Jeg er så såra!!!!!!

[Gjest ersådeppa]

Min mann og jeg satt og snakka sammen i kveld,drakk en flaske vin og kosa oss.Så begynte vi å diskutere utroskap,og han tilsto plutselig å ha hatt en affære med en kollega for 9 år siden.De var utenlands på et seminar i nesten 2 uker,og hadde et hett forhold.Hun er samboer med en alle tiders mann.Min mann mente at det var så lenge siden at jeg ikke hadde grunn til å bli sjalu nå.Den gangen var vår eldste sønn bare et par mnd. og jeg husker at jeg reagerte på at han bare ringte hjem en gang.Hadde hatt det travelt,sa han den gangen.Nå vet jeg med hva!!! Unnskyldte seg med at han savnet oss og trengte kontakt med noen.Blir kvalm når jeg tenker på at vi traff henne og samboern senest på en fest i jula,og at min mann og ho danset veldig mye.Føler meg helt oppgitt og kvalm.Min mann ble sint og gikk og la seg da jeg tente,det som hadde skjedd for så lenge siden var ikke noe å ta på vei for,sa han.Er det jeg som overreagerer eller?

Synes vi har hatt et kjempefint forhold,med mye sex og annen fysisk kontakt, pluss at vi har vært verdens beste venner.

Har mest lyst til å dø akkurat nå!!!!! HJELP!!!!!

[Gjest Hilke]

Skjønner deg godt!

Uansett når det skjedde er det et utrolig svik! Og barnet deres var da bare 2 mnd?!? Synes det høres iskaldt ut.

Synes han burde ha fortalt deg om dette for 9 år siden så hadde du hatt muligheten til å velge om du ville bli hos ham eller ikke. Nå har han på en måte holdt deg for narr i 9 år!

Jeg vet at jeg ikke hadde tolerert det - er ikke særlig forståelsesfull når det gjelder utroskap. Det er det mest respektløse man kan gjøre mot en man er glad i.

Ta deg tid og kjenn etter hva du føler og hva du vil.

At han ikke ville snakke mer om det når du ble sint, synes jeg forresten vitner om at han er en stor egoist!!

Lykke til !

Klem

[Gjest git]

Skjønner deg godt!

Uansett når det skjedde er det et utrolig svik! Og barnet deres var da bare 2 mnd?!? Synes det høres iskaldt ut.

Synes han burde ha fortalt deg om dette for 9 år siden så hadde du hatt muligheten til å velge om du ville bli hos ham eller ikke. Nå har han på en måte holdt deg for narr i 9 år!

Jeg vet at jeg ikke hadde tolerert det - er ikke særlig forståelsesfull når det gjelder utroskap. Det er det mest respektløse man kan gjøre mot en man er glad i.

Ta deg tid og kjenn etter hva du føler og hva du vil.

At han ikke ville snakke mer om det når du ble sint, synes jeg forresten vitner om at han er en stor egoist!!

Lykke til !

Klem

Hadde han ikke fortalt det før nå kunne han jaggu holdt det for seg selv! Hva i all verden var vitsen med å lette sitt hjerte på denne måten, og så attpåtil bli sint når du reagerte? Jeg hadde følt at jeg ikke kunne stole på ham mer, for hva mer kan dukke frem fra fortiden?

[Gjest Løvejenta]

Hadde han ikke fortalt det før nå kunne han jaggu holdt det for seg selv! Hva i all verden var vitsen med å lette sitt hjerte på denne måten, og så attpåtil bli sint når du reagerte? Jeg hadde følt at jeg ikke kunne stole på ham mer, for hva mer kan dukke frem fra fortiden?

Hei

Dette må jeg si var en meget ufølsom mann. Hvorfor i alle dager skulle han plutselig fortelle det etter 9 år? Ikke fortell meg at han har hatt dårlig samvittighet i 9 år....!

Å gå hen å være utro når kona sitter hjemme med en liten baby - og så bruke det at han trengte noen som unnskyldning er rett og slett kvalmt!!

Jeg hadde aldri kunnet stole på han etter dette - og at han legger seg for at du blir lei deg??? Herregud...hva trodde han? At du skulle syns det var helt greit????

Jeg sender den en god klem og håper du finner utav det.

Beste hilsen fra

[Gjest harlequin]

Spør han hva han ville oppnå med å fortelle deg det. Du kan også spørre ham hvilken reaksjon han hadde forventet fra deg! Hvis han gjorde dette for å tråkke på deg bør du ta ham kraftig for deg, å spørre om han har lyst til å bli bidragsyter. Det er som kjent flusst av menn der ute! På den positive siden så er det jo tross alt 9 år siden. Så i heldigste fall kan han ha sagt det for å få det lagt bak seg. Men det må du avklare med ham selv, for det er det bare han som vet! "Lykke til videre".

[Gjest nanneklump]

Drittsekk av en mann. Hiv ham ut. Ingenting annet å gjøre, for du kan jo aldri stole på ham igjen?

[red]

At han blir sur en det dummeste jeg har hørt, hvis poenget hans med å fortelle dette var for å lette seg og ting skulle bli 'bra' er han passelig dust.

Du har all grunn til å bli såret. Først fordi han var utro, så fordi det går 9 år før han forteller det, så fordi han fortalte det i det hele tatt etter så lang tid, så at han gikk å la seg.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

De fleste par som har et tillitsfullt og trygt samliv, vil reagere på plutselig å høre en utroskapshistorie som din mann fortalte om. Jeg hadde nær sagt, det skulle bare mangle.

Du er ikke lagd av jern.

Det er mulig mannen din har blitt overrasket selv og ikke visste å takle det han fortalte deg.

La han få noe tid, menn trenger ofte å finne seg selv (i hiet sitt) før de kommer ut og er på banen igjen.

Jeg synes du må kunne spørre mannen din ut om det du har behov for å høre om denne utroskaps-saken. Hvis ikke kan det bli mer enn såre følelser dere får å hanskes med.

Forsøk å roe deg selv ned også.

[SpeedyG]

Kjære deg!

Slapp helt av. Aller er så raske til å fordømme det mannen din gjorde.

Husk nå på at dere har hatt, etter det jeg forstår, 9 gode år sammen siden dette hendte og dersom han ikke kommer på banen med flere tilståelser så har han helt sikkert fått seg en lærepenge av det han gjorde. Alle er så raske til å fordømme. Hva nå dersom du hadde fått vite dette for 9 år siden. Tenk på alt det fine du og datteren din da ville gått glipp av.

Og det at mannen din faktisk fortalte on dette selv etter så lang tid sier etter min mening noe om hvor tryg han er på deg og ekteskapet deres.

Mitt forslag er at du roer deg ned, tenker over situasjonen og går til mannen din og beklager reaksjonen din, samtidig som du forklarer dine følelser og ber han om å svare på eventuelle spørsmål du måtte ha.

Lykke til og bare så det er sagt: Jeg støtter ikke utroskap

Mvh

[Gjest opplevd utroskap]

Jeg forstår godt følelsene dine. Verden som var trygg før blir på en måte snudd opp-ned. Sorgen du føler kan sammenliknes med et tap, dødsfall mm. Anbefaler deg å ta en titt på en fin hjemmeside; www.dearpeggy.com.

Der står det mye om hvordan komme seg videre..enten med eller uten mannen. Det viktigste er at mannen forteller åpent og ærlig det du lurer på. Men hans reaksjon er helt " normal" inntil han vet mere han og.

lykke til,

medfølende hilsen fra en som har opplevd det samme

[Gjest bebba]

Det er ikke det minste rart at du ble såret, det er en naturlig reaksjon fra din side. At mannen din gikk og la seg, kanskje han ikke hadde det helt lett etter å ha lettet på det som kan ha trykket han i alle årene og ikke viste hvordan han skulle oppføre seg. Du og du alene må veie de positive og negative sidene, kanskje de positive er overveldene. Historien forteller bare om en eneste mann som ble født fuldkommen og det var for ca. 2000 år siden. Prøv i hvert fall og snakke ut. Lykke til videre.

[Gjest bebba]

Det er ikke det minste rart at du ble såret, det er en naturlig reaksjon fra din side. At mannen din gikk og la seg, kanskje han ikke hadde det helt lett etter å ha lettet på det som kan ha trykket han i alle årene og ikke viste hvordan han skulle oppføre seg. Du og du alene må veie de positive og negative sidene, kanskje de positive er overveldene. Historien forteller bare om en eneste mann som ble født fuldkommen og det var for ca. 2000 år siden. Prøv i hvert fall og snakke ut. Lykke til videre.

[Gjest brent barn]

Skjønner så absolutt at du ble lei deg. Jeg har selv opplevd utroskap, og det føltes som om hele min verden skulle rase sammen. Mitt råd til deg er å tenke over hva du har, se for deg livet både med og uten ham. En annen ide kan være at du prøver å skrive et brev til han, forklarer at du føler deg såret og hvorfor. Da kan han sette seg ned og tenke over ting,dere kan kanskje da slippe unna all skrikingen og kranglingen som ikke alltid fører noe bra med seg.

Uanset hva du gjør; Lykke til!

[Chloe]

Hei!

Jeg skjønner deg veldig godt!

Og kanskje du kan få ham til å skjønne din smerte ved å si noe om hvordan du opplever dette?

Da tenker jeg spesielt på dette med tiden. For ham er det 9 år siden - for deg er det NÅ!

Det må han skjønne. Argumenter som at det ikke er noe å ta på vei for, fordi det skjedde for lenge siden, er ikke holdbart.

Du fikk nettopp vite det og det er NÅ du skal forholde deg til det.

Han må akseptere at det kun er gammelt nytt for ham. Ikke deg!

Det er dårlig gjort av ham å forlange at du ikke skal bli såret. Han har valgt å fortelle deg noe som han (for å skåne deg) ikke har sagt tidligere.

Han er ferdig med saken, men du har akkurat begynt.

Det er en lang og vond prosess du skal igjennom og han må bare smøre seg med tålmodighet.

Han valgte å involvere deg i dette, og da må han tåle din reaksjon.

Jeg føler med deg. Og hvis du klarer å komme hel ut på andre siden (det kan ta laaang tid)

og bevare forholdet, må jeg si at du er heldig.

Husk, det er et sorg-arbeide du står ovenfor. Minn ham på det, også.

Lykke til!