Utydelige signaler etter brudd...

[Gjest peter71]

Min "ekskjæreste" har nettopp fortalt meg at hun ikke klarer å være sammen med meg lenger - at jeg er for krevende for henne, for intens, for avslappet og tålmodig, for mye planer, for mye følelser osv. – men hun sier samtidig at hun elsker meg og at hun ikke orker å ha kontakt med meg på en stund fordi hun er redd for at hun vil komme tilbake til meg dersom jeg forsøker å forføre henne. Hun elsker lidenskapen vi har hatt gjennom berøringer, kyss, elskov o.l. og er redd for at hun ikke klarer å stå i mot. Jeg vet også at jeg antakeligvis vil klare å få henne tilbake på den måten siden hun kom tilbake til meg første gangen hun gikk for ca. en mnd. – men jeg har ikke tenkt til å gjøre det igjen. Jeg har tenkt å la henne gå.

Problemet mitt er nå at jeg ikke klarer å komme meg videre fordi jeg synes vi hadde det så fint sammen på alle plan – interesser, drømmer, samtaler, lidenskap osv. Vi har hatt noen krangler som har satt seg mye dypere hos henne enn hos meg, men vi har aldri vært stygge mot hverandre når vi har kranglet. Aldri brukt stygge ord eller kastet ting i gulvet o.l. Ingen har vært nedlatende heller. Men hun tåler ikke like mye som meg. Jeg føler at hun har hengt seg opp i gamle episoder og har ikke klart å se at våre uenigheter og konflikter er redusert til nesten ingenting. Jeg føler at hun har mistet sin toleranseevne overfor meg de siste ukene. Det jeg har sagt har veldig fort blitt tolket negativt selv om det ikke har vært det fra min side. Jeg elsker henne svært høyt og skulle ønske at vi kunne fortsette livene våre sammen – bare hun kunne glemme våre negative episoder den første tiden og åpne seg for alt det positive vi har sammen. Hun har da også fortalt meg at dette har vært det beste året i hennes liv, - og det tror jeg hun mener.

Vi er begge 30 år gamle, men jeg har 2 små barn fra et tidligere forhold som selvsagt har hatt en stor innvirkning på vårt forhold.

Noen som har noen gode råd til meg??? Jeg trenger det sårt :-(

[nolte]

Ei jente på 30 år uten barn, har nok en del reservasjoner mot å satse sin framtid på en mann med to barn. Mye ligger nok der.

[Gjest peter71]

Ei jente på 30 år uten barn, har nok en del reservasjoner mot å satse sin framtid på en mann med to barn. Mye ligger nok der.

Ja, du har rett i det. Hun har fortalt meg at hun blir sjalu noen ganger på barna - at hun ser min eks. i dem. Hun har også sagt at hun hater min eks. og skyldt på henne for en del av våre problemer.

Allikevel har jeg ofte forsikret henne om at jeg vil ha barn sammen med henne og at jeg vil elske våre barn like høyt som jeg elsker mine. Jeg har forresten delt samvær.

[Gjest neofix]

Jeg tror du gjør rett i å la henne gå. Ikke prøv å få henne til å komme tilbake. Et tvert, rent brudd er bedre enn å pine seg selv i lange tider.

Hva som er årsaken er umulig for meg å gjette meg til, men for din egen del bør du rett og slett prøve å legge det hele bak deg og gå videre. Hun kommer ikke tilbake. Og om hun skulle gjøre det, så er det neppe varig.

[Gjest peter71]

Jeg tror du gjør rett i å la henne gå. Ikke prøv å få henne til å komme tilbake. Et tvert, rent brudd er bedre enn å pine seg selv i lange tider.

Hva som er årsaken er umulig for meg å gjette meg til, men for din egen del bør du rett og slett prøve å legge det hele bak deg og gå videre. Hun kommer ikke tilbake. Og om hun skulle gjøre det, så er det neppe varig.

Men det er så utrolig vanskelig fordi jeg har aldri vært i nærheten av å oppleve så stor lykke sammen med en jente før. Jeg har følt at hun er min "tvillingsjel" - "den rette" og hun har ikke klart å fortelle meg noe annet - at hun ikke elsker meg - at hun ikke ønsker å dele livet sammen med meg. Hun ønsker å være sammen med meg, men hun er kanskje ikke sterk nok til å takle alt som følger med at jeg har barn fra før osv.

[Gjest peter71]

Jeg vil forklare en ting til – mitt dilemma… Hvis hun hadde fortalt meg at hun ikke elsket meg eller at hun ikke følte noe for meg lenger ville jeg gått videre og ikke snudd meg tilbake. Da ville mitt håp forsvinne og jeg måtte innrette meg etter den faktiske situasjonen, men sånn er ikke situasjonen. Hvis jeg hadde truffet henne på gaten i dag og gått bort til henne smilende og klemt henne inntil meg, ville hun begynt å gråte så voldsomt så hun rister. Hun ville også forsøke å kysse meg lidenskapelig… :-|

[Gjest tjohooo]

Så gå i deg selv da mann?

Du er for krevende og for intens, og hun føler sikkert at du planlegger over hodet på henne!

Hva med å gi HENNE litt rom?

Gå i deg selv og finn ut hvorfor du er som det der! Regner med hun føler du er ganske så dominerende.

[Gjest peter71]

Så gå i deg selv da mann?

Du er for krevende og for intens, og hun føler sikkert at du planlegger over hodet på henne!

Hva med å gi HENNE litt rom?

Gå i deg selv og finn ut hvorfor du er som det der! Regner med hun føler du er ganske så dominerende.

Jo, du har nok rett i noe av det du sier. Jeg har spurt henne tidligere om hun opplever meg som dominerende – at jeg planlegger alt mulig uten å rådføre meg med henne, men det har hun svart nei til. Det er nok heller det at hun blir matt av at jeg alltid har så mange baller i luften, og at jeg alltid er den som først forteller hvor mye jeg elsker henne, om steder vi skal reise osv... Tror hun føler at hun ”kommer til kort”. Jeg har forstått det og har de siste mnd. forsøkt å roe meg ned, men er redd for at det er for sent.

[Gjest tjohooo]

Jo, du har nok rett i noe av det du sier. Jeg har spurt henne tidligere om hun opplever meg som dominerende – at jeg planlegger alt mulig uten å rådføre meg med henne, men det har hun svart nei til. Det er nok heller det at hun blir matt av at jeg alltid har så mange baller i luften, og at jeg alltid er den som først forteller hvor mye jeg elsker henne, om steder vi skal reise osv... Tror hun føler at hun ”kommer til kort”. Jeg har forstått det og har de siste mnd. forsøkt å roe meg ned, men er redd for at det er for sent.

Ja men det nytter ikke å prøve å kvele noe som er en del av deg selv. Hvis det ER deg å være sånn, så må du heller finne en jente som er sånn selv. Jeg hadde en kjæreste som var sånn, og jeg ble utslitt av det. Høyt og lavt hele tiden, alltid så mye planer og styr. "Komme til kort" er nok beskrivende for følelsen man får, ja.

Hvis det egentlig ikke er deg, må du gå i deg selv og finne ut hva du driver med, så du kan ta det med rota i stedet for å nå desperat prøve å "klippe hekken" for å vinne henne tilbake - som du sikkert har gjort mange ganger før.

[Gjest tjohooo]

Jo, du har nok rett i noe av det du sier. Jeg har spurt henne tidligere om hun opplever meg som dominerende – at jeg planlegger alt mulig uten å rådføre meg med henne, men det har hun svart nei til. Det er nok heller det at hun blir matt av at jeg alltid har så mange baller i luften, og at jeg alltid er den som først forteller hvor mye jeg elsker henne, om steder vi skal reise osv... Tror hun føler at hun ”kommer til kort”. Jeg har forstått det og har de siste mnd. forsøkt å roe meg ned, men er redd for at det er for sent.

Ja men det nytter ikke å prøve å kvele noe som er en del av deg selv. Hvis det ER deg å være sånn, så må du heller finne en jente som er sånn selv. Jeg hadde en kjæreste som var sånn, og jeg ble utslitt av det. Høyt og lavt hele tiden, alltid så mye planer og styr. "Komme til kort" er nok beskrivende for følelsen man får, ja.

Hvis det egentlig ikke er deg, må du gå i deg selv og finne ut hva du driver med, så du kan ta det med rota i stedet for å nå desperat prøve å "klippe hekken" for å vinne henne tilbake - som du sikkert har gjort mange ganger før.

[fuji1365380447]

Jeg vil forklare en ting til – mitt dilemma… Hvis hun hadde fortalt meg at hun ikke elsket meg eller at hun ikke følte noe for meg lenger ville jeg gått videre og ikke snudd meg tilbake. Da ville mitt håp forsvinne og jeg måtte innrette meg etter den faktiske situasjonen, men sånn er ikke situasjonen. Hvis jeg hadde truffet henne på gaten i dag og gått bort til henne smilende og klemt henne inntil meg, ville hun begynt å gråte så voldsomt så hun rister. Hun ville også forsøke å kysse meg lidenskapelig… :-|

Jeg kjenner meg veldig igjen i kjæresten din - hun er desperat og lideskapelig besatt av deg, men hun vet innerst inne at du ikke er bra for henne.

Det er svært nedbrytende for et menneske å miste kontrollen over sine følelser, og føle at noen andre styrer alt man sier og gjør. Og det gjør vondt å oppdage at man er så liten og hjelpeløs.

Jeg tror det er denne følelsen hun vil beskytte seg mot. Hun vil ha tilbake kontrolle over seg selv, og derfor må hun skyve deg vekk.

Hvis du virkelig vil ha henne tilbake, må du gi henne rom til å finne seg selv igjen. Og du må gi henne mer plass i forholdet.

men slik du beskriver deg selv, så kan vel dette bli vanskelig..

[Gjest peter71]

Jeg kjenner meg veldig igjen i kjæresten din - hun er desperat og lideskapelig besatt av deg, men hun vet innerst inne at du ikke er bra for henne.

Det er svært nedbrytende for et menneske å miste kontrollen over sine følelser, og føle at noen andre styrer alt man sier og gjør. Og det gjør vondt å oppdage at man er så liten og hjelpeløs.

Jeg tror det er denne følelsen hun vil beskytte seg mot. Hun vil ha tilbake kontrolle over seg selv, og derfor må hun skyve deg vekk.

Hvis du virkelig vil ha henne tilbake, må du gi henne rom til å finne seg selv igjen. Og du må gi henne mer plass i forholdet.

men slik du beskriver deg selv, så kan vel dette bli vanskelig..

Takk for ditt svar. Jeg tror at du er inne på mye av problemet her…

Bruddet har vart i en uke nå, men vi var sammen et par timer for to dager siden. Vi gråt mye begge to og vi kysset og klemte. Vi snakket varmt sammen og jeg fortalte henne at jeg respekterer hennes avgjørelse og at jeg ikke skal forsøke å forføre henne tilbake, men jeg fortalte også at jeg ikke klarer å gi opp håpet om at vi skal finne tilbake til hverandre så lenge hun ikke klarer å si at hun ikke elsker meg. Jeg er så redd. Redd for at hun skal forsvinne for meg hvis jeg ikke tar kontakt – hvis jeg ikke viser henne hvor mye hun betyr for meg. Det gjør så ufattelig vondt å ikke kunne snakke med henne, kysse henne, føle den myke huden hennes… Jeg elsker henne så høyt!

Jeg skal jobbe hardt med meg selv for å forsøke å gi henne mer pusterom og eventuelt mer plass i forholdet. Jeg forstår godt at det ikke er sunt og være i et forhold hvor den ene er mye ”sterkere” enn den andre, men det er så vanskelig å holde seg i tømmene. Jeg sliter med å ikke fortelle henne hvor høyt jeg elsker henne, eller hvor fint jeg skal gjøre huset, eller om det flotte reisemålet jeg har tenkt på… Rart at når du virkelig føler at du elsker en kvinne mer enn noen annen, skyver du henne vekk. Når du ikke er spesielt interessert gjør ”hun” hva som helst for å beholde deg…

Hilsen en ulykkelig mann som takker for alle gode råd…. ;-(

[Gjest peter71]

Ja men det nytter ikke å prøve å kvele noe som er en del av deg selv. Hvis det ER deg å være sånn, så må du heller finne en jente som er sånn selv. Jeg hadde en kjæreste som var sånn, og jeg ble utslitt av det. Høyt og lavt hele tiden, alltid så mye planer og styr. "Komme til kort" er nok beskrivende for følelsen man får, ja.

Hvis det egentlig ikke er deg, må du gå i deg selv og finne ut hva du driver med, så du kan ta det med rota i stedet for å nå desperat prøve å "klippe hekken" for å vinne henne tilbake - som du sikkert har gjort mange ganger før.

Ja, jeg har vel vunnet henne tilbake noen ganger før på den måten…

Jeg er nok i blant en type person som til tider får de fleste til å bli matte av alle ideene og planene jeg har. Har fått høre det i jobbsammenheng, men der har det vært positivt ladet fordi jeg pleier å få folk med meg og skape engasjement. Det var også sånn med kjæresten i førsten, at hun ble forført av alle planene jeg hadde for oss. Det jeg allikevel kan si er at jeg ikke er sånn hele tiden. Det går i perioder selv om drømmene alltid er der :-|

Uff… Jeg har nå fått time hos psykolog. Føler at jeg ikke klarer å strukturere tankene og følelsene mine uten litt profesjonell hjelp. Jeg må finne ut av hva jeg kan og vil endre på for å være sammen med kvinnen jeg elsker "så høyt som opp til månen og tilbake" :-|

Jeg vet i hvert fall det at jeg ikke gir opp håpet før jeg føler at hun ikke har sterke følelser for meg…