kjønnsroller og forventninger

[fuji1365380447]

Jeg har nylig blitt samboer med verdens flotteste mann som jeg elsker. Han er åpen og ærlig og kjærlig. Han er flink til å lage mat og generelt huslig av seg.

Men, jeg kjenner at kjønnsrollene som jeg trodde jeg var rimelig frigjordt fra, tynger meg litt.

Han er nemlig ikke særlig flink til / glad i praktisk "mannearbeid" - som å bære ting, fikse ting i huset, sette sammen IKEA-møbler osv. Vi har jo nettopp flyttet sammen, og det viser seg at det er JEG som er pådriveren og den fysiske arbeideren for å få slike ting gjordt.

Jeg svetter og bærer og skrur og fikser. Og jeg liker det!

Men så murrer det en liten stemme i meg som sier at han burde vært mer aktiv i disse oppgavene. Men i stedet furter han og klager over hvor tungt det er, og hvor sulten han er...

Hvordan skal jeg klarer å legge vekk mine forventninger om at han skal være en skikkelig handy-hunk, og heller akseptere at han foretrekker og handle og lage mat fremfor tunge fysiske oppgaver? Oppgaver som jeg faktisk liker....

..jeg sitter i kjønnsrolleklisteret....

[mil1365380270]

Han har vel ikke alle de egenskapene du ser etter hos en mann, da? Eller er han lat?

Kanskje han oppfatter at du har sterkere meninger om hvordan det skal være hjemme hos dere? Da skjønner jeg i tilfelle at han overlater til deg å utføre det også...

Også synes jeg du skal sette pris på at han ikke trenger bekreftelse, ved å fikse alt du ikke "klarer".

[fuji1365380447]

Han har vel ikke alle de egenskapene du ser etter hos en mann, da? Eller er han lat?

Kanskje han oppfatter at du har sterkere meninger om hvordan det skal være hjemme hos dere? Da skjønner jeg i tilfelle at han overlater til deg å utføre det også...

Også synes jeg du skal sette pris på at han ikke trenger bekreftelse, ved å fikse alt du ikke "klarer".

Han er alt jeg kan ønske meg fra en partner - åpen og morsom, hengiven og ærlig. Så jeg er helt sikker på at dette er mannen for meg. Og han er ikke lat.

Jeg er bare overrasket over meg selv - jeg som alltig har klart meg selv. Nå kjenner jeg plutselig at jeg forventer at han skal leve opp til en klassisk mannerolle, som nok ikke er særlig naturlig for ham.

Jeg ønsker å ikke irritere meg over dette, og heller se hans gode kvaliteter.

[Rania1365380635]

Jeg har selv hvert i den situasjonen du beskriver - jeg er og vandt til å klare meg selv i hverdagen og liker faktisk fysisk arbeid, og syns det er ganske gøy å pussle sammen møbler.

Første gang jeg ble sammen med en som ikke var vandt til å fysisk arbeid så syns jeg dette var ganske merkelig.

Vi er på en måte opplært av samfunnet til å at _alle_ menn er: praktisk anlagte og at _alle_ kvinner er litt stakkarslige på praktiske ting som å sette sammen møbler, skifte sikringer, åpne tette vasker osv..

Etterhvert som jeg ble eldre så syns jeg egentlig ikke det gjorde noe. Jeg setter mye større pris på en mann som kan sette på en vaskemaskin, lage mat og som automatsik tar sin del av husholdet. De fleste dager er jo tross alt hverdager... og det er vel vanskelig å få både i pose og sekk

[fuji1365380447]

Jeg har selv hvert i den situasjonen du beskriver - jeg er og vandt til å klare meg selv i hverdagen og liker faktisk fysisk arbeid, og syns det er ganske gøy å pussle sammen møbler.

Første gang jeg ble sammen med en som ikke var vandt til å fysisk arbeid så syns jeg dette var ganske merkelig.

Vi er på en måte opplært av samfunnet til å at _alle_ menn er: praktisk anlagte og at _alle_ kvinner er litt stakkarslige på praktiske ting som å sette sammen møbler, skifte sikringer, åpne tette vasker osv..

Etterhvert som jeg ble eldre så syns jeg egentlig ikke det gjorde noe. Jeg setter mye større pris på en mann som kan sette på en vaskemaskin, lage mat og som automatsik tar sin del av husholdet. De fleste dager er jo tross alt hverdager... og det er vel vanskelig å få både i pose og sekk

Ja, jeg skjønner jo at utfordringen blir å lære meg å sette pris på alt han gjør, selv om han ikke er handy-man som min far (!).

Jeg er bare litt skuffet over meg selv -at jeg er så bundet opp av kjønsroller...

OK - fokus på det positive!

[sjakktrekk]

Han er alt jeg kan ønske meg fra en partner - åpen og morsom, hengiven og ærlig. Så jeg er helt sikker på at dette er mannen for meg. Og han er ikke lat.

Jeg er bare overrasket over meg selv - jeg som alltig har klart meg selv. Nå kjenner jeg plutselig at jeg forventer at han skal leve opp til en klassisk mannerolle, som nok ikke er særlig naturlig for ham.

Jeg ønsker å ikke irritere meg over dette, og heller se hans gode kvaliteter.

Litt typisk ja; å henge seg opp i kanskje et par negative ting framfor å se det positive...er det ikke noe negativt så må vi finne det... :-)

Ikke noen kritikk av deg, jeg er sånn selv...

I går gikk jeg litt på en smell og unskyldte meg faktisk for første gang siden vi ble samboere for litt over et år siden: Han hadde vasket etter seg skjeggrester etter barbering, og så var det ikke helt strøkent, og i stedet for å syns det var bra det han hadde gjort _måtte_ jeg liksom henge meg opp i at han ikke hadde fått bort alt...

Irriterte meg at jeg sa noe, da.

[Gjest feminist]

Skjønner deg godt, jeg! Man blir litt forvirret over sånne "usensurerte" tanker.

Jeg var voksen og selvstendig da jeg traff min mann. Pleide å fikse det meste. Han er nok ikke den "handy-mannen" jeg ideelt kunne ha tenkt meg. Hadde jo vært praktisk med en som mekka verandaer, pusset opp rom etc.

Men sånn er det. Det er ikke den verste egenskapen han kan mangle. Dessuten gjør det at vi å veldig mange andre felt har en balansert arbeidsdeling. Jeg nevner i fleng: matlaging, barn, vask etc.

Og på det intellektuelle plan er vi på bølgelengde, mange "handy-menn" er ikke det...

Lykke til!

[mil1365380270]

Han er alt jeg kan ønske meg fra en partner - åpen og morsom, hengiven og ærlig. Så jeg er helt sikker på at dette er mannen for meg. Og han er ikke lat.

Jeg er bare overrasket over meg selv - jeg som alltig har klart meg selv. Nå kjenner jeg plutselig at jeg forventer at han skal leve opp til en klassisk mannerolle, som nok ikke er særlig naturlig for ham.

Jeg ønsker å ikke irritere meg over dette, og heller se hans gode kvaliteter.

Tror det har med forventninger til partner, mer enn kjønn. Jeg hadde ikke orket å være sammen med NOEN, som var helt upraktiske, eller bare satt og broderte f.eks. Har ikke venner som er sånn heller, for sånne trives jeg ganske enkelt ikke sammen med.

Synes du er heldig, jeg! Min er "myk" (mykere enn meg ofte), men samtidig fikser han alt. Misunnelig nå *flirer*? Ingen grunn til det, han har andre egenskaper du ikke vil ha inn i huset ;-)

Vi får bare glede oss over det vi har :-)

[Rubia]

Ojjj da.

Har vært der jeg...og det funket slettes ikke bra.

Ikke nok med at han var noe ala det du forteller, men han var litt barn også til tider.

Så lite mann og så mye kvinne og barn tok knekken på følelsene mine...

til slutt var jeg glad i ham som menneske, som venn, men ikke som mann og ikke som elsker.

Så inn og med at ikke jeg klarte dette så kan jeg ikke gi deg en god oppskrift...vil bare ønske deg lykke til.

[Babette]

Han er alt jeg kan ønske meg fra en partner - åpen og morsom, hengiven og ærlig. Så jeg er helt sikker på at dette er mannen for meg. Og han er ikke lat.

Jeg er bare overrasket over meg selv - jeg som alltig har klart meg selv. Nå kjenner jeg plutselig at jeg forventer at han skal leve opp til en klassisk mannerolle, som nok ikke er særlig naturlig for ham.

Jeg ønsker å ikke irritere meg over dette, og heller se hans gode kvaliteter.

Jeg skjønner deg iallfall godt. Jeg kunne nok aldri tenne på en mann som ikke kan skifte dekk, snekre garasje og montere parabolantenne. For ikke å snakke om å kjøre bil. Være glad i fotball er også et must.

Forklaringen er kanskje at vi blir litt primitive når vi blir forelsket?

[fuji1365380447]

Ojjj da.

Har vært der jeg...og det funket slettes ikke bra.

Ikke nok med at han var noe ala det du forteller, men han var litt barn også til tider.

Så lite mann og så mye kvinne og barn tok knekken på følelsene mine...

til slutt var jeg glad i ham som menneske, som venn, men ikke som mann og ikke som elsker.

Så inn og med at ikke jeg klarte dette så kan jeg ikke gi deg en god oppskrift...vil bare ønske deg lykke til.

Han er ikke lite "mann" på andre områder - han lar seg ikke pille på nesen, og er på mange måter en jeger...

Men han eeelsker å lage mat. Og det kan jeg jo ikke akkurat klage på.. ;-)

[fuji1365380447]

Skjønner deg godt, jeg! Man blir litt forvirret over sånne "usensurerte" tanker.

Jeg var voksen og selvstendig da jeg traff min mann. Pleide å fikse det meste. Han er nok ikke den "handy-mannen" jeg ideelt kunne ha tenkt meg. Hadde jo vært praktisk med en som mekka verandaer, pusset opp rom etc.

Men sånn er det. Det er ikke den verste egenskapen han kan mangle. Dessuten gjør det at vi å veldig mange andre felt har en balansert arbeidsdeling. Jeg nevner i fleng: matlaging, barn, vask etc.

Og på det intellektuelle plan er vi på bølgelengde, mange "handy-menn" er ikke det...

Lykke til!

Takk, det er oppmuntrende at flere kjenner seg igjen i slike følelser.

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg skjønner deg iallfall godt. Jeg kunne nok aldri tenne på en mann som ikke kan skifte dekk, snekre garasje og montere parabolantenne. For ikke å snakke om å kjøre bil. Være glad i fotball er også et must.

Forklaringen er kanskje at vi blir litt primitive når vi blir forelsket?

Hæ? Var dette ironi?

[Babette]

Hæ? Var dette ironi?

Ironi, nei. Jeg har ikke sansen for femigutter som barberer brystkassa og ikke kan mekke bil. Og har aldri lagt skjul på det.

Mannfolk skal være mannfolk.

Rettere sagt: Jeg kan selvsagt godt sette pris på alle typer mennesker, men her snakker vi om potensielle kjærester og tenning.

[Gjest feminist]

Ironi, nei. Jeg har ikke sansen for femigutter som barberer brystkassa og ikke kan mekke bil. Og har aldri lagt skjul på det.

Mannfolk skal være mannfolk.

Rettere sagt: Jeg kan selvsagt godt sette pris på alle typer mennesker, men her snakker vi om potensielle kjærester og tenning.

Det var da en svært så snever definisjon av mannfolk.

Personlig liker jeg ikke bavianer som henger over motorer eller brøler på fotballkamper...

[KaVa]

Ja, du sitter skikkelig i kjønsrolleklisteret. Det er bare å akseptere at folk er forskjellige, uansett kjønn.

Hjemme hos oss er det jeg som monterer møbler og sånn, mens gubben tar seg av klesvasken. Det funker utmerket for oss - og jeg ser SLETT ikke på han som noe mindre "mann" fordi han gjør en del av husarbeidet - kanskje tvert i mot!

[Babette]

Det var da en svært så snever definisjon av mannfolk.

Personlig liker jeg ikke bavianer som henger over motorer eller brøler på fotballkamper...

Er det noe mindre snevert?

Men du må skille mellom å ikke like og å ikke tenne på. Jeg har ingenting i mot menn som drikker te og slår supereller.

Men den seksuelle tiltrekningen beveger seg på et mere primitivt plan enn dette, og lar seg ikke diktere av politisk riktige holdninger.

[Gjest feminist]

Er det noe mindre snevert?

Men du må skille mellom å ikke like og å ikke tenne på. Jeg har ingenting i mot menn som drikker te og slår supereller.

Men den seksuelle tiltrekningen beveger seg på et mere primitivt plan enn dette, og lar seg ikke diktere av politisk riktige holdninger.

Eh...skjønner du ironi?

Du slår bombastisk fast at mannfolk skal være mannfolk. Og da handler det om fotball og mekking.

Personlig har jeg ingen sans for hverken bilmekking, fotball eller hårete bavianer. Uten at jeg dermed sier de ikke er mannfolk...

[Gjest Ugga Bugga]

Ironi, nei. Jeg har ikke sansen for femigutter som barberer brystkassa og ikke kan mekke bil. Og har aldri lagt skjul på det.

Mannfolk skal være mannfolk.

Rettere sagt: Jeg kan selvsagt godt sette pris på alle typer mennesker, men her snakker vi om potensielle kjærester og tenning.

Jeg er enig i at det hadde vært praktisk å hatt en mann i huset som var flink til å ordne og mekke på ting. Og det hadde vært praktisk å hatt en mann i huset som var flink til å lage mat.

Det ene er ikke viktigere enn det andre, og min seksuelle tenning er ikke avhengig av noen av delene.

[Babette]

Eh...skjønner du ironi?

Du slår bombastisk fast at mannfolk skal være mannfolk. Og da handler det om fotball og mekking.

Personlig har jeg ingen sans for hverken bilmekking, fotball eller hårete bavianer. Uten at jeg dermed sier de ikke er mannfolk...

Nei, jeg er stokk dum og skjønnner iallfall ikke... iro..hva?

Hva med menn som barberer brøstkassa, tenner du på dem?