vi ikke kunne bo på så liten plass og kom med to alternativer til meg. Enten kjøper vi en leilighet sammen eller kjøper han en større som vi begge flytter inn i. Han sier til venner at vi skal finne noe større sammen, men dette er tydelig bare for å gjøre ting enklere og unngå spm. Jeg sa jeg synes det blir feil at bare han kjøper leilighet og ville at vi skulle kjøpe sammen om jeg skulle flytte inn. Nå har han plutselig snudd og vil kjøpe leilighet alene. Jeg spurte om han ville at det skulle bli slutt og han svarte "det er kanskje like greit". Han mente at ferier og helger er kjempe fine, men hverdagen bærer preg av dårlig tid og lite overskudd (vi jobber mye begge to). Jeg sitter igjen og føler at det er helt feil at det blir slutt, men kan ikke gjøre annet enn å akseptere det. Hver eneste ting han sier som det er håp i, tar jeg til meg og ganger med 100.Han vet hva jeg mener.. Synes det er håpløst og er veldig trist, men kan liksom ikke gjøre noe mer. For meg er det helt meningsløst at det blir slutt og gruer meg til et liv alene..Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Pricilla]

Høres ut som om ahn er veldig usikker på om han vil dele en framtid med deg eller ikke synes jeg...

At det blir mye stress og jobbing i hverdagen bør jo ikke være noe hinder. De aller fleste har det sånn. Når man har tid så pleier man kjærligheten og er sammen.

Hvis han synes helger og ferier er bra, så har han jo det bra med deg da. Hva er det som skjærer seg i hverdagen? Krangler dere mye fordi dere er slitne? Får dere lite tid til hverandre?

Du synes det er meningsløst med brudd fordi du er glad i han, men siden han sier det er like greit med brudd kan han umulig elske deg? Eller så er han usikker i så fall.. Men prøv å prat sammen og finn ut HVA det er som gjør han usikker.. Hva er det han mener er feil i hverdagen? Kan dere gjøre endinger?

Ville ikke kjøpt noe sammen med det første i hvert fall...

Hadde jeg vært deg ville jeg foreslått å bo hos deg inntil videre, og når han finner ut av hva han vil kan dere kjøpe sammen, eller han kjøper alene og dere går hver deres vei.

Ville ikke flyttet inn i en leilighet som står på hans navn bare - i hvert fall ikke når han vakler på den måten.. plutselig står du på gata.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det høres ikke til at kjæresten din er så lett å bli klok på. Hva vil han egentlig? Er det rammen, boligen, som er viktigst for ham, eller er det deg og parforholdet?

Det bør dere snakke ordenlig sammen om. Du kan jo ta initiativ til en slik alvorlig prat. Hvis han ikke vil prate om det, viser det vel at fyren vil ha makt over deg, på den måten at han gjør hva han vil. Slik jeg tenker vireker det da som om mannen tenker mer på seg selv enn på ditt ve og vel. Da får dere problemer. For i kjærlighet og samliv går det ikke bra når det blir mer egoisme enn fellesskap.

Så ta et oppgjør med fyren for å finne ut av hvor saken nå står.